– Jeg er i innspurten på å fullføre en master jeg for en stund siden innså er særs lite nyttig i arbeidslivet, sier Erik Solheim Pettersen fra Kristiansand.

25-åringen tar en master i engelsk ved Universitetet i Agder etter å ha fullført en bachelor i engelsk samme sted.

– Ideen da jeg startet å utdanne meg var å studere det jeg likte, fordi jeg da kom til å bli kvalifisert til noe som jeg synes var ålreit. Problemet er jo bare at man strengt tatt ikke er kvalifisert til noe som helst med en master i engelsk.

Vanskelig valg

En er litt i villrede og tenker at man må fullføre det man har begynt på, fortsetter han.

– Nå har jeg brukt tre år på en bachelor, så da fikk jeg ta en master da, tenkte jeg. Faglig sett har jeg hatt en super opplevelse, men det fører ikke frem til noe utdanningsmessig, sier Pettersen, som vurderer å ta en doktorgrad etter fullført master.

OM EFFEKTEN AV UTDANNING: Spekter-sjef Anne-Kari Bratten mener mange mastere er overflødige og at arbeidslivsrelevans bør bli et tydeligere kriterium for utvikling og godkjenning av nye studietilbud. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Langt fra alle trenger så høy utdanning

I dag tilbys det nesten 1000 ulike mastergradstilbud – det er dobbelt så mange som for ti år siden, påpeker administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten.

– Resultatet er at mange blir overkvalifisert for de oppgavene de skal utføre i arbeidslivet. Arbeidslivet trenger selvsagt medarbeidere med mastergrad, men langt fra alle trenger så høy utdanning, sier hun.

Hun påpeker at NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, tidligere har stilt spørsmål ved om «en stadig høyere utdannet befolkning alltid samsvarer med samfunnets behov for adekvat arbeidskraft».

– Man trenger ikke være sivilingeniør for å kjøre brøytebil, mens det er avgjørende å ha spisskompetansen fra en mastergrad dersom man skal planlegge veibygging i krevende terreng, sier Bratten.

Hun mener det ikke er mulig å definere konkrete områder i norsk arbeidsliv der en master vil bli overflødig, fordi det vil være behov for både mastere og annen kompetanse i de fleste deler av arbeidslivet.

Men en kan ikke regne med å ha den samme jobben og arbeidsoppgavene livet gjennom etter å ha gjennomført en utdannelse, fortsetter hun.

– Det er vel så viktig å ha kompetanse til å samhandle med andre og jobbe i team, og ha evne til å endre og utvikle kompetansen sin gjennom hele karrièren.

HAR MASTER I HISTORIE: – Studiene lærte meg å ta til meg store mengder kunnskap raskt, sortere det viktige og bli tilpasningsdyktig. I dagens raskt omskiftende arbeidsmarked er det en stor fordel, sier Lars Hasvoll Bakke, som i dag jobber som tekstforfatter. Foto: Monica Strømdahl

– Mange burde aldri vært på universitetet

I boken «Vi med master» holder Lars Hasvoll Bakke på å samle historiene til dem som kræsjlander med virkeligheten etter mastergraden.

Han mener problemet for mange masterutdannede i Norge er at de aller fleste, både studenter og arbeidsgivere, tenker på en mastergrad som en yrkesutdannelse.

– Studerer du filosofi skal du jobbe med filosofi, og tar du en master i biologi må du på død og liv jobbe med biologi, sier Bakke, som selv har en mastergrad i historie.

Selv har han inntrykk av at mange i dag velger høyere utdannelse ikke fordi de har et tydelig ønske om det selv, men fordi det «bare er noe man gjør».

– Så er det mange som surrer rundt på et universitet, uten helt å skjønne hvorfor, som kanskje aldri burde vært der. Så tvinger de seg gjennom studier de egentlig ikke passer til, kommer umotivert ut i et arbeidsmarked de heller ikke passer inn i, og attpåtil ikke finner jobb.

Det kan i beste fall resultere i bortkastet tid og studielån, men det kan også føre til at man føler seg utilstrekkelig og mislykket hvis man ikke klarer å fullføre studiene, sier Bakke.

– Vipps, så har de brukt fem-seks-syv år av de beste årene i livet sitt på å mislykkes i å oppnå et ideal de aldri passet til. De kunne trolig ha funnet en mye mer givende og fremgangsrik karrière helt andre steder enn gjennom akademia.

EVIG STUDENT? Det er både fordeler og ulemper med å ta en mastergrad. Foto: Elise Rønnevig Andersen

Mastergrad eller ikke?

Så tilbake til spørsmålet innledningsvis, bør man ta en mastergrad? Bakke er todelt i svaret.

– Hvis du har lyst til å studere, tror du kan få noe ut av det og mener du har evnene som kreves, så gjør det. Du vil trolig få uttelling for det til slutt, i form av en bedre jobb, bedre lønn og tilpasningsdyktighet når arbeidsmarkedet forandrer seg.

Men hvis du underveis i studiene kjenner at du overhodet ikke passer til dette, finn noe bedre å gjøre med tiden din, råder Bakke.

– Akademisk kunnskap er ikke den eneste verdifulle kunnskapen i verden, og bør ikke være det eneste vi som samfunn anerkjenner som verdifullt og prisverdig.