– Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å bli historiker, men det krever veldig mye – gjerne også en doktorgrad. Samtidig likte jeg å jobbe med ferskvarer.
Hedda Samdahl Weltz (28) startet på en mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo. Parallelt hadde hun deltidsjobb på Meny.
Men da mastergraden var i boks, dukket muligheten som bakeriansvarlig opp.
– Jeg hadde jobbet lenge i butikken, og det var ikke noen hemmelighet at jeg trivdes der, sier Weltz, som takket ja.
Denne saken er en del av vår serie om studievalg. Her kan du lese hva du bør tenke på når du velger utdanning.
Ny retning
Og etter det ble det ikke noe mer historie på 28-åringen.
Arbeidsgiveren så for seg Weltz som fremtidig ferskvaresjef, og dette var en mulighet som fristet.
Men da var det ideelt å ha fagbrev.
– Jeg har generelt stor interesse for mat og råvarer. I Norge er det mye bra kjøtt, og jeg føler en stolthet i det å kunne selge ferske kjøttvarer. Dessuten liker jeg å jobbe med mennesker, ha ansvar og delegere.
Butikkslakter
Nå er Weltz butikkslakterlærling på fulltid og ser for seg en lang fremtid i yrket.
Likevel føler hun ikke masteren i historie er forgjeves.
– Ingen lærdom er bortkastet. Jeg lærte mye – både faglig og om meg selv. Akkurat nå trives jeg best med ferskvarer, men jeg har alltids mulighet til å gå tilbake til historiefaget hvis jeg skulle ombestemme meg.
Heddas arbeidsgiver, butikksjef Jørgen Rønning, sier han i løpet av 20 års fartstid har hatt flere ansatte som har endt opp med å velge yrket de egentlig «bare» skulle ha som deltidsjobb.
– De ser muligheter og hvor morsomt det er å jobbe i butikk. Vanligvis må du ha to år på videregående og to år i lære for å få fagbrev, men har du erfaring fra bransjen, kan læretiden kortes ned, sier han.
Fremtidsyrkene: Disse utdanningene sikrer deg jobb
Fagbrev mer etterspurt enn mastergrad
Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2017 oppgir seks av ti bedrifter at de har behov for personer med yrkesfaglig utdanning. Til sammenligning er det kun 33 prosent av bedriftene som etterspør en mastergrad.
– Mest etterspurt blant NHOs bedrifter er ansatte med fagbrev, særlig innenfor elektro-, bygg- eller industrifag. Men vi ser også at humanistiske fag som historie er relativt lite etterspurt. Studenter med humanistiske fag bruker dessuten mer tid på å komme i relevant jobb, sier avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO, Rune Foshaug.
Han tror Weltz, gjennom å ta en ny utdanning, få flere muligheter i arbeidslivet.
– Vi tror også at hun etter hvert vil få jobber hvor hun vil se at hennes humanistiske bakgrunn kommer til nytte. I et arbeidsliv under stadig omstilling og med jevnlig krav til kompetanseheving vil ferdigheter og evner forbundet med kritisk tenkning, analyse, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid bli stadig viktigere. Her er vi ganske sikre på at Heddas bakgrunn vil være svært nyttig, sier Foshaug.
Holder mulighetene åpne
Forsker Liv Anne Støren ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) understreker at arbeidslivet har behov for høyt utdannede på lik linje som det er behov for folk med fagbrev.
– Men også våre kandidatundersøkelser viser at en del mastere i kategorien «historisk-filosofiske utdanninger» har en vanskelig situasjon som nyutdannet, og vanskeligere enn de fleste andre.
Weltz holder på sin side mulighetene åpne.
– Det er jo litt spesielt å ha utdanning både innenfor kjøtt og historie, men man kan alltids bruke masteren til noe. Hvem vet, kanskje jeg ender opp med å ta flere utdanninger?
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Karrière.