Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Lurer du på noe om trening, kosthold eller helse, kan du sende inn ditt spørsmål nederst i denne saken.
Spørsmål: Hvorfor tar dere ikke innover dere at et lavkarbokosthold er både helsefremmende og reduserer vekt? Jeg er revmatiker og hadde mange tilleggssykdommer, men har levd på lavkarbo i 15 år og har det fint. Jeg er også PT og har erfart at dette kostholdet ikke er videre populært.
Følger dere ikke med på nyere forskning eller tviler dere på folks selvdisiplin? Riktig kosthold er det som er helsefremmende og vektreduserende. Norske kostholdsråd er 70 år gamle! Hva annet ville dere benyttet dere av som er så gammelt?
Jøran Hjelmesæth er overlege og leder på Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst, Sykehuset i Vestfold.
Han er også professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt råd for ernæring.
Jøran Hjelmesæth svarer: Takk for flere gode spørsmål. Dette er det nok flere enn deg som lurer på.
La meg forsøke å svare på spørsmålene hver for seg:
1. «Hvorfor tar dere ikke innover dere at et lavkarbokosthold er både helsefremmende og reduserer vekt?»
La meg først presisere at et lavkarbokosthold ikke er entydig definert. Det er også veldig mange typer kosthold, med ulikt innhold av karbohydrater, som betegnes som lavkarbokosthold. Disse varierer mellom alt fra 5 til 45 prosent karbohydrater. Noen har delt lavkarbodietter opp i tre kategorier. Enkelte dietter starter da på laveste nivå (1) og øker inntaket over tid (2-3):
Streng lavkarbodiett: 20–50 g karbohydrater (80-200 kcal) daglig eller mindre (mindre enn ti prosent av totalt daglig energiinntak).
Moderat lavkarbokost: 130 g karbohydrater daglig eller mindre (mindre enn 26 prosent av totalt daglig energiinntak).
Mild lavkarbokost: Karbohydrater utgjør mindre enn 45 prosent av totalt daglig energiinntak.
Forskjellige typer lavkarbodietter kan ha en gunstig effekt på vekten. Men alle kan ha en helseskadelig effekt dersom man øker inntaket av mettet fett. Det øker det skadelige kolesterolet i blodet (LDL), og det gir økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Til sammenlikning anbefaler Helsedirektoratet friske kvinner og menn et variert kosthold. Her er noen stikkord:
Mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk.
Begrensede mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Den største andelen karbohydrater bør komme fra fiberrike matvarer. Eksempler på dette er grove kornvarer, grønnsaker, poteter, frukt og bær.
Et slikt variert kosthold har dokumentert forebyggende effekt på fremtidig kronisk ikke-smittsom sykdom, som diabetes og hjerte- karsykdom.
2. «Følger dere ikke med på nyere forskning eller tviler dere på folks selvdisiplin?»
Vi som jobber med behandling av fedme, følger med så godt vi kan. Flere av oss forsker også selv på fedme. Det er masse spennende nyere forskning i dette feltet. Men det er sjelden det kommer revolusjonerende nyheter, heller ikke på effekten av forskjellige lavkarbodietter.
Det er vist at varianter av lavkarbodietter kan ha en noe sterkere effekt på kortsiktig vektreduksjon enn andre dietter. Men på lengre sikt er det ingen vesentlige forskjeller. Langsiktig vektreduksjon handler i liten grad om selvdisiplin. Det er en myte som fører til mye stigmatisering av dem som sliter med fedme og fedmerelaterte følgesykdommer.
De viktigste årsakene til at det er vanskelig å opprettholde vektreduksjon over tid, er:
Økende sult, lavere metthetsfølelse, og god mat smaker enda bedre.
Gammel (u)vane er vond å vende.
Lavere forbrenning på grunn av lavere vekt og spareblusseffekt.
Fedmedisponerende omgivelser som oppmuntrer til økt kaloriinntak og redusert fysisk aktivitet.
3. «Norske kostholdsråd er 70 år gamle! Hva annet ville dere benyttet dere av som er så gammelt?»
Du kan ha rett i at mange av de norske kostrådene har tålt tidens tann. Slik er det også ellers i verden, og norske kostråd er i stor grad sammenfallende med andre nordiske og internasjonale kostråd (eksempelvis USA). Rådene revideres med jevne mellomrom, og den siste store revisjonen var i 2011.
Disse kostrådene er basert på oversiktsartikler fra mange års forskning. Det er ikke blitt publisert overbevisende forskning siden, som motbeviser hovedinnholdet. Men det pågår et stort arbeid som skal føre til nye nordiske ernæringsanbefalinger i 2022. Jeg ser frem til disse.
Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Du kan stille ditt spørsmål under her.
Her kan du lese mer om våre eksperter:
Yngvar Andersen
Personlig trener. Mest kjent fra treningsprogrammet NRK Puls. Er nå gründer av Naardic.
God på motivasjon, hjemmetrening, trene med egen kropp.
Melina Magulas
Har en master i idrettsfysiologi og biomekanikk fra Norges idrettshøgskole (NIH). Er nå doktorgradsstipendiat i fysisk aktivitet ved NIH. Jobber som foreleser ved Akademiet for Personlig trening og er tilknyttet Magnat Center som performance coach og fysiolog. Driver podkasten Prestasjonsprat med ektemannen Eirik Myhr Nossum, landslagstrener i langrenn for herrer allround.
Erik Arnesen
Har master i samfunnsernæring. Er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Driver bloggen Sunn skepsis. Er med i Nasjonalt råd for ernæring.
Mari Eskerud
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog. Jobber som produktsjef innen medisinsk ernæring for Nestlé Health Science. Har podkasten Matmyter. Er aktiv på Instagram under @mari.eskerud.ernaering
Jøran Hjelmesæth
Overlege og leder på Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst, Sykehuset i Vestfold. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt råd for ernæring.
Samira Lekhal
Har studert medisin og psykologi, er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Jobber som overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst. Er grunnlegger av GreeNudge, som jobber med å fremme helse og bærekraft. Aktiv på Instagram under @spislevnyt.
NB: Rådene ekspertene gir baseres på informasjonen innsender har oppgitt. Vi kan derfor ikke garantere at de passer hele helsesituasjonen til innsender. Det kan derfor være lurt å også ta kontakt med lege eller annet helsepersonell.