– Et resultat er at elevene våre svetter mye mindre i kroppsøvingstimene enn før, sier Geir Kåre Rykhus, kroppsøvingslærer på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG).
Med 25 års erfaring er han slett ikke bare begeistret for rammene den nye læreplanen gir. I fjor høst startet innføringen av den på barne-, ungdoms- og videregående skoler. Fortsatt gjenstår 10. klasse, samt 2. og 3. trinn på videregående.
– Bort fra idrett og prestasjoner
Fortsatt er det overordnede målet «å stimulere til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger». Men verktøyene har endret seg.
I en e-post beskriver Reidun Aarre Matthiessen ved Utdanningsdirektoratet faget etter omleggingen slik:
– Den nye læreplanen vektlegger ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving i større grad enn tidligere. Faget dreier fra idrett og prestasjoner, til mer varierte aktiviteter. Idrettsaktiviteter er fortsatt en del av faget, sammen med lek, friluftsliv, dans, svømming og andre bevegelsesaktiviteter, skriver Matthiessen, og fortsetter:
– Elevene skal oppleve et mer variert fag. De skal utforske egen identitet og selvbilde og forstå og tenke kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.
Dans og spikeball
Timene til Rykhus ser nå annerledes ut enn før.
– Siden skolen startet i fjor høst, har vi ikke vært borti en eneste av de tradisjonelle idrettene, bortsett fra orientering og innebandy. Derimot har vi brukt mye tid på dans og spikeball, et lagspill som vi tidligere ikke har brukt i undervisning på KKG, sier Rykhus.
«Å skape dans» står på planen hans når vi besøker timen han har i en 1. klasse på videregående. Tre og tre elever går sammen og skal forberede en dans de senere skal vise frem. Aktiviteten er lav. En elev som har glemt treningstøy, deltar uten problemer i sivile klær.
Eva Peters (16) savner kroppsøvingstimene slik de var.
– Slik timene er lagt opp nå, blir jeg demotivert. Når vi har så mange teorifag fra før, føler for å kunne gjøre noe praktisk i gymmen. I stedet er det blitt enda mer teori, sier Peters og legger til:
– Når vi skal ha teori om hvorfor en lek er bedre enn en annen, så blir det kjipt.
– Ingen link til idretten
Klassevenninne Camilla Colbjørnsen (16) derimot, ser fortsatt frem til å ha kroppsøving.
– Jeg liker at det er innført mer kreativ tenkning og at vi må bruke hodet mer. Samtidig daler motivasjonen litt når vi i dag starter på en ny fireukers periode med dans. Vi har allerede hatt fire uker dans i fjor høst, sier Colbjørnsen.
– Det er gøy med det kreative, men det blir litt kjedelig i lengden, tilføyer klassevenninne Leemar Working (16).
Vegard Witzøe er avdelingsleder ved idrettsfag og kroppsøving på KKG. Han stusser på veien kroppsøvingsfaget har tatt og rister på hodet når han ser den labre aktiviteten.
– De fleste klassiske idrettsaktiviteter, for eksempel fotball og basketball, som gjennomføres med god organisering, skaper høyere aktivitetsnivå, mener Witzøe.
Han reagerer særlig på at ordet «idrett» ikke er nevnt i de nye kompetansemålene til læreplanen.
– Før ble elevene presentert for ulike idretter, som de kunne finne igjen blant idrettsklubbene i lokalmiljøet. Nå er det ikke lenger noen direkte link. Jeg tror at vi over tid får en dårligere arena å gjøre folk fysisk aktive på, sier Witzøe.
– Ikke ment å trimme elevene
Førsteamanuensis Erik Aasland har skrevet doktorgrad om kroppsøvingsfaget. Han forsvarer endringene.
– Jeg synes den nye læreplanen tydeliggjør kroppsøving som læringsfag, der elevene skal utvikle allsidig motorisk kompetanse. Hvilke aktiviteter som brukes er mindre viktig. Det avgjørende er hvordan aktivitetene brukes pedagogisk for å jobbe med kompetansemålene, sier Aasland.
Han mener forskning viser at man ikke har lykkes med å skape et inkluderende læringsfag, som stimulerer til livslang bevegelsesglede for alle elever.
– Forskning viser heller det motsatte. At elever med bakgrunn fra organisert idrett favoriseres i et idrettspreget kroppsøvingsfag. Dessuten oppgir 8–12 prosent av elevene at de misliker faget, sier Aasland.
– Men elever rapporterer nå at timene blir kjedelige, og at de savner å svette?
– Elevene forbinder nok «gym» med svetting og moro. Men i likhet med andre skolefag vil ikke alle elever til enhver tid like alle aktiviteter i undervisningen. Kroppsøvingsfaget har heller ikke noe ansvar for å «trimme» elevene. Elevene skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bli fysisk aktive hele livet ut, sier Aasland.
Undervisningsdepartementet tror den nye læreplanen i større grad vil fremme folkehelsen enn den gamle.
– Den vektlegger at elevene skal lære kunnskaper og ferdigheter gjennom ulike aktiviteter. Vi mener det er grunn til å tro at den vil bidra til målet om å fremme en aktiv livsstil for alle elevene, skriver Matthiessen.