Ikke rart at folk forelsker seg i Sintra. Det samme gjaldt meg, flere måneder før jeg først ankom. Et mer appellerende googlesøk har knapt blitt foretatt, i det fantasien ble næret med bilder av uvirkelige slott, mystiske skoger og det ofte resirkulerte – men merkelig tiltalende – kallenavnet «Disneyland for voksne».
Også en ung Lord Byron, som ankom det irrgrønne landskapet for 200 år siden og skrev en tekst full av utropstegn.
«Lo! Sintra´s glorious Eden intervenes in variegated maze of mount and glen.»
Men skulle man tro Airbnb-verten min i Lisboa nådde regionen smertepunktet for flere år siden.
– Nå er det skulder til skulder, sa han i det jeg satte kurs mot togstasjonen en kjølig morgen sent i oktober.
– Men om du absolutt må er nok dette den beste årstiden å besøke på.
Men hvorfor har Sintra eksplodert som reisemål? Jo, det var det flere grunner til, mente han. At regionen kan nås fra hovedstaden på drøye 50 minutter hjelper så klart.
Likevel, hadde Sintra vært en flere timer lang reise med buss og tog og firehjulstrekker ville både landsbyen og områdene rundt fremdeles vært en betydelig portugisisk destinasjon.
José Maria de Eça de Queirós, en av Portugals største litterære skikkelser, satt best ord på den egentlige årsaken til Sintras popularitet allerede i 1888.
– Alt i Sintra er guddommelig, skrev han.
– Det er ikke et hjørne som ikke er et dikt i seg selv.
De fem fineste strendene langs Algarvekysten
«Et Disneyland for voksne»
I det jeg får mine første glimt av det UNESCO-vernede Pena-palasset, som glimter høyt over landsbyen med sine gylne og kirsebærfargede kupler, slår det meg plutselig at jeg har glemt et grunnleggende spørsmål.
Hvordan kommer man seg egentlig rundt i Sintra? Rimelige busser kjører turister fra togstasjonen til de største attraksjonene, ja, men vil man se området utenfor den typiske sjekklisten er det avgjørende å ordne egen transport.
Løsningen kommer i form av João Varanda, som tar avbrekk fra geologistudiene for å vise reisende en annen side av barndomshjemmet.
– Jeg prøver å få frem at Sintra har mer å by på enn bare slottene, sier han.
Kommer du deg utover til skogene og langs kysten ser du en del av Portugal veldig få har opplevd.
Disse delene inkluderer varierte turstier i skog og fjell, postkortperfekte småbyer og en langstrakt kystlinje med noen av Europas beste surfestrender.
Det er likevel landsbyen og omkransende slottene ni av ti Sintra-besøkende kommer for: fra det mektige Pena-palasset til de eldgamle mauriske murene til det mildt sagt surrealistiske Quinta da Regaleira. Særlig sistnevnte er verdt en dagstur fra hovedstaden i seg selv.
Hvordan reiser vi i 2018? Dette er de heteste trendene nå.
Den brasilianske kaffe-baronen, entomologen og frimureren Carvalho Monteiro ble ikke kalt «Moneybags Monteiro» på grunn av hans enkle og edruelige levesett, og den gigantiske eiendommen hans utgjør trolig en av de mest uvanlige boligprosjektene på denne siden av Atlanterhavet.
Et «Disneyland for voksne», tenker jeg mens vi navigerer de flere hundre meterne med hemmelige tunneler og passasjer og kunstige fossefall som går på kryss og tvers under eiendommen. Det er lett å se hvor kallenavnet kommer fra.
– Mye av det er bygd for å se ut som noe det ikke er, forteller João.
– Her ser du hva som skjer når store personligheter og et ubegrenset budsjett får utfylle hverandre.
En uoppdaget kystlinje
Etter flere timer med slottsbesøk kjennes det godt å si seg ferdig med eksentriske aristokrater og returnere til virkeligheten.
Vi vender Land Roveren vestover, følger trikkelinjen som fraktet ferierende adel fra sentrum til kysten i sommersesongen, forbi små landsbyer og vingårder, til lukten av saltvann kiler i neseborene.
Dette er landskapet João snakket om, med bølgende klipper og ensomme strender så langt øyet kan se.
Til tross for hvert av disse stoppestedene, derimot, er det kun en prosentandel av Sintras kystlinje som mottar mer enn en håndfull besøkende hver dag. Her ute på Cabo da Roca, markert av et monument og en solnedgang så fargerik at den virker nærmest photoshoppet, finner man Europas vestligste punkt.
Og vil du forevige øyeblikket er det en egen souvenirbutikk som selger individuelle diplomer for 10 euro pr. hode.
– De måtte nylig gå til innkjøp av en ny trykker, og det var viktig at den kunne produsere kinesiske tegn, forteller João, mens en strøm av turbusser kjemper om ledig parkeringsplass.
Akkurat som det ekte Disneyland – slår det meg – er Sintra fargerikt, folksomt og til tider uvirkelig, men også gjennomgående magisk. Særlig om du planlegger besøket ditt utenom høysesongen.