Du husker kanskje reisebokhandelen der Matthew Tucker (Hugh Grant) møtte Anna Scott (Julia Roberts) for første gang? Det var aldri en reisebokhandel, men en antikkforretning og deretter et møbelutsalg.

Den blå døren som var inngangen til Tuckers leilighet, du vet, den han delte med den noe udelikate leieboeren Spike (Rhys Ifans), var heller ikke inngangsdøren til en sliten hybel. Det var inngangspartiet til regissørens egen bolig.

Men selv om få av landemerkene som ble brukt i filmen Notting Hill var det de ga seg ut for å være, skjedde det noe med området da filmen kom ut i 1999.

ESTETISKE FASADER: Du skjønner du er i Notting Hill når gatehjørnene snakker til deg. Foto: Vibeke Montero
BORN AND BRED: Karen Stott er oppvokst i Notting Hill, og nå driver hun butikken Karen Vintage Boutique i Portobello Road. Foto: Vibeke Montero

Nabolag med sjel

– Filmen gjorde Notting Hill internasjonalt kjent. Vi gikk fra arbeiderstrøk til turistattraksjon, forteller Karen Stott.

Hun er selv oppvokst her, og driver «Karen Vintage Boutique» i Portobello Road nummer 293. Det skinner i gullpaljetter og fjærboaer, og på kundelisten har hun kjendiser som Paloma Faith, Rihanna og Rita Ora.

– Det er selvsagt gøy at kjendisene liker den eksentriske stilen min, men det som gjør meg ekstra glad er hvordan kvinnene i nabolaget kommer innom når de skal pynte seg. De kommer inn døren med litt slunken holdning, og går ut igjen ti centimeter høyere. Alle trenger litt glam og glitter i livet sitt, sier hun.

Grunnen til at Karen forblir i området, til tross for at leieprisene har steget radikalt de siste årene, er den tydelige nabolagssjelen som turistene ikke har klart å vanne ut.

– Vi heier på hverandre, hjelper hverandre og er på hils med naboene våre. Det er ikke lenger vanlig i indre London, sier hun.

Skuespilleren Julia Roberts på premieren av filmen Notting Hill i april 1999. Foto: DAVE THOMSON / AP

En smak av Karibia

Men selv om filmen Notting Hill gjorde området verdenskjent, så har hovedåren Portobello Road vært kjent lenge før filmen. Bebyggelsen er lav og pastellfarget, og slitne bygninger lener seg som pensjonister med artroseknær mot nyrestaurerte fasader.

De hvisker historier om fargerike og bohemske beboere, i mange år var Notting Hill første stopp for immigranter fra Karibia. Jerome fra Trinidad er en av dem. Jeg hører han lenge før jeg ser ham, og lyden av instrumentet hans sender signaler til hoftene.

– Dette er en «steelpan», forklarer han på karibisk engelsk, og tryller frem en ru tolkning av Bob Marleys «No woman, no cry».

Konserten finner sted over det offentlige toalettet som skjuler seg under bakken i gatekrysset Portobello Road og Talbot Road. Når Jerome er ferdigspilt kommer det nye musikanter og inntar musikkhjørnet.

LYDEN AV NOTTING HILL: Jerome fra Trinidad spiller på det karibiske rytmeinstrumentet «steelpan». Notting Hill ble opprinnelig bebodd av immigranter fra Karibia. Foto: Vibeke Montero

De gode historiene

Lyden av Notting Hill er like forførende som smakene og duftene. På lørdager er det markedsstemning i hele gaten, akkurat som når Hugh Grant vandrer nedover Portobello Road i en årstidskavalkade i et forsøk på å komme over kjærligheten hans til Julia Roberts.

Det var, som vi vet, et halvhjertet forsøk, men det ga oss et innblikk i hvor vibrerende denne gaten er hele året gjennom. Det trylles frem spansk, safrangul paella og karibisk jambalaya i store panner. I en bod selges det putetrekk med Winston Churchill, og ved siden av selges det flosshatter fra en svunnen tid og analoge kameraer.

Lydbildet er en evig summing av pruting og prating. Selgerne i Portobello Road Market har kunnskap om alt fra knapper i løsvekt til militæreffekter fra 2. verdenskrig, og kundene deres vil gjerne ha med seg de gode historiene på kjøpet.

Antikvitetsarkadene som kun åpner på lørdager skjuler skatter og kupp du garantert ikke finner andre steder.

Gin i fire etasjer

En annen som har bidratt til å bevare Notting Hills relevans, er Kit Kitchener. Han er entreprenøren bak «The Distillery», som er en av Englands beste ginbarer. Hadde Notting Hill-filmen blitt spilt inn i dag, hadde Julia Roberts og Hugh Grant garantert dratt hit på en romantisk date og endt opp i et av de tre hotellrommene i tredje etasje.

– Jeg elsker dette området. Det gir meg energi, og det er her vi hører hjemme, sier Kit.

ENTREPRENØR: Kit Kitchener er den kreative drivkraften bak «The Distillery», et ekte ginpalass. Foto: Vibeke Montero
GIN O'CLOCK: På The Distillery er det alltid «gin o'clock», og i kjelleren har baren sitt eget destilleri. Foto: Vibeke Montero

Over fire etasjer byr teamet hans på unike ginopplevelser. Du kan stikke innom for en klassisk «Portobello gin» i baren i første etasje, og blir du sulten, går du opp en trapp.

Restauranten «GinTonica» ligger i andre etasje, og menyen er et nikk til Spania der trenden med å servere gin i store ballongglass startet. Vil du gå dypere til verks, kan du delta på en tre timers fordypning i ginens verden på «The Ginstitute» i kjelleren. Blant destilleringsapparat (de brygger selvsagt sin egen gin) og krukker med smakstilsetninger som asparges, koriander og lakris, lærer du å sette sammen en harmonisk gin som er spesialdesignet dine smaksløker.

Flasken får du med deg hjem, og vil du bestille mer av samme sort senere, oppgir du bare varenummeret som hver nye ginblanding får. Men hva er Kits egen favoritt?

– Det må være smørgin. En Portobello gin som redestilleres med engelsk, saltet smør og deretter tilsatt sukker. Den må dere prøve! sier gineksperten.

THE GINSTITUTE: I denne bygningen midt i Portobello Road venter ikke mindre enn fire etasjer med ginopplevelser! Foto: Vibeke Montero

London – bit for bit

Storbyer er spennende reisemål, men tiden der man tok hele storbyen i ett jafs er forbi. Det er uansett et umulig prosjekt. Å fordype seg i ett område av gangen gir mer valuta for feriepengene, og i tillegg risikerer du å innlede et kjærlighetsforhold til en bydel som ikke lar seg overse.

La oss kalle det Notting Hill-effekten.

KONSERTHJØRNET: Lyden fra et offentlig toalett blir ikke bedre enn når gatemusikanter som Francesco Nasone byr på vakre toner til de forbipasserende. Foto: Spencer Montero

Fire opplevelser du ikke må gå glipp av i Notting Hill

Londons beste marked

Den beste markedsdagen i Portobello Road er lørdag, når antikvitetsarkadene er åpne. De åpner klokken 09 og stenger cirka klokken 18.

Er du ute etter vintage klær er fredag en bra dag i området Portobello Green og North Portobello.

Den lokale pulsen er aller best i området Westway til Golbourne Road. Her kan du gjøre vintagekupp som Gucci-solbriller og Vivienne Westwood-sko.

Ginstitute

Har du lyst til å lære mer om gin, og til å lage din egen ginblanding? Meld deg på en Ginstitute-opplevelse. Det koster 120 pund for tre timer, og inkluderer fire drinker underveis og du får med deg to flasker gin hjem. www.theginstitute.com

Londons første cupcake

Da Tarek Malouf åpnet The Hummingbird Bakery i 2004, startet han en overveldende baketrend i hele Europa. Han introduserte klassikeren red hvelvet cupcake, og siden har bakeriet i 133 Portobello Road vært en av hovedstadens mest populære bakerier.

ENGLANDS ELDSTE KINO: Electric cinema åpnet dørene for første gang i 1911, og er en av Englands eldste kinoer. I dag er det en stor filmopplevelse å lene seg bakover i de vakre fløyelsstolene og hvile blikket på lerretet. Foto: Vibeke Montero

Electric Cinema

En av Londons eldste kinoer, og et vakkert sted å lene seg bakover i loungestemning og nyte en god film. Husk å bestille billett i forkant. www.electriccinema.co.uk/portobello

EKSKLUSIV KINO: Electric Cinema har snurret film i over hundre år. I dag har salen egen bar, og på første rad kan du installere deg i liggesofaer med popcorn. Foto: Electric Cinema