En solskinnsdag i St. Nicholas Park: Latter strømmer fra en nærliggende lekeplass. Kirkeklokker kaller inn til gospel og søndagsmesse. Et ungt par kliner på gresset foran City College of New York, som tårner over vestsiden av Harlem som verdens største pepperkakehus.

Harlem-beboer Ryan Council gir omvisninger i nabolaget, og sier endringene i bydelen er bittersøt. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– For 20 år siden kunne vi ikke ha stått her, sier guide og Harlem-beboer Ryan Council.

– Det var kriminaliteten i disse nabolagene som bidro til at New York fikk kallenavnet «Fear City» på 70-tallet.

På en dag som denne er det vanskelig å se for seg bydelen som annet enn ren, velstående, rolig og trygg. Men i flere tiår var virkeligheten det diametralt motsatte. Dette er det samme Harlem som taxisjåfører unngikk, der boligbranner var dagligdags og en av de ledende dødsårsakene blant mannlige beboere var mord.

«Harlem is the capital of every getto town», sang soulartisten Bobby Womack i låten Across 110th street, men det var en annen tid, et annet New York.

Harlem har vært et av de viktigste nervesentrene i USA for afroamerikansk kultur de siste 100 årene. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
For bare 30 år siden ble de utkjørte skallene av Harlems ikoniske brownstone-hus solgt for så lavt som en dollar. Nå er de pusset opp og verdt flere titalls millioner. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Boligruinene som før ble «gitt bort» for en dollar, er nå pusset opp og verdt millioner. Det er ingen tvil, sier Ryan.

– Harlem har gjennomgått et enormt skifte.

Den mektige Cathedral of Saint John the Divine ligger bare et steinkast fra Harlem, rett ved nordvestre hjørne av Central Park. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
Harlems arkitektur nevnes sjeldent som et trekkplaster, men her ligger skjønne bygårder som perler på en snor. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

400 år med endringer

Endring derimot, er på ingen måte et nytt fenomen for bydelen. Siden Harlem ble grunnlagt som en nederlandsk landsby på midten av 1600-tallet, har folkegrupper og velstand kommet og gått. Men det var Harlems «renessanse» – drevet frem av den afroamerikanske majoriteten – som for alvor definerte nabolaget i moderne historie.

I årene mellom 1920 og slutten av 30-tallet eksploderte kreativiteten i disse gatene, som var hjem til intellektuelle og kunstneriske storheter som Louis Armstrong, Duke Ellington, Marcus Garvey og Josephine Baker (for å nevne bare et lite knippe).

Du trenger ikke gå langt for å stagge koffeinsuget i Harlem. Her fra The Monkey Cup på Amsterdam Avenue. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– I Harlem feirer vi en kulturell fortid, men nåtiden er fokusert på service og nytelse, sier Ryan.

– Når sant skal sies har ikke bydelen vært seg selv siden 60-tallet, da halve befolkningen ble sendt til Vietnam og problemene med narkotika og kriminalitet begynte for alvor.

Overgangen til et tryggere, mer renvasket (og ikke minst dyrere) Harlem forblir en av bydelens største samtaleemner, men for Ryans del er det en konsekvens av endringene som veier tyngre enn alle andre.

– At man kan bevege seg rundt eller la ungene leke i gaten uten å sette livet på spill, er et tegn på at ting blir bedre. For meg kommer alt annet i andre rekke, sier han.

Hadde du dratt 30 år tilbake i tid og fortalt Harlems innbyggere at fremtiden lå i vinbarer og franske bakerier, hadde du nok fått mange hevede øyenbryn i svar. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
Leia i Vest-Harlem har gått opp dramatisk siden området ble hipt og ettertraktet. Rart å tenke på, at dette var kjent som en av New Yorks farligste nabolag for bare få tiår siden. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

En bittersøt overgang

Denne tryggheten førte blant annet til en eksplosjon av besøkende, som trakk nordover fra Central Park på leting etter en mer intim og historisk New York-opplevelse.

Pengene strømmet inn, og i disse dager er Harlem like berømt for cocktail og ramen-barer som for de tradisjonelle soul-food restaurantene.

Uansett hvem som kommer til å definere Harlem i fremtiden, gjenstår å se. Men mye tyder på at det er det «nye» Harlem som kommer til å vinne den kampen.

Etter lunsj vandrer jeg rundt på utkikk etter det «gamle» Harlem, og jeg trenger ikke lete lenge. Utenfor The Abyssinian Baptist Church venter oppstasede kirkegjengere i langstrakt kø. På jazzklubben Paris Blues – drevet på samme hjørne av samme eier siden 1968 – har den første av dagens tre livekonserter startet. To dører nedenfor slår naboer av en prat på trammen i solskinnet.

Jeg lurer på hvordan det vil se ut neste gang jeg kommer tilbake hit. Selv Ryan turte ikke å gi et endelig svar.

– Overgangen mellom gammelt og nytt er bittersøt, og den veldig kompleks. Jeg skjønner uansett at folk ønsker å komme hit nå. Vi vil jo alle være en del av det som er hipt og spennende.

En miniguide til Harlem

Cafe og restaurantlivet blir en større og større del av Harlems gatebilde. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Hvor spiser du?

Harlems matkultur rettferdiggjør et besøk i seg selv, særlig nå som tilbudet er blitt kraftig utvidet fra det tradisjonelle repertoaret. Ikke at det tradisjonelle er å kimse av.

Soul-food på institusjoner som Sylvia’s og Amy Ruth’s er som balsam for sjelen, dog i mindre grad for hjerteklaffene. Ramen og østers-baren ROKC skinner lyst på hipster-himmelen, mens uformelle Barawine frister med fransk meny, milelang vinliste og jazz på søndager.

Mye spennende har skjedd på matscenen i Harlem de siste årene, men du gjør aldri et dårlig valg i å prøve deg på god, gammeldags (og kaloripakket) soul mat. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Sjekk også ut noen av Harlems afrikanske alternativer, som etiopiske Zoma, senegalesiske Pikine og byens kanskje eneste somaliske alternativ, Safari.

For en søt avslutning, stikk innom Lee Lee's Baked Goods, hvor eieren Alvin Lee Smalls har spesialisert seg på det jødiske bakverket rugelach i 48 år under slagordet «Rugelach by a brother». Versjonen med aprikos er til å dåne av.

Hvor drikker du?

I likhet med restaurantscenen har utelivet i Harlem eksplodert de siste årene. Cocktailbaren 67 Orange Street står ofte på pallen som en av bydelens beste, skulder til skulder med The Honeywell, som pisker opp stemningen med funky spillelister og 70-talls interiør.

Er øl foretrukket, vil nyankomne Harlem Hops treffe deg midt i hjertet, og for vin er italiensk-spanske Vinatería et godt valg.

Paris Blues er en av de gamle jazzbulene i Harlem som fortsatt holder koken, med live musikk syv dager i uken. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
The Apollo Theatre har en helt spesiell plass i afroamerikansk musikkhistorie. Det var her artister som Billie Holiday, Jimi Hendrix, Marvin Gaye, Aretha Franklin og Lauryn Hill fikk sine gjennombrudd – for å nevne noen. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Hvor lytter du?

Harlem vil kanskje aldri bli like svingende som det var på 20- og 30-tallet, men det finnes fremdeles steder som holder jazz og live-tradisjonen gående. Institusjonen Apollo Theater – hvor legender som James Brown, Billie Holiday, Marvin Gaye og Lauryn Hill (for å nevne noen veldig få) startet sine karrierer – holder fortsatt koken på 253 West 125th Street.

The Paris Blues, drevet siden 1968 av 81 år gamle Samuel Hargress Jr, har daglige show. Det samme gjelder world-musikkbaren Shrine, inspirert av Fela Kutis klubb med samme navn i Lagos, Nigeria.

For å se jazz bli fremført på be-bopens fødested, reserver bord på Mintons Playhouse på 118th street. Vil du lære mer om sjangerens historie i bydelen gir National Jazz Museum på 58 West 129th Street en god innføring.

Harlem har fremdeles flere karakteristiske og usminkede musikkbarer. Her fra Paris Blues. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
Den velrenommerte musikkbaren Shrine holder daglige konserter, og er inspirert av Fela Kutis klubb med samme navn i Lagos, Nigeria Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Reisen dit og overnatting

Du kan fly direkte til New York året rundt fra Norge med Norwegian eller SAS. Etter ankomst er Harlem enkel å nå med T-bane.

Overnatting:

Harlem mangler utvalget av hoteller du finner lenger sør på Manhattan, men dette vil trolig endre seg i nærmeste fremtid. Her er et par gode alternativer.

255 West Guesthouse – Fire rom med høy standard i en klassisk bygning. God beliggenhet, med kort vei til Harlems mest berømte landemerker.

Aloft Harlem – Tre stjerners hotell med god beliggenhet og forglemmelige rom. Har egen bar med live musikk.

Malcolm X Boulevard – også kjent som Lenox Avenue – er hovedåren for trafikk i Harlem. Den ble beskrevet som bydelens «hjerteslag» av poeten Langston Hughes. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
City College of New York troner over Harlem fra Hamilton Heights. Universitetet er ofte spøkefullt referert til som «proletariatets Harvard». Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
Halve opplevelsen av et besøk til Harlem handler om å ta seg tid, vandre vilkårlig fra nabolag til nabolag og kjenne på stemningen. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
Den mektige Cathedral of Saint John the Divine ligger bare et steinkast fra Harlem, rett ved nordvestre hjørne av Central Park. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
Harlems fortid er preget både av enorm kreativitet og dyp tragedie. Hvordan fremtiden ser ut er en pågående debatt, men det er ingen tvil om at ting i disse dager endrer seg raskt for det historiske nabolaget. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland