Vårblomstene har så vidt rukket å stikke hodet opp av bakken. Gresset er irrgrønt, og enger og gamle steingjerder bukter seg mykt gjennom landskapet.
Vi er i Vestre Gøtaland i Sverige, i ett av Nordens rikeste kulturhistoriske områder.
Mellom de tre byene Skara, Fallkøping og Skøvde ligger innsjøen Hornborgasjøen, men sitt mangfoldige fugle- og dyreliv.
Men i bygdene rundt lever gamle sagn, kulturhistoriske skatter og nåtidens bønder og kunstnere side om side.
I Falbygden, som området kalles, har det vært jordbruk i 6000 år, og bygda er kjent for sine mange fortidsminner og godt bevarte kulturlandskap.
Det er som å tre inn i en verden med verdier man trodde var tapt for alltid, så uberørt som det er av inngrep. Det gir en rik opplevelse, samtidig som det er vemodig å tenke på at etterkrigstidens generasjoner har utslettet så mange andre tilsvarende landskap, ikke minst her i Norge.
Sveriges største øy har flest soltimer om sommeren
Så er da også de menneskene vi treffer her usedvanlig bevisste på hva de har av verdier å verne om. I denne kulturbygden lever mennesker fortsatt på urgamle bostedsplasser, der historien kan oppleves lagvis.
Gravfelt, klosterruiner, middelalderkirker og torp; dette landskapet har synlige tegn fra sin flere tusenårige historie.
Her er ingen prangende hoteller eller hyttekomplekser. Gamle løvtrær og steingjerder får stå.
Det er «mulens marker» som råder her, dette fine uttrykket som svenskene har satt på tradisjonsrike beiteområder der kyr og sauer holder vegetasjonene nede. Slik bevares landskapet åpent.
Her spiser du godt i Göteborg
Myteomspunnet gravfelt
Omtrent samtidig med at pyramidene i Egypt ble bygget, begynte menneskene å oppføre gravmonumenter på Ekornavallen. På dette åpne og vakre området finnes fortidsminner fra både steinalder, bronsealder og jernalder.
Gravfeltet med sin lange historie er en mektig og myteomspunnet plass. Å vandre på denne hellige grunnen en vårdag i mai gir rom for undring og ettertanke. Hva tenkte de, våre forfedre, da de reiste disse massive steinsettingene?
Det har menneskene undret på siden, og stedet er myteomspunnet.
Det største gravkammeret, Girommen, bygget av flere tonn tunge steinblokker, betyr trolig «Jettekvinnens ovn». Etter gammel folketro, trodde man at gravene var bygget av jetter, og at dette var store bakerovner.
I Arns rike
Videre nordover kjører vi inn i Arns rike. Mange vil ha stiftet bekjentskap med dette landskapet gjennom Jan Guillous bøker, og filmene om romanpersonen Arn Magnusson.
Tett på den lille byen Varnhem ligger den godt bevarte middelalderkirken og klosterruinene med den imponerende historien.
Birger Jarl, den store svenske herskeren og strategen fra 1200- tallet, og grunnlegger av Stockholm by, ligger begravet her sammen med tidligere mektige konger.
Den som lurer på hvordan Birger Jarl så ut, kan kaste et blikk opp mot klosterkirkens nordvestlige hvelving. Et mannsportrett hugget i stein kaster sitt strenge blikk utover kirkerommet. Dette portrettet regnes som den første kunstneriske avbildingen av en levende person i Sverige.
Hos Broddetorpar’n
– Välkomna! Hvad bra at ni hittade frem!
Vi blir møtt av et varmt smil og håndtrykk av billedkunstneren Leiif Holgerson, som driver Ateljè Broddetorpar’n.
Siden vi er utenom sesongen, står det ikke noe skilt oppe ved veien. Holgerson har ikke åpent hele året, men begrenser seg til visse helger i forbindelse med utstillinger. Sammen med sin kone har han renovert det vakkert beliggende huset på Hornborgasjøens østside.
Da vi trer inn i Broddetorpar’ns rike, åpner det seg en verden som arter seg som en gedigen godtebutikk for alle elskere av gamle kolonialemballasjer! Her er det bygget opp det som for oss fortoner seg som et helt autentisk miljø fra en gammel landhandel med esker, skilt, blikkbokser, skuffer, kurver og alt av tenkelig tilbehør og salgsartikler fra en landhandel for 70–80 år tilbake.
– Jeg har samlet siden jeg var 16 år gammel, svarer Holgerson da vi spør hvordan det er mulig å få tak i alle disse for lengst utgåtte klenodiene.
I tillegg til landhandleriet, har Holgerson opparbeidet seg en stor samling av gamle instrumenter. Hans trekkspillsamling er i særklasse: 170 «dragspel», alle i spillbar stand.
Vel inne i atelieret, der vårlyset flommer inn og reflekteres gjennom gamle flasker i blå og grønne nyanser på rekke og rad, får vi innsyn i kunstnerens store produksjon av akvareller.
Naturen er alltid til stede i hans bilder, enten det dreier seg om illustrasjoner til sagn og myter eller naturalistiske motiv fra landskapet rundt Hornborgasjøen.
Fuglelivet i Hornborgasjøen
Men aller mest kjent er området for sine tusenvis av traner som hver vår ankommer fra sydlige breddegrader, og som spiser seg opp noen dager på sin vei videre nordover mot hekkeplassene.
Det hele begynte med at enkelte traner spiste poteter som bøndene ikke hadde fått høstet inn før vinteren kom. Nå legges det hver natt i sesongen ut fôr til tranene, og området er blitt en stor attraksjon for fugletittere fra hele Nord-Europa.
Opp mot 26.000 traner er observert på en gang her på jordene ved Hornborgasjøens sydlige del.
Disse store og majestetiske fuglene kjennetegnes av sin helt spesielle trompetaktige lyd og den vakre pardansen som utspiller seg i hekkesesongen.
Tranens ankomst er for menneskene i dette området, det første sikre tegnet på at våren er i anmarsj.
Hele tiden kommer nye fugler til, andre legger seg på vingene, atter andre danser for sin partner med grasiøse hopp. Dansen styrker båndene mellom hunnen og hannen, som lever sammen i livslange parforhold.
Men i tillegg til tranene er det et rikt mangfold av andre fuglearter som setter sitt preg på området hele våren og sommeren igjennom.
Hornborgasjøen er med andre ord en innsjø full av liv, kjent for sine myter og kulturlandskap så vel som for sitt rike fugleliv. Kanskje er det nettopp fordi området gir næring til så mange deler av sjelen at vi kommer tilbake år etter år for å ta del i de opplevelsene som utspiller seg i dette spesielle landskapet.