For andre byr en flytur kanskje på forventning, avslapning og glede. For meg innebærer den noe helt annet.

Jeg sitter som regel stiv av skrekk, klamrende til armlenet eller personen ved siden av meg, med tårer i øynene. Jeg er svimmel og pulsen øker. Jeg har også hyperventilert og ved ett tilfelle besvimt.

Slik har det vært de siste syv årene, selv om jeg aldri har opplevd en dramatisk situasjon på et fly. Nå orker jeg ikke mer.

Derfor har jeg tatt turen til SAS’ teknisk base på Gardermoen sammen med 26 andre flyredde kvinner og menn.

Før kurset har jeg tenkt mye på hva jeg egentlig er redd for, uten at jeg klarer å komme frem til et sammensatt svar. Statistisk sett er det jo mye tryggere å fly enn å kjøre bil. Det blir jeg fortalt stadig vekk. Likevel får hver minste lille bevegelse i flyet alarmer i hodet mitt til å ringe på full styrke. Foto: Signe Dons

– En naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon

Det er stille i rommet vi sitter i. Reflektoren i taket lyser opp et lerret. Det ønsker oss velkommen til kurs i mestring og håndtering av flyangst.

Flere virker nervøse. Det er jeg også. Bare det å komme på kurset er en belastning for flere. Noen av dem har ikke fløyet på flere år.

– Det å være redd for å fly er egentlig en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon. Nesten hver dag på jobb treffer jeg mennesker som ikke er glade i å fly, sier Ellen Halvorsen.

Hun jobber til daglig som leder for kabinbesetningen i SAS, men i dag leder hun kurset vi er på. Hun skal lære oss å takle angsten for å fly.

– Å være flyredd er et samlebegrep for mange ulike ting, sier Halvorsen. Noen frykter panikken i seg selv eller at det tekniske i flyet skal svikte, andre er redde for turbulens eller for ikke å ha kontroll. Noen har klaustrofobi eller sliter med katastrofetanker. Foto: Signe Dons
Avgang og turbulens er det verste for min del. Er man redd for turbulens, anbefaler Halvorsen at man setter seg fra vingen og fremover i flyet. Der vil nemlig ikke bevegelsene kjennes like godt som bakover i flyet. Foto: Signe Dons

«Skal jeg liksom bli bra på seks timer?»

– Mange av dere tenker nok: «Skal jeg liksom bli bra på seks timer?». Det er helt lov til å være skeptisk, sier Halvorsen.

Flere i rommet humrer, jeg også. Men selv om jeg er skeptisk, er jeg nødt til å gi dette et forsøk. Jeg orker ikke mer irrasjonell frykt.

– En blir ikke kurert av å delta på dette kurset, sier Halvorsen og utdyper:

– Dere er nødt til å jobbe med det dere lærer. Jeg kan ikke knipse med fingrene eller si et magisk ord som gjør at dere blir kvitt flyskrekken.

Etter flere timer med informasjon om hvordan flyet fungerer, forlot vi klasserommet og tok turen inn i hangaren. Der fikk vi tilbringe litt tid om bord i et fly for å lære mer om det flytekniske og om hvordan piloter og kabinpersonalet tenker, trener og håndterer ulike situasjoner. Foto: Signe Dons

Frykt bygger ofte på det vi forteller oss selv

For å håndtere frykt er det relevant å vite hvorfor vi reagerer som vi gjør. Frykt er en forsvarsmekanisme som skal varsle oss mot farer, men noen ganger gir den oss en falsk alarm.

– Har dere tenkt på at det kanskje ikke er situasjonen i seg selv som trigger frykten, men din tolkning av den? Frykt bygger nemlig ofte på det vi forteller oss selv, sier Halvorsen.

De fleste passasjerene koser seg under flyturen. De er ikke bekymret, og de er på samme sted og tid som deg. Men flyredde er ofte overbevist om at noe vil gå galt. De forteller seg selv at situasjonen er farlig.

Det finnes mange symptomer på angst. Blant annet at pulsen endres, hyperventilering, hørselen skjerpes, svimmelhet, indre uro, forklarer Halvorsen. Foto: Signe Dons

Tre trinn: Slik håndterer du angsten

Uavhengig av hva frykten kommer av eller i hvilken grad den kommer i, har de fleste flyredde det samme problemet. De vet ikke hvordan de skal håndtere angsten.

– Målet med kurset er å lære dere metoder som gjør at dere tar kontroll over angsten.

Det er særlig tre ting en skal tenke på for å håndtere angsten:

1. Hva du fokuserer på

Ulykker, terror, vær og vind, turbulens, det tekniske i flyet og hva pilotene gjør, er ting man ikke kan gjøre noe med. Rett oppmerksomheten på hva du selv kan gjøre noe med. Jobb med det du synes er vanskelig. For min del er jeg nødt til å jobbe med ikke å stivne under flyturen, særlig under avgang og turbulens. I tillegg må jeg forsøke å holde hjernen min opptatt slik at den ikke får tid til å tenke på alt som gjør meg redd, og som får pulsen til å øke.

2. Hvordan du snakker med deg selv

Du snakker som regel annerledes til deg selv enn du ville gjort for å berolige andre flyredde. Velg ordene du sier til deg selv med omhu. Du skal ikke rømme fra følelsene dine eller forsøke å overbevise deg selv om at du ikke er redd. Du skal håndtere følelsene. Si til deg selv: «Jeg er redd og hva gjør jeg nå?»

For mange flyredde fører mangel på informasjon under flyvningen til spekulasjon. Men stillhet fra kapteinen og kabinpersonalet under flyvning indikerer ikke at noe farlig er på ferde. Stillheten kommer av at pilotenes første prioritering er å fly flyet. Kommunikasjon med passasjerene havner nederst på prioriteringslisten. Foto: Signe Dons

3. Hva du gjør

Følelser overkjører den rasjonelle delen av hjernen når du bli redd, og det eneste som kan overkjøre instinktene, er kroppen. Når du er i bevegelse, kan du ikke bli stiv av skrekk, påpeker Halvorsen. Når du gir den rasjonelle delen av hjernen noe å holde på med, som for eksempel å telle i takt og samtidig trampe med føttene, får den ikke tid til å tenke katastrofetanker.

En av mestringsstrategiene Halvorsen lærer oss på kurset, handler om jevn bevegelse og takt. Den skal skape ro, orden, forutsigbarhet og balanse i hjernen. Denne øvelsen garanterer ikke at angsten forsvinner, men kan redusere symptomene, forklarer hun.

Slik gjør du øvelsen:

  • Senk hodet for å skjerme deg fra eksterne inntrykk.

  • Hold hendene på lårene, og pust dypt inn og ut én gang.

  • Løft hodet opp. Hold hendene opp som om du holder hardt rundt et ratt. Si til deg selv: «Jeg tar kontroll.»

  • Begynn å marsjere mens du teller eller sier en regle, for eksempel: «En-to, en-to, en støvel og en sko.»

  • Si «stopp» og senk hodet.

  • Så starter du på nytt. Repeter gang på gang til du føler at pulsen har senket seg, og at pusten er roligere.

  • Når du slutter: Senk hodet, pust ut, løft så hodet og si: «Yes. Ferdig!»

F.v.: Ellen Halvorsen, Torrey Øverli (75) Steinar Schrødter (53), meg og Sandra Tumert Hansen (27). – Det viktigste for flyvertinnene er sikkerhet, deretter kommer punktlighet og til slutt omsorg, forteller Halvorsen. Foto: Signe Dons

Har det hjulpet? Jeg sjekket

Kurset går mot slutten. Det har vært en lang dag med mange inntrykk.

Men har det hjulpet på flyskrekken?

To uker senere testet jeg det ut i praksis da jeg fløy tur/retur Gdansk. I forkant jobbet jeg mye med mestringsstrategiene jeg lærte på kurset. Jeg visualiserte reisen på forhånd flere ganger, trente på jevn takt og bevegelse og kjøpte en håndmanual.

Det første jeg gjorde da jeg satte meg i flysetet, var å løse opp i kroppen for å forhindre å bli anspent. Så puttet jeg i ørepropper og satte på musikk. Jeg begynte å trampe og klemme på håndmanualen i takt med musikken. Jeg lot kroppen følge rytmen og gynget fra side til side samtidig som jeg sa «en-to, en-to, en støvel og en sko» inni meg. Om jeg følte meg litt dum der jeg satt? Ja.

Men man må selv finne ut av hva som fungerer for deg, sa Halvorsen under kurset. Og dette fungerte virkelig for meg.

Den som er flyredd, må selv tenke igjennom hvilken behov for hjelp han eller hun har. Noen ønsker ingen oppmerksomhet i det hele tatt. De vil bare være for seg selv, mens andre trenger en samtale, en hånd eller bare en oppmuntrende «tommel opp» av og til. Foto: Signe Dons

Ved å fokusere på rytmen og tellingen, merket jeg ikke turbulensen like tydelig. Pulsen steg selvsagt litt, men jeg klarte å roe meg ned igjen. Jeg unngikk å bli stiv av skrekk og jeg begynte ikke å krisemaksimere. At noe så lite som bevegelse, skulle ha så stor betydning, er nærmest komisk. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?

Det var så deilig å kjenne på mestringsfølelsen da vi landet. Nå gruer jeg meg ikke like mye til neste flytur.

Så til det store spørsmålet. Har flyskrekk-kurset kurert meg? Nei. Men det har definitivt gitt meg verktøy til å håndtere angsten min.