Det er litt vrient å få hodet rundt BMWs i-avdeling. Da BMW i3 kom i 2013, som en høyst original bil, med snodig design og elektrisk drivlinje, var det grunn til å tro at det markerte starten på en fremoverlent teknologisk holdning i BMW-konsernet.

Året etter ble førsteinntrykket bekreftet med sportshybriden i8. Så ble det stille. Det kom ikke noen flere modeller. For BMW i Norge har i3 likevel vært nok til å løfte merket opp på pallen blant de mest solgte merkene.

UNIK: Selv om det snart er fem år siden BMW i3 ble lansert, er det fortsatt en bil som både ser moderne og unik ut. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Ikke spesielt rimelig

Den snodige elbilen har vist seg å ha solid oppslutning her til lands, og har vært BMWs mestselgende modell siden 2014.

I fjor var i3 Norges nest mest populære personbil, med over 5000 eksemplarer, bare slått av Volkswagen Golf. Ganske formidabelt egentlig, for dette er ingen flunkende ny modell, og ikke er den spesielt rimelig heller. En Renault Zoe er 70.000 kroner billigere og har betydelig bedre rekkevidde.

BYBIL: Det er i byen BMW i3 eksellerer. Det er lett å se hvor bilen slutter og omgivelsene starter. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Kvikkas

Men like kvikk som i3 er ikke Zoe. Ikke i nærheten.

Og nå er i3 klar med en utgave som skal ha enda mer futt, i3s. Den er mer sportslig rigget, med bredere sporvidde for de smale sykkelhjulene, og én centimeter lavere bakkeklaring enn en standard i3.

I tillegg har den noe økt effekt, fra 170 til 184 hestekrefter, som skaver av fire tiendedeler på null-til- hundretiden, som nå er på 6,9 sekunder.

KORTE TURER: Rekkevidden setter solide begrensninger for turene. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Stusslig rekkevidde

Men den økte effekten gir i3s to mil kortere oppgitt rekkevidde, noe som etter den ganske virkelighetsnære målesyklusen WLTP betyr 23 mil. Eller 15 mil under de rådene vinterforhold.

Det er egentlig ganske stusslig. Svigermor skal ikke bo så langt unna før en tur dit betyr overnatting.

I 2018 er ikke det veldig imponerende. Men altså noe tusenvis av nordmenn aksepterer som tilstrekkelig. Det er grunn til å tro at mange har i3 i kombinasjon med en annen bil.

LADE: Rekkevidden når det er vinter ligger på 15 mil. Da er hyppig lading nødvendig, og det kan være litt vrient hvis man er avhengig av gatelading. Det krever en god porsjon flaks å finne en ledig lader. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Barskere og dyrere

I3s byr ikke bare på en ekstra kvikk tur ut av lyskrysset og en bredere og lavere holdning, den har også spesifikke designelementer som gjør den til en barskere bil.

Støtfanger, felger og hjulbuer er lakket svart. Og i kombinasjon med rødt, som på testbilen, blir det temmelig kult. Sammenlignet med en tilsvarende versjon av i3 uten «s» er den vel 35.000 kroner dyrere og ligger på omtrent 400.000 kroner med «Fully Charged»-pakken.

Lett på tå

Selv om i3 er en svært utradisjonell BMW, ønsker åpenbart produsenten at den skal fremstå som en sportslig elbil, i klassisk BMW-ånd. Den har bakhjulstrekk, og motorstyringen gjør altså at den er kvikk som en sportsbil i akselerasjon.

På sleipt vinterføre merker man godt at den har bra med trøkk. Antispinnlampen i instrumentpanelet var oppspilt som en unge på julaften.

Bilen kjennes rett og slett litt vel lett på tå når det er vriene kjøreforhold. Det er vanskelig få følelsen av hvor godt grep den har. Dette kan henge sammen med den svært smale dekkdimensjonen.

SMALT: BMW i3 har nærmest sykkelhjul. Det gjelder også for i3s-versjonen. Poenget her er lav rullemotstand. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Sliter i lavere hastigheter

De lumpne føreforholdene gjør det vanskelig å si om i3s utvidede sporvidde og litt lavere høyde gjør noen merkbar forskjell. Fra før av er bilen gunstig satt opp med et lett karosseri og batteriene i bunnen. Det gir den en fin gokart følelse på tørr asfalt.

På solid vinterføre pløyde bilen seg godt gjennom ti centimeter med snø i fart, men i en slak bakke med nysnø slet den i lavere hastighet. Da gikk den så vidt forover, mens bilens antispinnsystemer gjorde alt de kunne for å stoppe hjulene.

SMART: Bakdøren som slår bakover, gjør adgangen til baksetene enkel. Det futuristiske interiøret har tålt tidens tann og fungerer godt. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Fancy shoppingbil

Med sitt kompakte ytre fremstår i3s mest av alt som en snappy bybil. Store glassflater gir god sikt, og det er lett å ha kontroll over bilens ytre ekstremiteter. Den smetter rundt hjørner og er selvsagt svært enkel å parkere.

Som en fancy shoppingbil er den suveren. Det litt absurde interiøret fungerer fint, selv den sære dørløsningen til baksetene, med det som populært kalles selvmordsdør (de slår bakover), lærer man seg å like. Denne dørløsningen gir veldig god tilgang til det lille baksetet.

Oppsummering

Som et spydspissprodukt står i3 seg veldig godt flere år etter introduksjonen, men det er litt pussig at det så langt ble med denne ene spissen.

Fordeler:

  • Kvikk

  • Ser fortsatt ut som en fremtidsbil

  • Kul i nye fargekombinasjoner

Ulemper:

  • Kort rekkevidde

  • Frisk pris