At Norge i dag ikke er en del av EØS-regelverket for å nå utslippsmålene i bilindustrien, er brukt som en forklaring på kødannelsen av ivrige nordmenn som ønsker å sikre seg en av de nye elbilene med nærmere 500 km rekkevidde i prissjiktet rundt 350.000 kroner.

Hyundai har i dag over 8000 på venteliste på Kona electric, og kjøperne må forberede seg på å vente 24 måneder. Kia har stoppet bestillingene på den nye e-Niro på 6000 reservasjoner. Opel har også slitt veldig med leveringen av Ampera-e.

Helge Orten. Foto: Stortinget

Men 3. desember vedtok Stortinget enstemmig en endring i veitrafikkloven som gjør at Norge nå blir en del av EØS-avtalen som registrerer CO₂-utslipp pr. solgte bil.

Ifølge leder i transportkomiteen på Stortinget Helge Orten (H) blir det nå opp til regjeringen å lage en forskrift som gjør at salget av biler i Norge blir en del av statistikken der produsentene ikke kan selge biler som slipper ut mer enn 95 gram CO₂ pr. kilometer i gjennomsnitt uten å få store bøter.

24 måneder ventetid: Hyundai Kona electric med startpris på omkring 340.000 kroner ble lansert i år, og satte en ny standard med rekkevidde på omkring 450 km etter WLTP-standarden. Foto: JØRN-ARNE TOMASGARD

Biler står for 12 prosent av CO₂-utslipp

Loven fra EU-kommisjonen trer i kraft fra 2021, men blir faset inn nå. At CO₂-utslippene skal kuttes fra 130 i dag til 95 g/km, er et resultat av Parisavtalen som skal sørge for å få ned utslippene av klimagasser. Ifølge EU-kommisjonens hjemmeside der temaet er omtalt, er biler ansvarlig for 12 prosent av utslippene av CO₂.

– Bilprodusentene vil nok fortsatt selge biler med forbrenningsmotor, da er det veldig viktig for dem å produsere elbiler som sørger for en balanse i klimaregnestykket. Og det er viktig at alle elbilene teller med i regnestykket, derfor var det viktig å få på plass denne lovendringen slik at vi kan sikre det norske markedet god tilgang på denne type biler, sier Orten.

Han tror arbeidet med forskriften kan være klart i løpet av første halvår 2019. At det skal få en umiddelbar effekt slik at de som står i kø for elbil, nå får dem raskere, er Orten usikker på. Men han tror på en langsiktig effekt.

Nytt bruksområde: Med rekkevidde på over 400 km er Hyundai Kona electric et alternativ som bil nummer én. Foto: JØRN-ARNE TOMASGARD

– Kan ikke ha to års ventetid

– I Norge har vi kommet langt, og andre nasjoner kommer til oss for å se på erfaringene. Men skal utviklingen fortsette, holder det selvsagt ikke at folk må vente i to år på en bil de vil kjøpe.

Orten mener vi må ned på to-tre måneder slik som normalt for et bilkjøp.

– Jeg tror disse bilene med god rekkevidde til en overkommelig pris er noe som virkelig vil sette fart i omstillingen. Volkswagen har som eksempel en stor lansering på gang, der de har sagt de skal ha 20 nye elbilmodeller på markedet innen 2025. Lovendringen vil være med på å sikre oss tilgang til leveranser fra dette markedet, sier Orten.

– Presset i Europa vil øke

Leder for politikk og samfunn Inger Elisabeth Sagedal hos bilimportør Bertel O. Steen tror tilgangen til elbiler i det norske markedet nå vil løsne.

Inger Elisabeth Sagedal. Foto: Bertel O. Steen

Da vedtaket ble gjort i Stortinget, var de raske til å melde dette inn til Daimler med Mercedes, Kia og PSA-gruppen med Peugeot, Citroën, DS og Opel.

– Det har vært en hemsko å ikke være en del av EUs utslippskrav. For å skaffe nok elbiler har vi måttet ty til en del endagsregistreringer i Tyskland, før elbilene er sendt videre til Norge. Da blir disse bilene ikke registrert som en del av den norske nybilstatistikken. Dette slipper vi forhåpentlig nå, sier hun.

Sagedal tror Norge kunne fått et større problem i fremtiden om lovendringen ikke ble gjort.

– Etterspørselen etter elbiler kommer til å bli mye større i Europa, etter hvert som flere land innfører incentiver slik vi har gjort her i landet. Frankrike er et av landene som gjør dette nå. Hvis ikke vi er med i klimastatistikken, vil bilene forsvinne til andre markeder. Når vi nærmer oss 2021, vil dette presset bli tydeligere, for ingen bilprodusenter vil betale skyhøye bøter.

Slipper ikke ut CO₂: Etterspørselen etter elbiler til rundt 350.000 kroner og med realistisk rekkevidde på over 400 km er langt større enn produsenten klarer å levere. Foto: JØRN-ARNE TOMASGARD

Milliardbøter

Teknisk direktør Tore Lillemork i Bilimportørenes Landsforening (BIL) peker på at det totalt sett blir produsert få elbiler.

– Markedsandelen i EU er omkring 1,6 prosent. Det blir fortsatt produsert forholdsvis få elbiler, og det er avgjørende for produsentene at alle elbilene teller med i klimaregnstykket siden det er gjennomsnittet som blir regnet ut, sier Lillemork.

Fra rapporten «Climate Action» på nettstedet til EU-kommisjonen går det frem at fra 2019 blir prisen bilprodusentene må betale for hvert gram CO₂ som overstiger den lovlige grenser, 95 euro pr. registrerte bil.

– En bilprodusent selger kanskje to-tre millioner biler i året. Slipper disse bilene ut i gjennomsnitt bare ett gram for mye CO₂, må produsenten eksempelvis betale to-tre milliarder kroner i bot. Selvsagt vil ingen det. Selv om 95 grams-målet ikke slår inn før i 2021, blir det faset inn allerede nå, det er viktig å få på plass, sier han.

Teknisk direktør Tore Lillemork i Bilimportørenes Landsforening (BIL) forteller at forbundet av 24 norske bilimportører har jobbet aktivt for å få på plass lovendringen. Foto: Bilimportørenes landsforening

CO₂-utslippene går ned

Lillemork tror det spesielt vil slå ut på fremtidige leveranser av elbiler.

– Har du lyst å kjøpe deg en elbil, er det mest fornuftig å sette seg opp på en bestillingsliste, og kanskje også være en av «Tordenskiolds soldater» som sette seg opp på flere lister. Du må betale et depositum, men dette får du igjen om du trekker bestillingen. Så får vi bare vente og se.

Han tror ikke lovendringen vil gi store utslag på kort sikt.

– Men vi bruker dette for det det er verdt mot produsentene og presser på for at de både skal øke produksjonen og sende flere elbiler til det norske markedet.

Utviklingen med hensyn til CO₂-utslipp fra biltrafikken går rette veien, skal vi tro statistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Gjennomsnittlig CO₂-utslipp for alle førstegangsregistrerte nye personbiler i november i år var 61 g/km, det er 20 g/km lavere enn i november 2017.

Listen over ulike modellers utslipp i faktarammen til denne saken viser hvor stor effekt elbiler har på det gjennomsnittlige CO₂-utslippet for bilprodusentene. Alle på listen over produsenter med lavt utslipp har modeller som er storselgere i markedet for elbiler og ladbar hybrid.

Bilmerker med lavest gjennomsnittlig CO₂-utslipp for registrerte nye personbiler i Norge til og med oktober 2018 (merker med mer enn to registrerte biler):

Tesla 6522 solgte – 0 gram/kilometer

Smart 214–0 g/km

Chevrolet 28–0 g/km

Nissan 12187–16 g/km

Renault 3099–28 g/km

Hyundai 3709–32 g/km

Jaguar 801–40 g/km

Kia 3723–45 g/km

BMW 10034–49 g/km

Mitsubishi 3733–53 g/km

VW 16396–69 g/km

Mini 804–64 g/km

Volvo 9133–77 g/km

Audi 4491–92 g/km

Toyota 12825–94 g/km

Nederst på listen:

Porsche 656–125 g/km

DS 62–127 g/km

Honda 811 – 129 g/km

Skoda 6219 – 130 g/km

SsangYong 32–131 g/km

Land Rover 243–141

Alfa Romeo 311–142 g/km

Mazda 3287–145 g/km

Jeep 77–153 g/km

Subaru 1522–154 g/km

Nilsson 8–163 g/km

Maserati 23–224 g/km

Aston Martin 7–268 g/km

Kilde: OFV

Flere tusen har allerede forhåndsbetalt: Tysk elbil med god plass og hengerfeste til 200.000 kroner: