BRUKTE HODET: Ellen Holt Skjerve (23) fulgte fornuften da hun valgte lærerstudiet, men angret i ettertid. – Jeg ønsket å være en motvekt til samfunnet ved ikke å velge studium ut fra status og lønn, men heller noe der jeg kunne bety noe for andre. Foto: Shutterstock / Privat

– Folk rundt meg sa det ville bli hardt, tungt og vanskelig. Jeg bestemte meg for å høre på dem.

Ellen Holt Skjerve (23) fra Voss hadde i utgangspunktet en drøm om å studere jus. Men prestasjonskultur og karakterjag gjorde at valget i stedet falt på lærerstudier – noe både hun og omgangskretsen så på som langt mer fornuftig.

– Jeg tenkte det var en meningsfull jobb. Jeg kunne bo hvor som helst i landet, og jeg visste at jeg kunne gjøre en forskjell for barn og unge ved å være en god lærer.

BYTTET: Ellen Holt Skjerve (23) valgte lærerstudier, men angret. I dag går hun på rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Foto: Holm, Morten

Ombestemte seg

Skjerve tok et årsstudium i religion før hun flyttet til Oslo og startet på grunnskolelærerutdannelsen.

Året beskriver hun som «interessant nok». Hun lærte mye spennende, og praksis var gøy. Likevel var det hele tiden noe som ikke stemte.

– Jeg var ikke like engasjert som de andre i klassen, og jeg gikk konstant rundt med en følelse i magen av at noe var feil. Dette påvirket hele hverdagen min og gjorde at jeg var mye sliten og lei meg ettersom jeg ikke så gleden i studiet som jeg brukte så mye tid på.

Trosset frykten

Etter mange samtaler med lærere og rådgivere, foreldre og venninner, bestemte hun seg for å slutte.

– Selv om lærerstudiet var et fornuftig valg som jeg så stor betydning av, var det ikke riktig for meg.

I januar 2017 startet hun på nytt, denne gang på rettsvitenskap. Det er hun glad for i dag – ett år senere.

– Jusstudiet er krevende, og det stemmer at det er mange flinke folk som konkurrerer om de beste karakterene. Men det er også et utrolig spennende fag som har uendelig med jobbmuligheter. Jeg er glad jeg trosset frykten for å starte på nytt. Det gir virkelig hverdagen en helt annen mening å studere noe jeg brenner for.

Fire ting du bør tenke på

Karrièreveileder og faglig leder i Smart studie- og karrierevalg, Trude Kvammen Ekker, påpeker at mange står overfor samme valg som Skjerve.

Hun har følgende fire trinn du bør gå gjennom før du velger retning:

GIR TIPS: Karrièreveileder og faglig leder i Smart studie- og karrierevalg, Trude Kvammen Ekker. Foto: Johansen, Adrian Øhrn / Dagbladets billedarkiv

1. Kartlegg deg selv og hvilke muligheter som finnes

– For å velge utdanning bør du foreta en bevisst kartlegging av hvem du er. Hva driver deg? Hvilke interesser og verdier har du? Hva er du god til? Tenk over i hvilke situasjoner du blomstrer.

Noen er helt blanke fordi de ikke kjenner seg selv godt nok. Da bør man spørre omgangskretsen sin, råder Ekker.

– Spør folk som kjenner deg godt hvordan de vil beskrive deg. Det kan for eksempel være lærere, trenere, familie og venner. Først når du har holdt fokus på deg selv, kan du rette fokus utover.

Neste steg vil da være å skaffe informasjon om alle alternativene som finnes.

2. Sjekk inntakskrav

Uavhengig av hva drømmeyrket ditt måtte være: Første bud er å faktisk komme inn der du ønsker å studere. Da er inntakskrav selve nøkkelen.

– Kommer du rett inn på studiene, eller er du eventuelt villig til å ta opp fag for å komme inn? For enkelte kan det være spørsmål om å droppe den store drømmen til fordel for noe som føles nest best. Er det en mulighet?

3. Hvor skal du ta utdanningen?

Er det et alternativ å søke deg til en privat utdanningsinstitusjon, eller vil du ta graden på en offentlig skole?

Du bør også vurdere om du skal ta hele graden i utlandet, eller om du ønsker å satse på et semester utveksling. Det finnes fordeler og ulemper med begge deler, og spesielt sistnevnte er det viktig å sette seg inn i.

4. Skal du følge fornuften eller hjertet?

Det er det evige spørsmålet, konstaterer Ekker.

– Og da må svaret være ja takk, begge deler. Å rendyrke det ene blir galt uansett. Rendyrker du fornuften, vil du på et tidspunkt ikke ha motivasjon til å lykkes. Mens hvis du kun utelukkende følger hjertet, kan du risikere at du står der uten jobb.

Men for de aller fleste av oss finnes det utdanninger i skjæringsfeltet mellom hode og hjerte.

– Har du en enorm drivkraft i lidenskap, kan hjertet føre deg kjempelangt. Men vi har også dem som kommer til karrièreveiledning og har fulgt hjertet, men så viser det seg at det ikke var like gøy når hobbyen og lidenskapen ble en rutinepreget jobb.

OM BESLUTNINGER: Elisabeth Josefine Lackner har skrevet boken «Studievalg» sammen med Hedvig Lie Nygaard. Foto: Hanne Ystad Mørch

Valgt feil? Ingen skam å snu

Dersom du begynner på et studium og fortsatt føler at du har havnet på feil hylle, er det ingen grunn til å fortvile, sier Elisabeth Josefine Lackner.

Hun har en mastergrad i utdanningsvitenskap og er medforfatter av boken Studievalg.

– I veldig mange tilfeller vil du kunne bytte studium og ta med noen av eller alle de studiepoengene du har opparbeidet deg, over i et annet studieløp.

Lackners fremste råd er at du unngår å velge noe du ikke er interessert i eller heller ikke har lyst til å studere.

– For mange vil heller utfordringen være at det er mye spennende å sette seg inn i, mener hun.