Det var frustrerende, men hun hadde ikke noe valg. 17 år gammel røk korsbåndet hennes under en turnering i Nederland, og keeperen til Ullern måtte innse at hun ikke lenger kunne drive med sporten hun elsket.
– Det var tungt. Fotballen hadde vært en stor og viktig del av livet mitt, forteller 34 år gamle Anne-Lise Johnsen Robb fra Oslo.
Lite ante hun den gangen at fotballen – til tross for skaden – skulle gi henne drømmejobben. Hun studerte markedsføring ved BI i Oslo, bodde et år i Spania – og dro deretter til Lancaster-universitetet i Nordvest-England for å fullføre en master i faget.
– Det var et fantastisk år, og det var der jeg fant ut at det var mulig å jobbe med fotball og sport uten å spille ute på banen, forteller hun.
Masteroppgave var inngangsbilletten til jobb
Masteroppgaven hennes satte søkelyset på noe hun brant for: Hvordan fotballklubber markedsfører seg mot kvinner. Robb dybdeintervjuet seks engelske klubber på ulike nivåer, samt de norske klubbene Lyn og Stabæk.
– Jeg fikk ganske god innsikt i hva klubbene gjorde – og ikke gjorde – på dette området.
Men én ting er å skrive om temaet, noe helt annet er det å få en relevant jobb i toppfotballen. Nåløyet er trangt, og en jobbsøkende fra Norge kan lett falle i den første fellen: Å tro at en slik jobb er uoppnåelig.
– Jeg ble også fortalt at det var umulig å få en jobb i denne bransjen. Kanskje derfor ble jeg litt ekstra motivert for å motbevise påstandene. Jeg søkte på en masse jobber, men markedet var tøft. Så jeg skjønte jeg måtte tenke litt annerledes, forteller hun.
Rosenborg-profilen møtte kun opp til eksamener, men fikk A på masteroppgaven. Nå jobber han som advokatfullmektig.
Til slutt fikk hun napp hos Milkround, en jobbportal for studenter. Med løfte om et månedsengasjement flyttet Robb til London. Der ble hun i halvannet år. Da syntes hun tiden var moden for å prøve å finne seg jobben hun egentlig ville ha.
– Jeg så en annonse på nettet om en fotballklubb i London som lette etter en markedsansvarlig som skulle arbeide med kampanjer rettet mot unge tilhengere.
Selv om hun ikke hadde en tradisjonell bakgrunn, klarte hun å overbevise rekrutteringskonsulenten om at hun hadde riktig profil for jobben. Etter to intervjurunder fikk hun jobben som markedsansvarlig for klubbens arbeid mot yngre tilhengere.
På det tidspunktet hadde hun også fått vite navnet på arbeidsgiveren: London-klubben Arsenal, rangert som Europas tiende beste klubb.
– Det var drømmejobben, sier hun.
Vant både på og utenfor banen med Arsenal
Hun beskriver tiden i Arsenal som en fantastisk opplevelse, med hard jobbing og stadig nye ansvarsområder. Arbeidet besto i alt fra produksjon av videoer, treff for unge fans og utvikling av Premier Leagues første app for barn.
– Da jeg kom til klubben, hadde Arsenal en medlemsbase med 27.000 barn under 16 år. Min jobb var å kommunisere med disse og øke antall medlemmer, forteller hun.
Fra tilskuerplass fikk hun se klubben vinne FA-cupen både i 2014 og 2015. For hennes egen del kulminerte Arsenal-oppholdet med at hun i 2016 ble kåret til «årets unge markedsfører» av britiske Marketing Society.
Det ble lagt merke til. Året etter fikk hun tilbud om en jobb hos en annen London-klubb.
– Jeg begynte å bli litt rastløs og så ikke for meg hva det neste steget kunne være i Arsenal, forklarer hun – og takket ja til å begynne i Chelsea i januar 2018. Der fikk hun ansvaret for å bygge opp og lansere Junior Blues – den nye merkevaren for Chelsea-supportere under 13 år.
Et godt råd: – Få frem forskjellen
Oslo-kvinnen taler varmt for yrkesvalget og ønsker gjerne å være til inspirasjon for andre. Derfor prøver hun å ta seg tid til studenter og nyutdannede som ønsker seg jobb innenfor fotball- og sportsindustrien.
– Jeg opplever at mange i bransjen vil hjelpe unge som er interesserte i å jobbe innenfor denne sektoren. Men det er viktig å presentere seg skikkelig og å få frem det som kan skille deg litt ut i mengden.
– Er det å være norsk en ulempe eller en fordel når man søker jobb i en utenlandsk toppklubb?
– Det hadde ingen betydning i søknadsprosessen. Jeg fikk derimot tilbakemeldinger på at jeg kunne være litt for direkte. Det er viktig å tilpasse seg omgivelsene, så det gjorde jeg.
Da Lars Sivertsen innså at han ikke kom til å bli fotballproff, endret han strategi. Nå lever han av fotball i England.
Håper å fortsette i bransjen – i Norge
I dag er Robb tilbake på Ullernbanen i Oslo, der det litt uvanlige fotballeventyret startet. Etter 12 år i utlandet vendte hun i mai kursen hjemover da ektemannen Patrick fikk advokatjobb i Oslo.
– Det var trist å forlate Chelsea. Jeg sa farvel til en flott jobb og gode kolleger, samtidig som det er mange fantastiske prosjekter jeg ikke lenger får være med på.
– Noen vil sikkert spørre: Hvordan kunne du forlate en jobb mange fotballsupportere vil betrakte som en fjern og uoppnåelig drøm?
– Det var vanskelig å ta farvel. Det å jobbe i en stor fotballklubb, er en unik opplevelse. Men etter åtte år følte jeg det var tid for å gjøre noe nytt. Dessuten begynte jeg å savne Norge.
– Og hva er neste drømmejobb?
– Jeg ønsker å fortsette å jobbe med sport på et vis. Det hadde vært fantastisk å få jobbe med et stort arrangement som kunne ha skapt en ny folkefest i Norge, som et OL eller VM.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.