– Jeg slutter ikke å la meg overraske av hvor mye faenskap voksne greier å gjøre mot barn. Om det så er vold eller seksuelle overgrep. Det tas til nye høyder hele tiden.

Kristian Tangen (43) snakker om samtalene han må ta som spesialavhører i Kripos. Samtaler med dem han omtaler som de viktigste og mest sårbare vi har.

De er blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og Tangens jobb er å få dem til å forklare hva som er skjedd i detalj.

– Noen ganger tenker jeg «Vet du hva, dette føles helt forferdelig å høre på, men denne skal jeg ta. Jeg skal ta en for laget, jeg skal ta en for deg». Og med laget mener jeg oss som samfunn.

AVHØRSROMMET: Kristian Tangen foretar i gjennomsnitt to avhør i uken. – Den typiske saken jeg er ute på, er barn mishandlet av mor eller far, og som ofte lever i et voldsregime der også far mishandler mor eller omvendt. Foto: Ingar Storfjell

FN-soldaten som ble politi

Han var FN-soldat i Libanon da han bestemte seg for å bli politi. Som de fleste unge politimenn var han glad i fart og spenning. Han ville ta de slemme og redde de snille, som han sier selv.

– Men etter noen år fant jeg ut at jeg ville jobbe med «skikkelige» saker med ordentlig fornærmede.

Etter Politihøgskolen tok Tangen videreutdanning innenfor etterforskning og avhør av barn og unge, deretter avhør av sårbare.

– Jeg tror jeg har hørt absolutt alt. Noen av barna er virkelig skadeskutte og ødelagte. De fleste er helt flate følelsesmessig. Men jeg skal sitte og være den trygge voksne som tåler å høre hva de forteller.

HJEMMESITUASJON: Kristian Tangen tegner alltid barnets hjem slik at det blir lettere å snakke om kjente omgivelser. Foto: Ingar Storfjell

Tortur

Sakene Tangen rykker ut på, kan være akutte eller et resultat av mistanke over lengre tid. Fellesnevneren er at de handler om vold eller seksuelle overgrep.

Enkelte ganger er det snakk om ren tortur, sier Tangen.

– Det er hendelser der barn nærmest blir torturert som straff hjemme av sine egne foreldre. Det er en sånn krigsfangetortur, slikt som er ulovlig i krig – det utfører folk mot barna sine, gjerne kombinert med psykisk terror.

Han trekker pusten.

– Du blir jo helt matt.

Hverdagen

Det rareste, fortsetter han, er øyeblikket når du returnerer hjem fra et avhør.

– Du har hørt på de grusomste hemmeligheter, og så kommer du hjem og skal lage matpakke, følge på trening og delta i hverdagens trivialiteter. Har jeg foretatt avhør av gutter som er på alder med mine egne barn, får barna mine gjerne en ekstra god klem når jeg er tilbake.

Pappa

– Hvor har du vært nå, pappa?

– Nei, nå har jeg vært i Trondheim.

– Ja, hva har du gjort der, da?

– Jeg har snakket med et barn.

– Hvorfor det?

– Fordi det er noen som har vært slemme.

Spørsmålene fra eldstesønnen på ni år pleier ikke å ta slutt. Og Tangen forsøker alltid gi gode svar på hva han jobber med – mest fordi han mener vi trenger å snakke mer med barn om disse temaene.

– I et forebyggende perspektiv synes jeg det er viktig at barn vet hva voksne mennesker gjør med hverandre, om sex, og at det er noe voksne gjør med hverandre og ikke med barn.

FARGERIKT: I løpet av et år er mange barn innom Barnehuset i Oslo. Det synes i hyllene. Foto: Ingar Storfjell
NÅR NYE HØYDER: – Folk har en ondskap i sitt ønske for å dekke egne behov. Den empatimangelen og totale mangelen på en innlevelse i hvordan et barn kan oppleve dette, det slutter egentlig ikke å overraske, sier spesialetterforsker i Kripos, Kristian Tangen. Foto: Ingar Storfjell

Overgrepsmateriale

Jobben som avhører innebærer som oftest å reise ut i distriktene når det lokale politiet ber om bistand til avhør av barn og sårbare. Men også når voksne voldtar barn på bestilling fra Norge, hender det han reiser for å avhøre barn i utlandet.

I enkelte tilfeller må Tangen også se gjennom overgrepsmateriale, bilder og filmer.

– Du må nesten ta et aktivt valg om ikke å la det gå inn på deg. Du kan ikke sitte og føle med barnet når du ser på det, for da blir du sliten, for å si det sånn. Jeg er ute etter fakta og detaljer. Derfor trenger jeg hverken å ha på lyd eller å se filmen i farger. Det hjelper.

TIMEVIS FORAN SKJERMEN: Kristian Tangen må se gjennom store mengder overgrepsmateriale hvert år. Han velger helst å se filmene uten lyd og farger. Foto: Ingar Storfjell

Meningsfylt

Han har mange ganger tenkt på å slutte. Men det er gjerne i de tilfellene han føler han har mislykkes. For jobben som barneavhører krever mye av deg, påpeker Tangen.

– Det er klart begeret fylles opp over tid. Vi som jobber med dette, er jo bare mennesker. Det overskyggende er følelsen av at det du gjør, er meningsfylt.

Det viktigste er, sier Tangen, at når han får barnet til å åpne seg, fører det til at noen blir stilt til ansvar. Det hender også at voksne har prøvd å fargelegge forklaringen til de minste.

– Men det som er fint med barn, er at de ikke klarer holde på hemmeligheter lenge. De kommer inn og sier det de har fått beskjed om å si, og når de er ferdig med det, så fortsetter de å snakke. Da kan jeg trekke litt på smilebåndet.

TILGJENGELIG: – Min jobb er å legge til rette med gode, åpne spørsmål og få all informasjon, samtidig som jeg skal ivareta og forstå barnet og være der som et medmenneske, sier Kristian Tangen. Foto: Ingar Storfjell
UTFORDRENDE: – En spesialavhører må evne å forstå og tenke som et barn, sier krisepsykolog Atle Dyregrov. Foto: Presttun, Remi Bøe / NTB scanpix

Krisepsykolog: – Han har en av de vanskeligste jobbene i politiet

Psykolog Atle Dyregrov har spesiell kompetanse på barn som opplever tap og traumer. Han har siden 1980-tallet arbeidet ved Senter for krisepsykologi, et senter som har jobbet tett opp mot politiet siden 1980-tallet.

Han påpeker at Tangens yrke er spesielt utfordrende fordi området er svært tabubelagt å snakke om – for både barn og voksne.

– Jeg vil tro han har en av de vanskeligste jobbene i politiet. Man må være mentalt sterk for å gå inn i slike samtaler med barn.

Alle har et forhold til barn, og har man barn selv, oppleves jobben som desto tøffere for den enkelte, sier Dyregrov.

– Det gir personlige utfordringer, men også faglige. Du må finne balansepunktet mellom ikke å involvere deg for sterkt og ikke å bli for distansert. En spesialavhører må ha høy grad av empati – samtidig som man ikke tar på seg for mye av barnas smerte. De må klare å la være å ta den med hjem.

Få menn

Rundt 35 andre i landet har samme utdanning som Tangen, kun fire av dem menn.

– Det er ikke mange menn som driver med dette, og det skjønner jeg ikke. For hva er det som er viktigere? Å løpe etter en fyr med fem gram heroin i lommen, liksom? Betyr det noe om 20 år? Men det er typiske ting som andre karer synes er kult, da.

– Action, altså?

– Ja, de vokser det vel av seg, de også en gang.

Han flirer. Påpeker at samfunnet selvsagt også trenger dem som trives med fart og spenning.

– Men når man blir voksen, er det greit å roe litt ned, og så skjønner man kanskje litt mer av hva som betyr noe. Spør du meg. Men det er klart vi må ha dem også, de får jo holde på, smiler han.