– Det var tredje gang vi fikk sjansen, og det hadde ikke passet helt de andre gangene. Det var nå eller aldri, sier Stephanie Tørnqvist (46).

Høsten for seks år siden tok hun og sivilingeniørmannen valget om å flytte til Singapore ettersom han fikk tilbud om en stilling der. Ekteparet, som den gang hadde en datter på tre år, nølte ikke med å takke ja.

For Tørnqvist betydde det at hun måtte si opp den faste jobben hun kun hadde hatt i noen måneder.

– Vi hadde nylig flyttet til Bærum og måtte leie ut et hus vi nettopp hadde kjøpt. Men Singapore hørtes spennende ut, og når får man ellers en slik sjanse? sier hun.

LEVDE DRØMMEN: – Vi har reist mye tidligere, men aldri bodd i Asia, sier Stephanie Tørnqvist. Her med datteren. Foto: Privat

– Det har vært et stort hodebry

Oppholdet sto til forventningene – med ett unntak. Mens mannen jobbet for Det Norske Veritas (DNV), slet Tørnqvist med å skaffe seg sin egen jobb.

Litt av problemet var at de dro til et sted de ikke visste mye om fra før.

– Jeg fant raskt ut at dersom en drar til Singapore for å jobbe, må man være innstilt på at en jobber døgnet rundt 150 prosent. Da hadde vi ikke sett datteren vår. Jeg vurderte deltid, men utvalget var ikke noe å ta tak i.

Tørnqvist er utdannet siviløkonom og hadde jobb som konsulent og prosjektleder hos Varde Consulting i Oslo før hun valgte å si opp.

– Allerede da vi dro, ble det et uønsket hull i CV-en. Det har vært et stort hodebry, det kan jeg innrømme.

Jobbet frivillig

Da Tørnqvist ikke fikk relevant arbeid i Singapore, tok hun på seg andre ubetalte oppgaver.

– Når en reiser ut, har man ambisjoner om både det ene og det andre. Jeg måtte fylle tiden med andre ting som er relevante for mitt fagfelt.

I løpet av tiden i Singapore begynte hun å coache tennis, tok på seg revisoroppgaver for en svensk frivillig organisasjon, og i tillegg var hun lærer for hjemmepleiere som skulle lære seg økonomi.

Selv om arbeidet var frivillig og ulønnet, bidro det til å gjøre hullet i CV-en litt mindre.

FYLTE TIDEN MED FRIVILLIG ARBEID: Her som økonomilærer ved Micro-Business School Aidha, en skole for hjemmepleiere som skulle lære seg økonomi. Foto: Privat

Slet med forklaringen

Likevel: Da Tørnqvist kom tilbake til Norge og skulle søke jobber, følte hun seg utdatert.

– Jeg kjente meg ikke igjen. Man sliter med hva en skal si for å forklare hullet i CV-en. En undervurderer den psykiske belastningen det er å komme tilbake.

I ettertid er hun glad hun tok på seg ubetalte oppgaver, for etter en stund med jobbsøking ble hun anbefalt som tenniscoach hos Stabekk tennisklubb.

Der ble hun en stund før hun via et rekrutteringsfirma senere fikk fast ansettelse relevant for utdannelsen – en jobb hun har den dag i dag.

– På CV-en bør du sette opp alt du har gjort, frivillig eller ikke. Det spiller ingen rolle hva det er, så lenge folk ser at du har vært aktiv og gjort noe, sier 46-åringen.

FIKK JOBB ETTER RUNDT ETT ÅR: Stephanie Tørnqvist jobber i dag hos DNV GL. Foto: Privat

Therese Rehder i DNV GL ansatte Tørnqvist rundt ett år etter hjemkomsten til Norge. Singapore-oppholdet ødela ikke for jobbsjansene, mener hun.

– Vi hadde tro på at erfaringen og kunnskapen hennes ikke var glemt fra tidligere år. Dessuten sørget hun for å fylle tiden sin best mulig og holde seg faglig oppdatert. Har du vært lenger ute av arbeidslivet, er sjansen større for å bli akterutseilt.

Tørnqvist kan forklare Singapore-oppholdet med at hun ble med mannen sin, og det er forståelig, påpeker Rehder.

– Men har man ikke en naturlig forklaring på hullet i CV-en, og det virker som historien halter litt, så skal du overbevise godt for å få et jobbtilbud.

LIKER IKKE BEGREPET «HULL I CV-EN»: Vigdis Lamberg er leder for Metier OEC Outplacement og ekspert på karriererådgivning til høyt utdannede på jobbjakt. Foto: Olav Erik Storm

Ekspert: Mange trenger hjelp til å lage den gode historien

Vigdis Lamberg er ekspert på karriererådgivning til høyt utdannede på jobbjakt. Hun er ikke særlig fan av begrepet «hull i CV-en».

– CV-en forteller om vårt liv – ingen har hull i livet sitt! Det handler om å beskrive tiden man ikke har vært i betalt arbeid på en måte som viser at det man har gjort, gir verdifull erfaring å ta med seg videre, sier hun.

Og der har Tørnqvist lagt inn en god innsats, mener Lamberg.

– Stephanie har fått internasjonal erfaring gjennom sitt frivillige arbeid i kombinasjon med det hun hadde av kunnskap og erfaring fra før. Hun har gjort det beste ut av situasjonen når hun blir med sin mann til et annet land. Trolig står hun enda bedre rustet i et globalt arbeidsmarked nå enn før hun dro. Hun trenger bare hjelp til å lage den gode historien.

Og det er det mange som gjør, påpeker Lamberg. For karriererådgiveren mener mange er flaue over å ha hull i CV-en.

– Ja, dessverre er det slik. Og det skyldes at begrepet ofte brukes i en negativ ladet kontekst. Men et liv rett frem uten dumper i veien gir ofte mindre bredde i livserfaring enn erfaring man ofte betegner som «hull i CV-en», sier hun.

Slik forklarer du hullet i CV-en

Det handler om å utnytte tiden du har hatt, fortsetter Lamberg.

– Har man tatt en timeout, realisert drømmen om en jorden rundt-reise, pleiet syke familiemedlemmer eller opplevd et nytt land, ny kultur og nye mennesker i Singapore – dette er salgbar erfaring som selvsagt skal med i CV-en. Pass på at det ikke mangler noen år, beskriv tiden du ikke hadde betalt arbeid på en positiv og utviklende måte.

– Det som eventuelt har vært trist og leit, holder man selvsagt for seg selv – det kalles for livet!

HØY UTDANNING: Stephanie Tørnqvist er utdannet siviløkonom fra BI og ble ferdig med masteren i 2012. Våren 2013 flyttet hun til Singapore og tok på seg frivillig arbeid – blant annet som tenniscoach. Foto: Privat

Tørnqvists tips og erfaringer for deg som vurderer å flytte utenlands eller reise bort:

Tenk på hvor du reiser: – Uansett hva du gjør eller hvor lenge du er borte, kommer det helt an på hvor du er. Tenk på hvilken verdensdel du reiser til. Med en annen tidssone er det en utfordring å holde nettverket gående og følge med like godt hjemme. Jeg prøvde, men det var ikke så lett.

Se på muligheten for permisjon: – Har du jobb og får innvilget permisjon, er det enklere å komme tilbake. Engasjer deg i ting med en gang.

Tenk litt utenfor boksen: – Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd jeg skulle bli tenniscoach. Har du et åpent sinn og tør å gjøre ting som ikke er etter boken, så tror jeg det åpner seg flere muligheter. Det krever at du holder motet oppe.

Ta på deg alternative jobber: – Man må være fleksibel og innse at en ikke kan få alt med en gang. Gjør ting som fyller tid og gir verdi, og på den måten vil du også videreutvikle deg.

Markedsfør deg selv: – Når du har reist – bygg nettverk på stedet du er. Og når du vet når du skal tilbake, noen måneder før, ta kontakt med folk. Sjekk stillingsannonser, oppdater CV-en din, hør med byråer. Kjør gjerne en teaser på sosiale medier, og spre ordet om at du kommer tilbake.

Registrer deg som arbeidssøkende: Jeg dro til NAV, og kom med på kurs som var helt fantastiske. Jeg fikk innsyn i hvordan markedet er hjemme, hvordan du skal angripe jobbsøksprosessen, og jeg traff andre mennesker i samme situasjon. Det ga meg mer motivasjon.