Du kjenner ydmykelsen. Kollegaen din ler og gir deg et vennlig klaps på skulderen mens han påpeker at «du kanskje ikke visste bedre». Fra utsiden ser det kameratslig ut, men du vet godt at han vet hva han driver med.
Likevel blir du så satt ut at du ikke får sagt ett ord.
– Når vi blir utsatt for hersketeknikker – og de treffer, kjenner vi det i magen, men vi gjenkjenner dem ikke nødvendigvis som en hersketeknikk fordi følelsen av ydmykelse tar over. Vi merker at autoriteten, kontrollen og verdigheten forsvinner, og makter ikke analysere situasjonen og fortsette å fremme vår sak.
Denne saken er en del av vår serie om arbeidsliv. Her kan du lese hvordan du blir bedre likt av sjefen.
Det sier Sigrid Sollund, for mange kjent som Dagsnytt 18-programleder. Nylig ga hun ut boken «Hersketeknikker», der hun gir sine beste tips til å avsløre dem:
– Hvis vi klarer å kjenne dem igjen, kan vi kanskje distansere oss litt fra den umiddelbare, emosjonelle reaksjonen. Prøv å se at det er ikke er du som er dum, men at det noe som blir sagt eller gjort som påkaller den følelsen.
De vanligste: Kommer når vi minst venter dem
De vanligste hersketeknikkene er ifølge Sollund dem vi driver med alle sammen, både på jobb og hjemme.
– Vi er nedlatende og ekskluderende, vi latterliggjør og usynliggjør.
Ofte forbinder vi hersketeknikk med noe menn gjør mot kvinner, eldre mot yngre, fortsetter Sollund.
– Men slik må det ikke være. Det henger sammen med de gamle maktstrukturene der eldre menn var de som satt med makten, men nå er det heldigvis mer variert enn som så. Det betyr også at hersketeknikker kan komme når vi ikke venter dem.
Hersketeknikker skjer, og er dessuten mest alvorlig, når de kommer fra en som har mye makt over den andre på den ene eller andre måten, mener Sollund.
– På en arbeidsplass kan det for eksempel skje gjennom at en leder slutter å inkludere en medarbeider, gir uklare signaler og arbeidsoppgaver, lar være å gi tilbakemeldinger, ekskluderer vedkommende fra møter og nødvendig informasjon – kort sagt gjør det vanskelig å utføre arbeidet på en ordentlig måte. Det kan også gå på selvfølelsen løs.
Ni vaner som gjør at du kan miste respekten på jobb
Slik slår du tilbake
Første bud for å kunne slå tilbake mot hersketeknikkene, er å bli bevisst på dem, understreker Sollund.
– Da tar vi dem kanskje ikke så personlig, men kan velge om vi vil la dem falle døde til jorden eller om vi vil gripe tak i dem.
I så fall er det lurt å peke på det som skjer og gjerne snu det mot den som driver med teknikkene, råder hun.
– Spør tilbake hvorfor personen sa eller gjorde akkurat det, og få dem til å forklare seg. Hvis en annen for eksempel tillegger deg dårlige motiver eller negative følelser, kan du peke på det. Spør hvorfor han eller hun mistenkeliggjør deg på den måten.
Åtte apper som gjør deg mindre stresset: – Gir stor uttelling, mener ekspert.
Men: Det er ofte ikke så fruktbart å si høyt at det er hersketeknikk som blir brukt.
– Det kan eskalere situasjonen og gjøre den vanskeligere å løse. Som regel er det bedre å ta tak i det faktiske som pågår og synliggjøre det, sier Sollund, og viser til to ulike situasjoner:
To eksempler: Slik svarer du
Eksempel 1: Du har en situasjon der du er på et møte. Det du sier får ikke noen respons, men to seter lenger borte kommer en kollega med et tilsvarende forslag. Da er det lett å bli irritert eller føle seg oversett. Prøv å holde deg rolig og kom med en kommentar som synliggjør det som skjer uten å fyre oppunder konflikten, for eksempel: «Godt forslag. Omtrent like godt som da jeg foreslo det for to minutter siden.»
– Sier man det med et smil, virker det avvæpnende samtidig som man får sagt ifra. Det kan også være lurt å alliere seg med en annen slik at man kan kommentere hverandres forslag – særlig hvis det alltid er noen som heier hverandre fram på møtene uten at andre får slippe til, sier Sollund.
Eksempel 2: I en diskusjon eller under andre omstendigheter blir din unge alder brukt mot deg – gjerne av en eldre kollega. Da skal du spørre: «Hva har det med saken å gjøre? Er det bare mennesker over en viss alder som er meningsberettiget?»
– Det er bra med erfaring, men den bør underbygges med argumenter. Dersom du har gjort noe i tretti år kan du ha gjort det feil i tretti år – eller i det minste at det kan være fint å få inn nye ideer, sier Sollund.
Hun legger til:
– Hvis det er sjefen din som driver med hersketeknikker, er det litt kjedelige svaret at det er lurt å ta det opp med vedkommende. Alternativt bør du trekke inn verneombud eller fagforening.
Ekspert på kroppsspråk: – Slik blir du vinneren
Det skjer mye stygge overkjøringer i arbeidslivet, bekrefter Live Bressendorf Lindseth, som har lang erfaring innen ledelse, teambygging og arbeidsmiljøutvikling.
Hun har skrevet boken «Kroppsspråkets makt» og sier nonverbale tegn er typisk for hersketeknikker.
– Man himler med øynene eller snur seg vekk når man synes folk er dumme, og markerer tydelig med kroppsspråket at det den andre sier er fullstendig forkastelig. Andre velger å le for å latterliggjøre folk og få dem til å virke mindre enn de er.
Hersketeknikker er vanskelig å gardere seg mot, men prøv å bruk dem den andre veien, råder Lindseth.
– Overse personen og lat som om du ikke registrerer vedkommende. Fortsett på vanlig måte. Det handler om å ikke la seg vippe av pinnen. Du kan også påpeke med en humoristisk tone at du synes det er komisk at de prøver seg på herkseteknikk. Da latterliggjør du dem tilbake.
Hersketeknikker vil derimot alltid eksistere, påpeker hun.
– Men forsking viser at dersom man er vennlig og klarer å overse vedkommende, så står du igjen som vinneren. Men det krever litt mentalt overskudd å ikke bli helt satt ut.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Karrière.