Hun hadde et sterkt karaktersnitt fra videregående og tenkte at hun måtte bruke karakterene til å velge en tilsvarende utdanning.
Men da Adine Dørum fra Melhus ikke kom inn på førstevalget sitt, ernæringsfysiologi, havnet hun på andrevalget: industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU.
– Jeg tenkte det var en god utdanning som ville åpne mange dører for meg. Jeg er ambisiøs og har alltid jobbet hardt, så det var en naturlig vei videre.
Hun legger til:
– Innerst inne ville jeg den gangen jobbe i mediebransjen og med noe kreativt, men siden jeg gikk «den trygge studiespesialiseringsveien», ble jeg påvirket til å tenke mer fornuftig.
Slet med å komme i mål
Indøk-miljøet passet henne godt, men hun klarte ikke se seg selv lede eller jobbe i teknologibedrifter i fremtiden.
– Jeg kjente ingen glede ved tanken på det, sier Dørum, som så startet på lærerutdanningen fordi den føltes trygg.
Men: Igjen hadde hun startet på et studium hun fant lite motiverende.
Det var først da en bekjent fortalte henne om sin master i rådgivningsvitenskap, at 31-åringen funderte på om dette endelig kunne være rett studium for henne.
– De to årene på master i rådgivningsvitenskap var de beste årene i min studietid, og der kjente jeg med hele kroppen at jeg hørte hjemme. Det var en god følelse å få etter å ha brukt så mye tid på å finne et sted som passet meg, sier Dørum.
Selv om det høres ut som en fin avslutning, stopper det altså ikke der. Etter fullført mastergrad i rådgivningsvitenskap startet Dørum på nok en master, denne gang i entreprenørskap.
– Det var delvis fordi jeg ikke fikk jobb som rådgiver etter rådgivningsstudiet, og jeg tenkte at jeg kunne prøve å starte opp noe for meg selv i stedet, sier Dørum, som mener hun lærte mye av masteren.
Skal du følge hjertet eller fornuften når du velger studier? Marianne Giske gjorde det siste – og angret.
Tøft
Til sammen sitter 31-åringen nå med tre studier som har ført til grader, to fullførte halvårsstudier (som i ettertid er bakt inn som del av andre studier), samt et ufullført Indøk-studium.
Blant venner og i studentmiljøet har det vært vanskelig å få anerkjennelse for valgene, forteller Dørum.
– Mange tenker dessverre fortsatt ganske A4 og forventer at andre gjør det også. Det var tøft for meg å være åpen om mine studiebytter underveis, spesielt hvis jeg følte at andre kunne stille seg kritiske til valgene mine.
Endte som karriereveileder
Det er lett å handle på autopilot eller velge basert på hva foreldre gjør, mener Dørum, som selv har ingeniørforeldre.
– Det er også synd når man velger ut fra fornuft og ikke får brukt sider av seg selv som gir en glede, og som gjør at en vil trives i arbeidslivet.
Selv om det har vært noen omveier, mener hun erfaringene samlet sett har vist henne hva hun trives med og ikke. Det har staket ut karriereveien hun har i dag: karriereveileder.
– Det er ganske tilfeldig at veien førte i den retningen. Nå som jeg ser tilbake på utdanningsreisen min, ser jeg en klar sammenheng mellom de ulike utdanningene mine.
I den nye jobben møter hun ukentlig folk i 20-årene som har prøvd både to og tre studier, og 31-åringen prøver å snu dette til en styrke for veisøkerne.
Både ulemper og fordeler med flere studier
Det finnes ingen fasit på hvor mange ganger man kan begynne på et nytt studium, sier karriereveileder hos Universitetet i Agder (UiA), Silje Holteberg.
– Det viktige her er at man tar reflekterte valg slik at valgene ses i sammenheng, og man kan argumentere for de valg som er tatt. Utover dette vil jeg si at det er viktig å fullføre en påbegynt grad for å innfri kvalifikasjonskrav og vise gjennomføringsevne, sier hun.
For det finnes diverse ulemper ved å ha vært innom flere studier.
– Flere avbrutte studier kan gi arbeidsgiver en opplevelse av at jobbsøkeren mangler gjennomføringsevne, at man er ubesluttsom, og at man handler lite gjennomtenkt.
Dessuten bør du være obs på at Lånekassen har en begrensning på støtte.
– Dersom man har påbegynt mange studier, er det mindre sjanse for å avslutte en grad med støtte fra Lånekassen. Det kan bli dyrt i lengden.
Men det finnes også fordeler. I mange tilfeller vil man se at det er fellesnevner for det man har holdt på med, sier Holteberg.
– Hvis man klarer å begrunne og finne den røde tråden i de valgene man har tatt, vil man kunne ha et fortrinn fordi man skiller seg ut fra massen. Man får da en unik kombinasjon og bred faglig kompetanse. Det vil imidlertid kreve at man blir bevisst hva fortrinnet er, og har evne å selge dette inn til en potensiell arbeidsgiver.
Hør siste episode av podkasten Karrierekoden:
Oppsøk hjelp
Er man usikker på studievalg og har interesser som favner veldig ulikt med tanke på fag og arbeidsmuligheter, kan det vært en fordel å søke hjelp.
– De fleste universiteter og høyskoler har dyktige studie- og karriereveiledere. De kan hjelpe deg med et fremtidig valg og stille deg spørsmålene som gjør at man ser situasjonen klarere for seg. En karriereveileder kan også hjelpe deg til å se den røde tråden i de valgene du har tatt, og gi deg motivasjon til å fullføre en påbegynt vei.
Daniel Andersen gikk fra SAS-flyvert til Coop-ansatt på én dag: – Dette vil han vinne på, mener ekspert
Ingen utdanning bortkastet
Dørum mener hun i ulike sammenhenger har fått bruk for studiene hun har tatt.
Hun tror mangfoldet og tverrfagligheten gjennom utdannelsen i mange tilfeller kan være en fordel for en jobbsøker.
– I løpet av disse årene har jeg jobbet som forretningsutvikler og gründer, lærer, rådgiver og nå karriereveileder. Min mor var min største støttespiller. Hun heiet meg frem og sa «ingen utdanning er bortkastet», og det fikk hun rett i.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.