— Skolen er veldig annerledes i dag sammenlignet med da foreldrene gikk. De trenger litt opplæring.

Det sier Sissel Halseth Halvorsen (50), en av årets førsteklasselærere ved Vikhammer skole i Malvik i Sør-Trøndelag.

Mandag var hun og kollegene Monica Horten (40) og Trond Forsmo (27) klare til å ta imot årets førsteklassinger. Lærerne gleder seg.

— Ingen er så lærevillige som elevene i første klasse. De vil ha bøker, og de vil ha lekser med en gang. Hvis de får i oppgave å tegne, så protesterer de, for de vil ikke ha barnehageoppgaver. De er veldig opptatt av at nå er det skole, sier Horten til Adressa.

— For noen spiser nok sommeraktivitetene til barna av feriebudsjettet, mener forbrukerøkonom.

Mister oversikten

Barna er gjerne godt forberedt på overgangen fra barnehage til skole: De har vært i førskolegruppe i barnehagen, de har hatt innskriving og førskoledager på skolen.

Men også foreldrene må forberede seg på en ny hverdag:

— De må tørre å gi litt slipp på barna. Foreldre vil miste litt oversikten over barnas hverdag, de vil ikke få den daglige tilbakemeldingen på det som har skjedd. Men det er en del av det å begynne på skolen. Vi gir beskjed hvis det er noe, sier Horten.

— Hva trenger foreldrene å lære?

— Det er viktig at de skjønner at opplæring skjer i et samarbeid mellom skole og hjem. For oss er det kjempeviktig å ha med foreldrene på laget. På skolen er eleven en av mange, men hjemme er det gjerne et barn med en mamma og en pappa, påpeker Halvorsen som derfor mener foreldrene har en viktig rolle når bokstaver og tall skal læres.

Slik har de kvalitetstid med barna: arbeiderklassen, finanseliten og de høyt utdannede:

Bursdagsregler

Foreldrene må også akseptere at det er mer regler i skolen enn i barnehagen.

Her må elevene være på plass til riktig tid, en kan ikke bare innkassere ovale helger selv om det er godvær i vente, og ferieturer bør legges til skolens ferie. I pennalet bør blyantene være spisset, og i sekken må det være med en god matpakke.

Og når barnet har bursdag, bør en forholde seg til visse kjøreregler:

— Dette er noe vi snakker med foreldrene om på foreldremøte. Vi ber om at de enten inviterer alle guttene eller alle jentene, eller at de inviterer alle som er i gruppene. Vi må sikre at ingen blir utestengt fra bursdag. Det skaper ikke noe godt klassemiljø, sier Halvorsen.

Hva ville skjedd om lærer Bjørndal gjennomførte sin metode i 2016?

— Hvordan reagerer foreldrene på at skolen involverer seg i bursdagsfeiringen?

— Stort sett er de veldig glade. De synes det virker trygt, for da vet de at deres barn ikke blir utestengt, sier Horten.

Stort sprik

Mens de eldste barna har passert 6,5 år, er de yngste nesten ett år yngre. Det er en av de store utfordringene for lærerne.

— Det kan være stort sprik mellom elevene. Noen leser, mens andre ikke kan bokstavene. Dette kan handle om alder, men vi ser også at jentene ofte er mer modne enn guttene, sier Halvorsen.

Lærerne prøver så godt de kan å møte hver enkelt elev, og gi dem oppgaver og utfordringer på deres nivå.

— Vi bruker mye tid på innskoling. Det hender at elever sier at dette har de ikke lyst til, de vil heller ut, sier Horten.

De opplever også at barn som har gått i friluftsbarnehage, kan slite med å tilpasse seg.

— Vi ser at de trenger mer tilvenning. Selv om vi prøver å legge vekt på øvelser hvor elevene får brukt motorikken, så blir det noe annet når de skal være inne i et klasserom. Når de har vært mye ute, er de gjerne også vant til å bruke høyere stemme. Bare det å sitte på en stol og spise mat kan være krevende, når du er vant til å sitte på en stubbe i skogen, sier Halvorsen.

— Men til gjengjeld er de gjerne raskere til å kle på seg når de skal ut, påpeker Horten.

Regler er tema på foreldremøter i hele Norge.

Pugger navn

Mens Horten og Halvorsen har tatt imot mange årskull med førsteklassinger, er det første gang Trond Forsmo (27) blir kontaktlærer for fem— og seksåringer.

— Det viktigste for meg som lærer er å bli kjent med elevene, lære meg navnene på alle og sørge for at alle opplever å bli sett, sier han.

Skriver barnet ditt speilvendt?

— De ser jo så opp til oss som lærere. De hører på alt vi sier. Vi er heltene deres, legger han til.

- Hva tenker dere om det?

— Det betyr at vi må være bevisste vår rolle. Vi må være gode forbilder, vi må være voksen, tydelig og vi må sette grenser, sier Horten som håper elevene etter hvert vil si at hun er «snill, men streng».

— Hvis de føler seg utrygge, skal de vite at det er lov å sette seg på fanget til læreren.

Her er flere aktuelle saker for foreldre: