Å være en superflink elev betyr ikke nødvendigvis en god skolehverdag i Norge, viser en ny undersøkelse.
Blant de superflinke er det langt flere som mobbes og krenkes enn i elevgruppene som får dårligere karakterer. De får også i minst grad faglige utfordringer, og de opplever læringsmiljøet som dårligere enn andre elever. Mestringsfølelsen og motivasjonen for skolen er heller ikke særlig høy.
Visste du at mobberne også har en dobbel risiko for depresjon?
I undersøkelsen, som er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, er høyt presterende elever definert som elever som får karakteren 6 både i matematikk, norsk, naturfag og samfunnsfag.
Krenket og holdt utenfor
Undersøkelsen slår fast at de høyest presterende elevene er en sårbar gruppe i norsk skole.
Mens 8 prosent av elevene i denne gruppen oppga å ha blitt mobbet i 2013, oppga til sammenligning mellom 2 og 4 prosent av elever med karakterer mellom 3 og 5 til 6, å ha blitt mobbet.
Populære elever dominerer ikke bare skolegården. De har også størst innflytelse på undervisningen i klasserommet.
Mobbingen er mer omfattende igjen for elever med karakterer under 3, men ikke så høy som for dem som presterer best.
De samme forskjellene er tydelige også når det gjelder ulike type krenkelser og det å bli holdt utenfor.
Forskjellen er særlig stor mellom de superflinke og de flinke, de som har en blanding av 5-ere og 6-ere på karakterkortet.
Det var ingen selvfølge at det skulle gå bra for mobbeeksperten:
Hun taler både mobberne og mobbeofrenes sak
«Vil alltid klare seg»
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier undersøkelsen klart viser at skolene må gjøre mer for denne gruppen.
— Det har lenge vært en tanke at «flinke elever vil alltid klare seg». Dette er første gang vi har stilt spørsmålet om det er noen ekstra utfordringer for disse, og det ser vi nå klart at det er, sier Isaksen til NTB.
Drømmen om å bli ballets dronning kan fort koste over 7000 kroner
Kunnskapsministeren nedsatte i fjor et utvalg som skal se på hvordan norsk skole bedre kan ivareta høyt presterende elever — og sørge for at det blir flere av dem. PISA-undersøkelser har vist at Norge har svært får elever på de høyeste prestasjonsnivåene i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne med.
Jøsendalutvalget kommer med sine anbefalinger i midten av september.
Regler er tema på foreldremøter i hele Norge. Slik har denne klassen løst det.
Med 11 klasseregler skal de få bedre skolemiljø
Ikke eliteskoler
Isaksen mener løsningen ikke kan være egne skoler for eliteelevene.
— Jeg er for private skoler som et supplement, men det viktigste vi må gjøre er endringer innenfor det offentlige skolesystemet. Det er ikke noen løsning av vi lager egne skoler for alle som er flinke på skolen, sier Isaksen.
Han sier enkelte tiltak, som å gi elever mulighet til å ta fag på høyere nivå og opprettelse av regionale talentsentre i matematikk og naturfag, er blant tiltakene som allerede er satt i gang, men at det vil komme mer.
Her er flere artikler for deg med skolebarn:
Leksehjelp er et marked i vekst
Slik vil de dempe prestasjonspresset på dagens ungdom
Tre av fire unge tror på en lykkelig fremtid
Er det for mye testing i skolen?
Slik svarer seks skoleeksperter.