Løfter og budskap som «styrker immunforsvaret», «forebygger forkjølelse», «godt for magen» og «styrker skjelettet» dumper ned i postkassen eller møter deg på emballasje eller salgsplakater i butikker.

Mange kjøper vitaminer og kosttilskudd med et håp om å holde seg friskere og forebygge plager. Er det så enkelt?

Nei, mener ernæringseksperter vi har snakket med.

– De lover helseeffekter som ikke har vitenskapelig forankring, sier Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder i Nasjonalt råd for ernæring.

Ved inntak av ekstra store mengder visse vitaminer, som for eksempel D-vitamin, kan du bli syk og i verste fall kan det være dødelig.

Spiser tilskudd for 2,6 milliarder

To av tre nordmenn kjøper kosttilskudd. Årlig bruker vi tilsammen 2,6 milliarder kroner på det, viser tall (2016) fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).

For nordmenn som spiser variert og sunt, i tråd med anbefalingene i kostholdsrådene, er kosttilskudd unødvendig, sier helsemyndighetene som et overordnet råd, men legger til en men:

Selv om de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten de spiser, kan kosttilskudd være nødvendig for å dekke behovet av utvalgte næringsstoffer deler av året, i noen grupper av befolkningen (se fakta).

NOEN BØR VÆRE OBS: Professor ved OsloMet og leder i Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, oppfordrer folk til å være litt obs dersom de vet at de har et kosthold hvor de kutter store matvaregrupper. Foto: OsloMet

– Nesten alle trenger ekstra D-vitamin

Kosttilskudd i form av tran eller D-vitamin om vinteren er nødvendig for de fleste, mener ekspertene vi har snakket med.

– Jeg vil påstå at nesten alle trenger ekstra D-vitamin. Sammenlignet med tidligere spiser nordmenn nå mye mindre fet fisk og innmat som er gode kilder til D-vitamin. Da må vi kunne kalle en spade for en spade og spørre hvordan vi da skal få i oss tilstrekkelig, sier professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Steen Skålhegg.

– Man skal ikke undervurdere folks ønske om å være sunne og friske. Jeg tror også folk er ganske fornuftige. Står det «ta 1–2 piller om dagen», så gjør folk det.

Sollyset som lager store mengder av D-vitamin, er sannsynligvis den viktigste kilden og årsaken til gode vitaminlagere utover høsten og forvinteren.

– Men når vi kommer til januar og februar er vi lave, sier Skålhegg.

Når vitaminer i verste fall kan drepe deg

Når det er sagt, professoren mener det er verdt å opplyse om farene forbundet ved å få i seg for mye av noen typer kosttilskudd.

– Paradokset er at for mye er giftig. Ved inntak av ekstra store mengder visse vitaminer, som for eksempel D-vitamin, kan du bli syk og i verste fall kan det være dødelig, advarer han.

Hvordan kan det ha seg? Professoren, som har spesialisert seg innen molekylær ernæring forklarer:

– Vi deler vitaminene inn i vannløselige og fettløselige. B- og C-vitamin er vannløselige, begge får du jevn tilførsel av hver dag. Det er ingen fare forbundet med å få i seg for mye av disse, da et eventuelt overskudd raskt skilles ut av kroppen gjennom urinen.

– Mange har hørt at det er lurt å pøse på med mye C-vitamin hvis man brygger på en forkjølelse, har det noen effekt?

– Det gjør ingen skade, men forskningen viser at det heller ikke har noen effekt. Plantebaserte kosttilskudd som solhatt og lignende, de har ingen vitenskapelig bevist effekt på forkjølelse. Jeg har aldri tatt solhatt selv, jeg spiser vanlig mat. Jeg bruker å si: Blant det som ikke virker mot forkjølelse, så er alkohol og C-vitamin det vanligste, sier Skålhegg.

PARADOKSET D-VITAMIN: Professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Steen Skålhegg, peker på paradokset rundt D-vitamin: - Altfor mye av D-vitamin er giftig, men for lite er også uheldig. Men de andre fettløselige vitaminene er godt representert i vanlig kost, de får du i deg uten å måtte ta tilskudd. For eksempel får man i seg rikelig med vitamin A gjennom å spise gulrøtter, forsikrer Skålhegg. Foto: Privat

Misforstått tro på antioksidanter

Mens kroppen selv kvitter seg med overskuddet av vannløselige vitaminer, er det annerledes med de fettløselige.

– Vitaminene A, D, E og K kan du få for mye av. Årsaken til det er at de lagres i kroppen i lever og fettvev. For høye doser kan resultere i skadelige helseeffekter som forgiftning. Du kan kjenne det som kvalme og svimmelhet.

Det samme gjelder de mye omtalte antioksidantene.

– Man har trodd at kosttilskudd med høye antioksidantnivåer kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdom eller kreft. Nyere studier viser at det ikke er riktig. Antioksidanter i mat, som blåbær, kan du ikke spise deg syk av. Spiser du derimot for mye konsentrerte antioksidanter i pilleform kan du bli alvorlig syk.

Disse bør være obs

Leder i Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, oppfordrer imidlertid folk til å være litt obs dersom de vet at de har et kosthold hvor de kutter store matvaregrupper.

– Det er flere og flere som gjør det. For noen går det greit å kutte kjøtt fordi de trenger så lite jern, mens andre bør sjekke jernstatus. Jernbehovet for en kvinne bestemmes i stor grad av hvor mye blod hun mister under menstruasjonen.

Barn trenger jern for å vokse, gravide trenger ekstra jern.

Torheim ser en trend hvor særlig mange kvinner, unge som eldre, kutter ut melk. Melk er god kilde til kalsium, jod, protein, vitamin B12 og B2 og fosfor.

– Det er vanskelig å få dekket sitt daglige kalsiumbehov hvis du ikke får i deg tre melk- eller meieriprodukter om dagen. Det er et paradoks at de gruppene som trenger kalsium mest, eldre kvinner som bør styrke skjelettet og unge i vekst- og fruktbarhetsfasen, får i seg minst. Studier viser at mange kvinner i fertil alder ikke får dekket jodbehovet gjennom kosten. Vet man at man får i seg lite melk, bør man ta jodtilskudd også, sier Torheim.