Du trenger ikke være sulten engang, men noen ganger kommer det et sug så voldsomt at du bare må gi etter for en skikkelig hamburger med pommes frites.
Hva skjer med oss da, og hva skjer etter at måltidet er fortært? Vi spurte en psykolog og en fedmeekspert.
Denne saken er en del av en serie om ernæringsråd. Her kan du se hvordan to like tunge påskeegg slår vidt forskjellig ut på kaloriinnhold.
Survival of the fittest
For å begynne med begynnelsen. Professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, sier evolusjon har en finger med i spillet.
– Fra et evolusjonsmessig synspunkt er sug etter fet mat en overlevelsesstrategi. De som var flinkest til å kare til seg tilgjengelig mat overlevde. Kaloririk mat var gunstig, og på mange måter kan man si at det fortsatt er det. Fett og sukker er det viktigste drivstoffet vårt. Voksne trenger mellom 2000 og 3000 kilokalorier daglig bare for å opprettholde vekten, de kommer hovedsakelig fra fett og sukker.
Er du blant dem som tenker: «Det kan ikke skade å ta noen ekstra vitaminer»?
– Er kroppen sulten når man kjenner suget etter junkfood?
– Nei, det er nettopp det – du trenger ikke være sulten i det hele tatt. Sulten kan riktignok drive det enda mer. Men det er som med sex, lukten øker lysten. Man kan bli motivert av lukten til å spise selv om man ikke nødvendigvis der og da er sulten, på samme måte som noen blir seksuelt stimulert av å se et nakent menneske, sier Hjelmesæth.
Etter den søte kløe
Og hvis du føler deg litt uvel etter å ha spist for mye fet mat? Det er av det gode, mener professoren.
– Det er en sunn reaksjon. Da har kroppen fått fortalt at den fikk mer enn det den ønsket på en gang. Kanskje er man mer forsiktig neste gang.
– Med den fete maten er det enkelt. En sving av veien inn på bensinstasjonen, og du kan bli tilfredsstilt der og da – for en billig penge. Den blir nesten kastet etter deg.
Kombinasjonen av mat som inneholder både salt, sukker og fett gir en svært god opplevelse og nytelse hos mange av oss.
Det har vært gjort flere studier som viser at det skal veldig lite til før viljestyrken vår vippes av pinnen.
– Når vi stresser faller vi lettere for den maten som kanskje skaper mye velvære, men som ikke nødvendigvis er så veldig sunn for oss. Følelsene våre styrer i mye større grad handlingene våre enn kjølige kost-nytte-vurderinger. I så måte er vi egentlig to ulike utgaver av oss selv når vi er supersultne og stresset sammenlignet med når vi er mette og avslappet, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg.
Etter at du har fått tilfredsstilt behovet ditt, er du nullstilt igjen. Da kommer tiden for å minne seg selv på konsekvensene.
– Så hvilke mekanismer slår inn hvis mange angrer etter å ha stappet i seg burger og pommes frites?
– Det å ha kontroll på egen adferd er noe vi holder høyt i samfunnet vårt. Vi liker dem som tilsynelatende klarer dette. På den annen side vet vi ganske mye om konsekvensene av å ta dårlige valg, enten det er å ikke trene eller spise usunt. Så etter at du har fått tilfredsstilt behovet ditt, sulten eller suget etter den maten, da er du nullstilt igjen. Da kommer tiden for å minne seg selv på konsekvensene.
Bør vi skamme oss?
Det er imidlertid helt uproblematisk å velge eller falle for fristelsen til å spise slik mat innimellom, mener fedmeeksperten.
– For folk som stort sett spiser sunt og er i fysisk aktivitet, er det bare hyggelig å kunne unne seg iblant. Problemet er hvis du har et fedmeproblem fra før. Noen er disponert for å ha enda mer glede av å spise junkfood. Det tar lengre tid før de blir mette, og det kan gå kortere tid før de blir sultne igjen. To av tre nordmenn har overvekt eller fedme. For noen blir spising av usunn mat noe ambivalent, mens andre skammer seg ikke.
Ett av påskeeggene på bildet har dobbelt så mange kalorier som det andre
– Bør nordmenn skamme seg mer?
– Nei, absolutt ikke. Det er heller beslutningstagerne i samfunnet som bør skamme seg. Fra et samfunnsperspektiv er det ikke tvil om at det er strukturelle endringer som er løsningen. Avgiftene på usunn mat må økes, avgiftene på sunn mat reduseres. Det vil være effektivt utvilsom, men er veldig vanskelig å gjennomføre.
Hva gjør du når du synes barnet ditt veier for mye?
Hesselberg tror heller ikke det er særlig nyttig å skamme seg.
– Det viktigste er å legge til rette for at du kan ta bedre valg i fremtiden. De som er gode på å ta riktige beslutninger har ikke nødvendigvis mer viljestyrke enn deg, men mange er gode på å tilrettelegge hverdagen sin sånn at de unngår å havne i situasjoner hvor de blir fristet. Ikke fyll huset ditt med masse junkfood og sats på at du skal klare å motstå det.