Det er naturlig å ville beskytte barna sine for smerte og motgang i livet. Likevel vil de oppleve å bli syke, føle seg utenfor, få kjærlighetssorg, eller ikke klare å prestere på det nivået de ønsker.
Finnes det én egenskap som kan gjøre barna mer motstandsdyktige mot livets berg- og dalbaner? Og hva kjennetegner barn med denne egenskapen?
Vi har spurt to psykologeksperter.
Å styrke barna
– Det å styrke barnets robusthet er en utmerket langtidsstrategi for foreldre, sier Tine Ramstad, avdelingsleder for foreldrestøtte i Bufetat.
Å være robust betyr at man er motstandsdyktig når utfordringer og kriser oppstår, at man takler motgang og ikke gir opp når livet butter. Og ifølge Ramstad er dette en egenskap man bør styrke hos barna sine. Det vil gjøre dem bedre rustet til å takle livets nedturer. For de kommer. Helt garantert.
– Robusthet er ikke noe man har eller ikke har. Dette er noe som bor i alle barn i varierende grad. Det kan videreutvikles med hjelp fra oss voksne, forteller hun.
Men hva kan foreldre gjøre for å bidra til at barn blir mer robuste?
1. La barna mestre noe på egen hånd
– Fra barna er små har de godt av å prøve å få til ting selv, uten at vi voksne styrter til og hjelper dem. Det er ikke et mål i seg selv at alt skal foregå så knirkefritt som mulig, sier forfatter og psykologspesialist Line Marie Warholm.
Hun mener det ligger en verdi i å få sette i gang og drive med noe på egen hånd.
– Slik selvtillit er viktig når man møter motgang: Man vet at man har ressurser i seg til å løse utfordringer og problemer. Man blir ikke så lett overveldet, gir ikke opp uten videre.
For tett oppfølging fra foreldre kan føre til at en del ungdommer anklager seg selv når de ikke presterer på høyt nivå, tror Warholm. Når alt har ligget til rette og man likevel presterer sånn middels, er det bare seg selv man kan skylde på.
– Og når man lykkes, vil man alltid måtte dele skipokalen litt med pappa. Han har jo tross alt fulgt opp hele veien. Det var han som smurte skiene. Det tapper litt av kraften ut av mestringsfølelsen. Og eierskapet.
Hun elsket kjøttdeig, plastposer og shopping. Slik fikk hun familien på fem til å leve mer miljøvennlig.
2. Øv på utfordringer med barna
Ramstad er opptatt av at barn må bli eksponert for situasjoner som utfordrer dem og kanskje virker litt «skremmende». Foreldrene bør støtte barna sine til å gå ut av komfortsonen.
– For at barn skal lære seg å bli selvsikre og ha et optimistisk syn på livet, må vi foreldre noen ganger tåle å se at barnet strever. De trenger å erfare at de kommer seg ut av vanskelighetene på egen hånd.
En gradvis eksponering kan være å la et beskjedent barn selv spørre etter sin egen størrelse i butikken, eller bli med på en fritidsaktivitet der de ikke har venner fra før.
– Dette vil være med på å bygge selvtillit og gi barnet et større handlingsrom på sikt.
3. Juster forventningene
For mange foreldre er det vanskelig å se på at barna ønsker seg noe de ikke kan få, forteller Warholm. Hun mener det fører til at mange sliter med å se forskjellen på hva barna trenger og hva de ønsker seg.
– Det er vanskelig for oss å tåle barnas misunnelse. Men det er viktig at de får øve seg på å holde ut slike følelser. Gjennom et helt liv er det umulig å beskytte seg mot dem, sier hun.
Og jo tidligere man begynner å øve på det, desto lettere blir det.
– Fordi det preger forventningene vi har til oss selv og verden. Hvis vi vet at livet er fullt av vanskelige situasjoner og følelser, er det lettere å tolerere dem.
Sagt noe du angrer på til barnet ditt? Her er fem punkter unnskyldningen din bør inneholde.
4. Lær barnet å se ting i et nytt lys
– La oss bruke utestengelse og konflikter med venner som et eksempel, begynner Ramstad.
– Spør barnet ditt om hvilke kvaliteter det setter pris på i et vennskap og hvem de kjenner som har disse kvalitetene. Da kan barnet få et mer bevisst forhold til vennskap. Kanskje er det andre barn som virker spennende å bli kjent med?
Hun understreker at det er viktig å møte de såre følelsene til barna, men at det er de voksnes oppgave å gi de små flere verktøy til hvordan man kan tenke rundt en situasjon.
– På denne måten kan foreldre hjelpe barna sine med å se erfaringene i et nytt lys, der barnet selv kan ta aktive og gode valg for seg selv. I dette tilfellet kan en vond historie om utestenging bli til en historie om hvordan barnet selv greide å rydde opp i en konflikt eller få seg nye venner.
Neste gang en konflikt oppstår, vil det ikke være like skummelt. Barnet vet at det finner en løsning, forklarer Ramstad.
5. La barn kjenne på skuffelse
Det er ikke nødvendigvis en god idé å la barna vinne med vilje i brettspill for å styrke selvfølelsen deres. Det motsatte kan faktisk bli tilfelle, ifølge Warholm.
– Å tape i spill gir erfaringer med at man må tåle at andre er bedre. Man kan ikke være best hele tiden.
Hun mener barn har godt av å strekke seg etter andre.
– Det er sunt å se større barn for eksempel plystre eller knipse uten at man får det til selv. Selv om man øver og øver.
Kanskje får vi lyst til å be de store om å la knipsingen og plystringen være, slik at den lille ikke blir lei seg? Det skal vi være forsiktige med, ifølge Warholm.
– Det er fint å ha noen å se opp til og strekke seg etter. Det er fint å kjenne ergrelsen over å ikke få det til. Fordi nettopp dét gjør mestringsopplevelsen så stor når man endelig klarer det.
Hun advarer foreldre mot å beskytte barna sine i for stor grad mot skuffelser, avvisning og nederlag.
– Det gjør at det blir veldig alvorlig for barna når de får slike erfaringer i ungdomstiden. Selv om slike opplevelser er helt normale hendelser man møter i livet.