Psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm gir råd om hjemmelivet. Forslag til temaer hun kan skrive om? Tips oss gjerne.
Vi bombarderes med meninger om hvordan vi skal snakke med barna. Hvordan vi skal aktivisere, støtte, beskytte, motivere og ikke minst forstå dem. Det kan virke som om man må være både pedagog og psykolog for å være en god forelder. Og du må for all del ikke være gammeldags eller streng.
Ikke alle råd er like viktige
I virvaret kan det være vanskelig å skille det viktige fra det mindre viktige. Vi får råd om hvorvidt man skal be tenåringen rydde på rommet sitt. Og så leser vi om hvor viktig kroppskontakt er for spedbarnet. Man kan få inntrykk av at det ene er like viktig som det andre. Men slik er det ikke.
De første årene av et barns liv er helt avgjørende for det som kommer senere.
Vi som er foreldre i dag er tett på ungdommene våre. Mange av oss er overbeskyttende og overinvolverte. Kanskje har vi vansker med å sette grenser og stille krav. For de fleste av oss er det på tide å senke skuldrene, lene seg litt tilbake. Vi må la ungdommene få prøve seg på egen hånd.
For småbarnsforeldre er det motsatt. I mengden av gode råd underkommuniseres viktigheten av den innsatsen vi gjør når barna er små. I denne perioden legges grunnlaget for hvordan barnet forholder seg til andre mennesker gjennom hele livet.
De første årene er de viktigste.
Barnets første relasjon danner grunnlaget for alle senere relasjoner.
Eldre barn og ungdommer trenger rom til å gå på trynet – helt i fred.
Stabil og til stede
Erfaringene barnet har med foreldrene sine gjennom barndommen former hvordan barnet ser på andre mennesker gjennom resten av livet. Da utvikles evnen til å gi og ta imot kjærlighet. Vi bærer med oss de tidlige relasjonene inn i senere relasjoner.
Du har sikkert kjent på det selv, hvordan du kan ha forventninger til andre mennesker, for eksempel partneren din. Kanskje forventer du kritikk eller avvisning. Disse forventningene kommer ikke nødvendigvis fra erfaringer du har med partneren din. Det er mer som om disse forventningene bor inni deg. Selv om du vet at partneren din er lojal og pålitelig, kan du bli usikker og sjalu. Selv om du vet at den andre elsker deg og er fornøyd med deg, oppfatter du kritikk og mistillit i den andres kommentarer.
Hvis du skal ta med deg to råd inn i livet som forelder, er det altså disse:
Vær stabil og til stede for spedbarnet.
Med de minste barna er det ikke noe som heter kvalitetstid. Det er kvantitet som gjelder. Du må være der.
De viktigste opplevelsene
Hver gang du plukker opp et spedbarn som gråter – og snakker med myk stemme, trøster og roer – gir du det viktige erfaringer. Du hamrer ut retningen på det som skal bli motorveier i barnets oppfattelse av verden. Med hvilken ømhet du kjærtegner barnet, blikket ditt når du ser på det, hvordan stemmen og ansiktet ditt speiler barnets tilstand og opplevelser. Det er dette som er de viktigste opplevelsene i et barns liv.
Formes ubevisst
Dette kan det være vanskelig å ta inn over seg. Selv husker vi jo best hendelser fra senere barndom og ungdomstiden. Det er dette vi tenker på som viktig i vårt eget liv. Noen foreldre synes at den første tiden er kjedelig og poengløs. Barna husker det jo ikke likevel! Det er faktisk både helt feil og helt riktig.
Barnet husker ikke disse opplevelsene episodisk. Men de ligger der ubevisst og former hvordan barnet oppfatter verden. Er det et trygt og godt sted, eller er det skummelt og kaotisk? Er andre til å stole på? Vil de meg vel?
Spedbarnet trenger tilstedeværelse, kontakt og nærhet. Det kan virke banalt å bruke tiden sin sammen med et lite barn. Men god omsorg tidlig i livet er det mest betydningsfulle du kan gi et annet menneske.