Han har nettopp fylt to år, men Emrik er allerede en erfaren fondssparer. Helt siden han ble født, har foreldrene satt av 970 kroner i måneden – med andre ord hele barnetrygden.

– I tillegg er penger han fikk til dåp av besteforeldre og noen bursdagskroner satt inn i fond, så Emrik har allerede en formue på over 30.000 kroner, forteller mamma Lise Vermelid Kristoffersen (30), for noen kjent som økonomibloggeren Pengesnakk.

Emriks penger blir satt i et globalt indeksfond. Fond som dette har som mål å speile utviklingen av verdens børser. Et slikt fond krever ikke aktiv forvaltning og honorarene er dermed lave. Det gjør at færre kroner går til gebyrer, men blir stående i fondet å vokse.

– Vi har valgt fondssparing fordi vi vil ha mest mulig avkastning, uten å ta for stor risiko. Her har vi en lang sparehorisont, kanskje over 20 år, og da er risikoen lav, forklarer Kristoffersen.

VELG RIKTIG FOND: Bjørn Erik Sættem i Nordnet anbefaler å følge Kristoffersens eksempel: – Velg et bredt globalt aksjefond, gjerne et indeksfond med lave kostnader. Da sprer du sparepengene over hele verden. Foto: Jonas Björkhag

Spare i bank eller aksjefond?

Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, mener Emriks foreldre har gjort riktig ved å velge fondsparing fremfor å la pengene stå i banken.

– Vi anbefaler foreldre å velge aksjefond på vegne av barna sine, siden sparehorisonten er så lang som 18 til 25 år, sier han og legger til:

– Er du lite interessert, velg et billig indeksfond. Det er krevende å følge med på de aktive fondene. Er du mer interessert i fond og aksjer, velg ett eller flere aktive aksjefond, og følg med på om fondet klarer å slå indeksen på lang sikt.

Han minner om at aksjefond svinger i verdi.

– Finanskrisen i 2008 førte til at aksjefond i snitt falt med 50 prosent, og det skremte mange fondssparere. Noen ble så skremt at de solgte aksjefondene og holdt seg unna aksjemarkedet i etterkant. I dag er tiårsavkastningen på globale aksjefond mellom seks og ti prosent årlig. Altså omtrent hva man kan forvente fremover – og milevis over bankrenten i perioden, sier han.

ANBEFALER AKSJEFOND: Det er helt ideelt å gi aksjefondsandeler i gave til barnet, mener Agnes Bergo i Pengedoktoren: – Tenk på hva som er viktig for barna: Er det å ha tilgang til pengene med én gang? Nei, det kan det umulig være. Er det å få høyest mulig avkastning? Ja, mener jeg. Da er fondsparing beste løsning. Foto: Kristine Nyborg

– Alltid forbundet med risiko

Også uavhengig økonomisk rådgiver i Pengedoktoren, Agnes Bergo, mener barns lange sparehorisont gjør valget enkelt:

– Aksjefond er alltid forbundet med risiko fordi avkastningen er ukjent, men når du har lang tidshorisont, jevnes risikoen ut. Det er vist historisk mange ganger at aksjefond gir høyere avkastning på pengene enn bankinnskudd, sier Bergo.

I likhet med Emriks foreldre, mener Bergo at indeksfond er best for småsparere.

– De har lave kostnader, og en større andel av avkastningen går til den som sparer og ikke til aksjefondet.

– Finnes det ingen tilfeller der sparing i banken er en god løsning?

– Dersom du får fnatt av risiko og ikke får sove om natten, skal du selvfølgelig ikke spare i aksjefond. Ønsker du å ha det risikofritt, sparer du i bank, sier Bergo.

Også dersom barnet har behov for pengene før fylte 18 år, kan bankinnskudd være den beste løsningen.

– Da er avkastningen lav, men du har pengene tilgjengelig når som helst og du vet nøyaktig hvor mye du har.

IKKE BEKYMRET: Lise Vermelid Kristoffersen mener et fast sparebeløp hver måned gjør at familien ikke trenger å bekymre seg for svingningene i aksjemarkedet, eller å «time» kjøpene til rett tid. – Gjennom årene blir det noen dårlige og noen gode kjøp, og det jevner seg ut. Foto: Signe Dons

Spare i foreldrenes eller barnets navn?

De aller fleste foreldre som skal spare på vegne av barna sine, lurer på om sparepengene bør stå i deres eget eller i barnas navn, forteller Bergo.

Skattemessig er det ingen forskjell, ettersom barns formue og kapitalinntekter uansett vil inngå i foreldrenes skatteligning frem til barnet er 17 år.

De to ekspertene oppsummerer ulikhetene slik:

Sparing i foreldrenes navn

Fordeler

  • Enkelt å opprette spareavtale på nett. Enkelt å bytte fond, endre sparebeløp, og så videre.

  • Begrenser ikke muligheten til stipend fra Lånekassen (ca. 400.000 kroner i formue).

  • Foreldrene har full råderett over pengene på ubestemt tid, og kan dermed fritt disponere midlene også etter at barnet har fylt 18 år.

Ulemper

  • Midlene inngår i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.

  • Arve- og gaveavgiften ble avviklet i 2014, men kan innføres igjen ved politisk skifte. Dersom pengene står i forelderens navn, kan denne avgiften utløses når pengene overføres til barnet.

Sparing i barnets navn

Fordeler

  • Barnets midler inngår ikke i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.

Ulemper

  • Det er mer kronglete å opprette spareavtale i barnets navn siden eieren er mindreårig. Normalt må begge foreldre signere, og man må sende inn fysiske papirer samt kopi av barnets legitimasjon.

  • Når barnet fyller 18 år kan det bruke pengene som det vil. For eksempel til russebuss eller sydentur.

  • Formue over ca. 400.000 kroner fører til redusert stipend fra Lånekassen.

  • Når barnets formue er større enn 2G (ca. 187.000 kroner) kan fylkesmannen overta forvaltningen av pengene. Dette kan unngås ved å skrive en gaveerklæring.

SPARER I FORELDRENES NAVN: Sparepengene til Emrik står i mamma Lises navn. Foto: Signe Dons

Kristoffersen har valgt å la sparingen stå i sitt eget navn, slik at sønnen Emrik ikke får tilgang på pengene med en gang han blir myndig.

– Dette er ikke penger som skal brukes på russebuss eller sydenturer. Men hva de skal brukes til har vi ikke bestemt helt konkret. Kanskje Emriks første bolig, seilbåt, utenlandsstudier eller noe helt uventet som dukker opp, sier hun.

Disse skattereglene bør du vite om

1. Mindre skatt med aksjesparekonto

– Selger du et aksjefond med gevinst, må du skatte 30 prosent av gevinsten. Det kan du til en viss grad unngå ved å spare i aksjesparekonto og kjøpe aksjefond gjennom den. Da kan du først ta ut det beløpet du skjøt inn i fondet uten å skatte av det. Det er først når du tar ut gevinsten at du må betale 30 prosent skatt, forklarer Bergo.

2. Mindre formuesskatt

– Formuesskatten kommer inn i bildet dersom du har en formue på over 1.480.000 kroner. Har du pengene stående i banken, teller hver krone i formuesskatt. Har du derimot pengene i aksjer, reduseres de til 90 prosent før formuesskatten blir beregnet, sier Bergo og eksemplifiserer:

– Har du to millioner kroner i aksjesparefond, reduseres det til 1,8 millioner kroner før det blir beregnet formuesskatt.

3. Kan ta ut gevinst skattefritt

– Når barn som har spart i aksjefond blir 17 år, kan de ta ut inntil 41.165 kroner årlig i skattefrie aksjegevinster. Mens poden studerer eller er i militæret og har lav inntekt, kan dette skattetrikset brukes fullt lovlig. Forutsetningen er at lønnsinntekten ikke overstiger 31.800 kroner (minstefradraget) det samme året, påpeker Sættem.

NOEN ULEMPER: Kristoffersen mener den største ulempen med fond er at pengene er litt lenger unna enn om det hadde stått på en sparekonto. – Det tar noen dager å få dem ut. Det kan også komme lengre perioder med lave kurser som gjør at vi ikke vil selge oss ut. Men når det gjelder barnesparing er horisonten såpass lang, at dette ikke er noe som bekymrer meg. Foto: Signe Dons

– Ikke så skummelt

Lise Vermelid Kristoffersen har så langt kun gode erfaringer med å spare i fond på vegne av sønnen.

– Det er ikke er så skummelt som jeg trodde det var. Jeg startet selv å spare i fond for tre år siden, og var redd for store svingninger. Nå som jeg har mer kunnskap om fond ser jeg på kursfall som en god mulighet for å kjøpe flere fondsandeler på billigsalg, sier hun.

– Hva er den største fordelen med fondsparing, slik du ser det?

– Fordelen er helt klart avkastningen. Nå har vi hatt lave renter i lang tid, og sparing i bank sliter med å holde tritt med inflasjonen. Kronene vi sparer nå vil være verdt mindre om 20 år enn de er nå, så vi må sørge for at de er blitt flere.

VIKTIG Å SPARE: At foreldre sparer til barna sine er blitt enda viktigere de siste årene, nå som bankene krever minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp, mener Sættem: – En slik økonomisk starthjelp inn i voksenlivet kan gjøre at barna kan kjøpe sin første bolig tidligere, noe som normalt vil være gunstig. Her er Lise og sønnen Emrik (2). Foto: Signe Dons

Agnes Bergo påpeker at man på ingen måte er forpliktet å spare for barna.

– Sparing er et overskuddsfenomen. Ikke alle foreldre har økonomi til å spare. Men de kan være svært gode foreldre likevel.

Også Sættem understreker at barnetrygden er ment til å brukes på forsørgelse av barna, men at det er flott om familier har råd til å spare hele eller deler av disse pengene for barna.