Forbrukerøkonom: – Dersom man er villig til å gjøre nødvendige endringer, er det fullt mulig for en familie å spare 200.000 kroner i året

Mange vanlige gjennomsnittsfamilier kan enkelt spare flere titusen kroner i året på å stramme inn og bli mer bevisst forbruket, mener forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.

– Mange synes dette høres mye ut, men etter å ha gått gjennom økonomien, vil mange oppleve at de har et mye større urealisert sparepotensial enn de selv trodde, sier hun.

Ifølge et regnestykke Reitan har gjort (se lenger ned i saken), kan en gjennomsnittsfamilie på fire spare over 200.000 kroner i året.

– Det krever naturligvis stor innsats og vilje, men dersom man er villig til å gjøre nødvendige endringer er det fullt mulig.

• Rebecca og Magnus pensjonerte seg som 33-åringer. Slik klarte de det

– Det handler om prioritering

Også forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener mange familier har mye å gå på når det gjelder sparing:

– Uten økonomisk oversikt og en plan for hvor mye penger vi skal bruke, går vi også glipp av sparepotensialet vårt. Det handler rett og slett om å prioritere pengebruken sin, mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 er av samme oppfatning. Han anbefaler familier å sette seg et felles sparemål:

– Når man sparer til noe konkret og vet at det venter en belønning, er det enklere å holde motivasjonen oppe.

Forbrukerøkonomene har sett på sparepotensial og gjort utregninger basert på referansebudsjett som hvert år lages av Statens institutt for forbruksforskning.

Forsker: 200.000 høres mye ut

– Men er det lett å spare 200.000 kroner for folk flest?

Tja, mener forsker Elling Borgeraas i SIFO ved OsloMet, som har hovedansvaret for utviklingen av referansebudsjettet.

– 200.000 kroner høres mye ut. Da skal du ha ganske sterk motivasjon og gå dedikert inn for oppgaven. Selv om det er mulig å leve på referansebudsjettet, vil det være relativt urealistisk for de av oss som har en inntekt og forbruk som er høyere enn det budsjettet legger opp til, sier Borgeraas.

Han peker på at utfordringen ligger i avstanden mellom budsjettet du skal prøve å ligge på, og den virkeligheten du lever i. Det er ikke bare å endre sine grunnleggende forbruksforventninger over natten. Det gjelder alle forbruksområder, men særlig noen poster er utfordrende.

– Faste utgifter som bredbånd og mobil står for en del, det samme gjør mat. Er man villig til å forsake TV-titting, eller kutte vanen med å kunne kjøpe det man ønsker å spise og drikke i butikken?

Vurder omkostningene

Forskeren tror at dersom man går ut med et for hardt og ambisiøst spareregime, kan det gå på livskvaliteten løs.

– Det er positivt å sette seg sparemål, men selv ville jeg, til tross for god inntekt, lagt meg på annen strategi: et lavere sparebeløp. Så ville jeg funnet områder i livet der jeg mente jeg ville klare å spare uten at omkostningene ble for store på det personlige, familiære og sosiale plan, sier han.

Forbrukerøkonomenes regnestykke

Vi har bedt forbrukerøkonomene se på sparepotensialet for følgende familie:

To yrkesaktive voksne med brutto månedslønn på ca. 43.300 kroner hver (gjennomsnittslønn uansett sektor, ifølge SSB, journ.anm.), og to barn (en i barnehagealder og en i skolealder). Familien eier bolig og har én bil.

Utregningene er basert på SIFOs referansebudsjett som ser slik ut:

Slik sparer en familie penger på de største utgiftspostene:

Mat

• Skriv handleliste: – Sett av en fast dag i uken der dere planlegger ukens middagsmeny. Gå gjennom skuffer og skap for å se hva dere allerede har av varer, og skriv deretter en handleliste. Sørg for å holde dere til handlelisten, og forsøk å handle alt dere trenger én gang i uken.

• Unngå unødvendige kjøp: – Unngå impulshandling på tom mage og unødvendige småkjøp. Vann på flaske er for eksempel bortkastet når det finnes vann i springen.

• Velg de billigste butikkene: – Sjekk ut butikkenes tilbud og velg det rimeligste alternativet.

• Velg de billigste merkene: – Vær prisbevisst når du er i matbutikken. Det kan være store summer å spare på å handle billigere merker. Se gjerne på kilopris i stedet for stykkpris og velg det billigste alternativet.

• Lag maten selv: – Dropp take away eller pølse på bensinstasjonen annenhver dag – lag heller maten selv. Smør nistepakke i stedet for å handle mat i kantinen, og dropp kaffen på vei til jobb.

• Spis opp restene: – Vær påpasselig med å spise opp restene. Spis rester til middag en dag i uken, ta med dere rester til lunsj eller bruk restene som en del av en annen middag.

• Oppbevar maten riktig: – Ved å oppbevare maten riktig, holder den seg best mulig, lengst mulig.

• Lukt og smak på maten: – Lukt og smak på maten fremfor slavisk å følge datomerkingen. Det er forskjell på «best før» og «siste forbruksdag»-merking, hvorav de varene som er merket «best før» gjerne holder seg gode lenge etter datostemplingen er gått ut.

Slik får du råd til å være lenger hjemme med barna

Bolig

• Gå gjennom finansielle avtaler: – Få oversikt over de faste utgiftene deres og ta en liten ryddesjau. Utforsk om det finnes bedre og billigere alternativer som passer deres behov.

• Sjekk boligrenten: – Har dere nedbetalt over halvparten av boliglånet, kan dere snakke med banken om å få lavere renter.

• Se over strømforbruket: – Alt som generer varme, drar mye strøm. Har dere høy strømregning kan det derfor lønne seg å skru ned gulvvarmen og dusje kortere, sier Gundersen og fortsetter: – Det finnes tjenester på nett som sammenligner priser for deg. Vær obs på lokketilbud og gjør gjerne litt research før du velger leverandør.

• Se over forsikringene: – En gang i året bør dere gå gjennom forsikringene for å påse at dere ikke betaler unødvendig mye. Send gjerne forsikringene dine på anbudsrunde og få det beste tilbudet tilbake. Se ikke kun på prisen, men også på den hva forsikringen faktisk dekker. Flere hundre tusen nordmenn er dobbeltforsikret.

• Kvitt dere med strømmetjenester dere ikke bruker: – Vurder hvilke strømmetjenester du bruker og dropp de dere bruker sjelden eller aldri.

Ett av fem par giftet seg i utlandet i fjor. Marjan og Pål brukte «kun» 40.000 kroner på sitt Berlin-bryllup

Klær

• Innfør «shoppestopp»: – Jeg gjorde selv dette eksperimentet en gang, og jeg ble svært fornøyd med resultatet. Ikke bare sparte jeg penger under selve shoppestoppet, men jeg ble mer bevisst etter shoppestoppet noe som gjorde at jeg sparte penger også i ettertid, forteller Reitan.

• Arv klær og kjøp brukt: – La barna arve klær av venner og familie. På Finn.no og andre nettsteder og apper finnes det dessuten mye bra og nytt å kjøpe til en billig penge. Det går også an å lage en liste over det dere trenger, og vente til det blir salg eller gå på loppemarked.

• Arranger byttedag: – Ved å invitere både voksne og barn på byttedag, får man fornyet garderoben uten å bruke penger.

• Handle på salg: – Benytt sesongsalg i butikkene til å handle nye klær.

• Selg unna klær: – Ta en ryddesjau i skuffer, skap, garasje, kjeller, loft og bod, og kartlegg hva dere kan selge.

Transport

• Kvitt dere med bilen: – En bil kan fort bli et pengesluk. Alternativet kan være å ta kollektiv eller sykle til og fra jobb dersom det er mulig. Det er også verdt å sjekke om bussen går i nærheten av der du bor. Ved å droppe bil, slipper dere en rekke omkostninger, vedlikehold, drivstoff, parkeringsutgifter og eventuelle bøter.

• Vurder leasing: – Prisen for å lease en bil er ganske lik som å eie, men her slipper dere å bekymre dere for å verdifall ved salg, og uforutsette utgifter hvis det skulle skje noe med bilen. Vær imidlertid bevisst på at det kan komme kostnader når bilen leveres tilbake.

• Sjekk ut deletjenester: – Det kan lønne seg å leie i stedet for å eie bil hvis dere trenger den kun få ganger i året. Nabobil.no eller andre bildelingstjenester er gode alternativ.

12 fine fjellturer i høst

Ferie

• Dropp sommerskole: – Sommerskoler kan fort kan bli en dyr barnevakt. Alternativt kan man sende barna for litt kvalitetstid med bestemor og bestefar, eller avtale med foreldre i klassen at man bytter på å passe når man har fri.

• Si opp SFO-plass når den ikke brukes: – Si opp SFO-plassen for den perioden barnet ikke skal være der, som for eksempel i ferier, men husk at det er én måneds oppsigelsestid.

• Bruk nærområdet til turer: – Det går an å utforske nye steder i nærområdet i stedet for å reise langt av gårde i ferier. Dra til den lokale stranden, skogen eller fjelltoppen. Tenn bål, lag pinnebrød og ta med leker. Det er bare fantasien som setter grenser.

• Lån hytte av kjente: – Ferie i Norge er ofte billigere enn å reise til utlandet hvis dere kan bo gratis. Kanskje kan dere låne en hytte av noen dere kjenner, som bare er en kjøretur unna?

• Velg bil fremfor fly: – Dere kan komme veldig langt for det det koster å fly når man er en familie på fire. Finn eventuelt billige flybilletter, lei leilighet på Airbnb og lag det meste av mat selv – i stedet for å spise alle måltider ute.

• Unngå turistfellene: – Som turist går man ofte i typiske turistfeller, ved å oppholde seg på områder der «alt er dyrere». Gjør litt research på forhånd og finn de skjulte perlene. På den måten får dere autentiske opplevelser til en rimeligere penge.

Fritid

• Kvitt deg med unødvendige medlemskap: – Er du støttemedlem på treningssenteret, bør du si opp abonnementet. Det finnes mange videoer på nett som viser hvordan du kan trene godt uten mange hjelpemidler, og det kan kanskje være et alternativ for deg.

• Vær kritisk til fritidsaktiviteter: – Mye kan spares ved å være litt mer bevisst på hva du aksepterer at barna dine er med på.

• Kjøp brukt utstyr: – I tillegg til medlemskontingenter og/eller treningsavgift, kommer utgifter til klær, utstyr, turneringer og turer. Her kan dere spare på å kjøpe brukt, da poden uansett kommer til å vokse ut av det.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.