— Hun elsker å danse, særlig ballett. Men det er jo ikke så lett med CP, sier Line Hasund Vareberg.
Hun er mamma til seks år gamle Pia, som er født med sykdommen Cerebral Parese (CP). Fordi datteren er så glad i å danse, ville Vareberg få henne inn på en danseskole. Det var ikke så lett.
Fant ingen tilbud
Sykdommen gjør at Pia mangler balanse, og er avhengig av hjelpemidler for å stå og gå.
— Jeg må ha noe å holde meg i for å danse, forteller Pia til Fædrelandsvennen.
Flere ganger tidligere har foreldrene lett etter steder hvor datteren kan være med på dansen, uten hell. — Jeg søkte på «dans for funksjonshemmede barn» på nettet, men det finnes ingen tilbud om dette på Sørlandet. Det finnes et opplegg for rullestoldans, men det er for større barn og sent på kvelden. I tillegg vil ikke Pia danse i rullestolen sin, men når hun står. Det mangler rett og slett et tilbud for barn som trenger tilrettelegging, forteller Vareberg.
Jeg synes jo hun er så flink, og synes det er trist om hun bare skal få oppfylle drømmen sin på jenterommet. Pias mamma
Hjertesukk på Facebook
I forrige uke la Vareberg ut et lite hjertesukk på Facebook-siden sin. Hun publiserte en film av Pia som danser, og skrev at det var trist at det ikke fantes noen tilbud til barn med begrensninger.
— Jeg synes jo hun er så flink, og synes det er trist om hun bare skal få oppfylle drømmen sin på jenterommet.
Facebook-innlegget fikk stor oppmerksomhet, og morgenen etter forandret alt seg.— Jeg våknet opp til to mailer fra ulike danseskoler, Emijoly og Sharrons dansestudio, som ønsker Pia hjertelig velkommen til å danse hos seg. Da kom tårene. Det var helt fantastisk, og rørende, forteller Vareberg.
Må kjempe for tilrettelegging
Pia har en eldre storesøster, og mammaen forteller at det er sårt at minstejenta ikke kan velge og vrake i aktiviteter på samme måte som storesøsteren.
— Det kommer jo mer og mer nå som hun har begynt på skolen, og alle rundt henne begynner med håndball, klatring osv, sier Vareberg, som sitter i styret for Handikappede barns foreldreforening i Agder (HBF).
— Vi jobber aktivt for å opplyse om det som finnes av aktiviteter. Vi ønsker jo aller helst å ha dem inkludert i det opplegget som allerede eksisterer, sånn at de kan velge på linje med andre barn, sier hun og fortsetter:
— Vi er vant til å kjempe for tilrettelegging både hjemme og på skolen. Da er det slitsomt at vi også må gjøre det når det gjelder fritidsaktiviteter. Vi ønsker at det skal tilrettelegges uten at foreldrene selv må kjempe for det hele tiden.
Storm (2) har stått på venteliste hos sjøspeiderne i Sandnes siden han var to uker gammel. Først når han går i 1. klasse får han begynne.
Inkludering, åpenhet og toleranse
Vareberg mener et større tilbud til funksjonshemmede barn vil bidra til mer åpenhet og toleranse.
— Jeg mener det trengs en holdningsendring. Det handler om inkludering, og det er viktig å gi disse barna muligheten til å være med
på ulike aktiviteter sammen med funksjonsfriske barn. Vi ser at det kan gå, men det krever ofte en ekstra person. Det er ikke så lett å troppe opp som forelder og kreve det lille ekstra, derfor bør det tilbys.
Stadig flere barn deltar på stadig dyrere sommeraktiviteter
Stadig bedring
Vareberg får støtte av Norges handikapforbund.
— Det er veldig viktig å tilrettelegge slik at barn med funksjonshemminger kan være med på aktiviteter sammen med funksjonsfriske. Det er viktig for å bli en del av samfunnet, man skal kunne delta på lik linje, sier Tom Atle Steffensen, leder i Norges handikapforbund Agder.
Han mener tilbudet stadig bedrer seg, men at vi ikke er i mål ennå.
— Det etterlyses ofte tilbud, men så blir det også stadig vekk startet opp noe nytt.
Vera Micaelsen: Det er nesten ikke en eneste idretts- eller kulturaktivitet barn kan være med på som ikke ender i konkurranse eller fremvisning
Hvor mange fritidsaktiviteter bør barn ha?