– Vi visste at det koster å ha hund, men det har nok gått litt mer enn ventet ut av kontoen disse tre månedene, sier Gry Anette Sælid.
Sammen med samboeren Jan Helge Ulven og sønnene Markus (10) og Daniel (8) fikk de i slutten av februar et nytt familiemedlem, bichon-valpen Lilli. Det har så langt kostet familien i underkant av 40.000 kroner. De sa derimot nei til tre andre valper før de kjøpte Lilli. Sælid og Ulven mener at det har spart dem for flere tusen kroner i ekstra utgifter.
Se liste over utgiftene knyttet til Lilli lenger ned i saken.
Kunne ikke vite med sikkerhet om hunden var frisk
Det første paret gjorde, var å finne ut hvilken rase familien ønsket. De bestemte seg for en familievennlig og allergivennlig puddel-blanding.
Dermed så de etter en oppdretter som hadde papirer på helsetilstanden hos valpens foreldre og besteforeldre.
– De tre første vi snakket med, kunne ikke vise disse papirene. Dermed sa vi nei til disse valpene, sier Ulven.
– Gleden blir jo ikke den samme om den er syk
De var nøye med papirene, selv om de «bare» skulle ha en familiehund. Det mener Sælid og Ulven er viktig for å unngå store veterinærkostnader.
– Veterinær er rådyrt. Hvis vi fikk en valp med store helsemessige utfordringer, måtte vi lett punget ut flere tusen kroner mer de neste årene, sier Ulven.
– Og ikke bare blir det dyrt: Gleden av en familiehund blir jo ikke den samme om den er syk og kanskje dør tidlig, sier Sælid.
Etter noen måneder fant familien en oppdretter utenfor Trondheim som kunne dokumentere helsetilstanden hos både foreldre og besteforeldre til et lite valpekull.
Dermed dro Ulven opp alene og hentet hjem den friske og fine valpen Lilli, som nå løper rundt på plenen i Bærum.
– Jo friskere hund, desto billigere hund
President i Den norske veterinærforening, Torill Moseng, sier det er gledelig å høre at familien Sælid Ulven har gjort mye research og vært selektive i valget av valpen Lilli.
Moseng sier det kan bli svært dyrt å kjøpe en hund med nedarvede helseproblemer. Spesielt fordi det ofte ikke dekkes av hundeforsikringen.
– Det er flere utfordringer knyttet til visse raser og blandingshunder av de samme rasene. Forsikringsselskapene dekker ofte ikke kostnadene til veterinærbesøk som kan knyttes til sykdommer på grunn av ekstrem avl. Man må betale alt selv, sier hun.
Moseng sier veterinærkostnadene i noen tilfeller kan komme opp i 100.000 kroner bare det første året.
Hun trekker frem de forskjellige bulldoggrasene, mops og cavalier king charles spaniel, som eksempler på hunder som kan gi store veterinærutgifter.
Moseng oppfordrer alle som tenker på å skaffe seg hund, til å være godt kjent med hva slags sykdommer og helseutfordringer som kan følge med de ulike rasene.
– En fin huskeregel å ha i bakhodet: Jo friskere hund, desto billigere hund, sier hun.
Eieren opplevde at hunden ikke fikk puste. Veterinæren viser hva du må gjøre i samme situasjon.
Kjøper brukt, selger videre
Det er også andre ting hundeeiere kan gjøre for å holde kostnadene nede.
Gry Anette Sælid og Jan Helge Ulven sier de sikkert kunne vært flinkere på utgiftssiden, men de gjorde noen valg som har spart dem for større utlegg.
– Utstyr som bur, bæreveske og hundedekken kjøpte vi brukt. Det er utstyr som hunden fort vokser ut av, og som vi vil selge videre, sier Sælid.
Torill Moseng i veterinærforeningen sier at så lenge utstyret kan vaskes for hånd eller i maskin, er det helt fint med kjøp og salg av brukt hundeutstyr.
Utstyr som er bortkastede penger
En annen som vet mye om hvordan man kan holde utgiftene knyttet til hundehold i sjakk, er biolog og hundeekspert Emma Garlant. Hun står bak hundebloggen Hun med hund hos Forskning.no og har selv tre hunder.
Unngå produkter og tjenester som ikke har noen verdi for hunden, som for eksempel klær uten nytteverdi og hundespa, tipser hun.
– Slikt appellerer til oss mennesker og lurer oss til å tro at hundene også har glede av det. Men det er ofte ikke tilfelle.
Et annet eksempel Garlant trekker frem, er utstyr som lover raske løsninger på adferdsproblemer. Det kan være vester som skal gjøre hunden mindre redd for fyrverkeri, eller halsbånd som skal gjøre at hunden brått slutter å dra i båndet.
– Virker det for godt til å være sant, så er det som regel det. Ikke bare er det bortkastede penger, men i mange tilfeller kan det også redusere hundens velferd, sier hun.
– Lurt å være kritisk til hundefôr
Garlant sier man først og fremst må finne fôret som passer for sin hund. Det er ikke nødvendigvis slik at dyrere er bedre.
Både veterinærer og dyrebutikker kan ha en interesse bak en anbefaling av det ene eller det andre fôret.
– Det er lurt å være kritisk når det gjelder hundefôr. Det er mye å velge mellom, og noen fôrtyper koster mer enn de er verdt.
Hun anbefaler folk å sette seg inn i hva hunden faktisk trenger av de forskjellige næringsstoffene, og lese innholdsfortegnelsen.
– Og hvis man vil spare enda mer, kan man også gi hunden hjemmelagde godbiter. Det gjør jeg!
Garlant har tre oppskrifter på hjemmelagde godbiter:
Unngikk uforutsette utgifter med pakkekjøp
En som har unngått uforutsette utgifter på hundekjøpet, er Jørgen Gjerde. Vi møter ham på hundejordet i Frognerparken, ett av ti friområder for hund i Oslo.
Gjerde er matfar for første gang. Valpen heter Merrill. Han forteller at det var yngstesønnen som maste om å få et firbent familiemedlem.
Gjerde strittet lenge imot. Han tenkte det var for tidkrevende og dyrt. Men han endret mening da familien fant en løsning hvor de unngikk uforutsette utgifter.
– Vi kjøpte en slags «full pakke» til 25.000 kroner. I den prisen fikk vi Merrill og alt det hun trenger av utstyr, mat, vaksiner, kurs og lignende i et helt år, sier han.
Gjerde mener dette er en god løsning for dem som er usikre på hva en hund faktisk koster over tid.
Det er kun én ting Gjerde angrer på etter han og familien fikk Merrill i februar:
– Jeg skulle ønske vi skaffet oss hund mye tidligere. Når jeg står opp om morgenen og kanskje er litt tung og trist, er det umulig ikke å bli i godt humør når Merrill står og logrer, sier han.