– Innimellom tenker jeg at vi bor langt unna alt, selv om jeg får min urbane dose ved å pendle daglig til Oslo, forteller Kristin Throndsen Mork.
Fra eiendommen Elvebakken i Ullern, Sør-Odal, er det én mil til nærmeste butikk og 50 minutter til hovedstaden. Totalt bruker hun to og en halv time hver dag på å komme seg til og fra jobb. Tiden på toget går med til jobb, lesing, strikking, Netflix eller skravling med andre i samme situasjon.
Kristin Throndsen Mork og Hans Kristian Mork bodde på St. Hanshaugen i Oslo. Der stortrivdes de. Men da datteren deres var halvannet år, begynte de som mange andre så smått å kjenne på savnet etter gress under føttene.
– Egentlig ville vi bo i Oslo med hage, men jeg ville ikke bo i rekkehus. Vi så på et par hus, men skjønte raskt at her måtte vi vinne i Lotto for å få det til selv om vi hadde makset.
Finn-søket ble utvidet. Nå omfattet det også Akershus øst for Oslo og nærmere besteforeldrene.
– Vi fortsatte å kikke, var på et par tomtevisninger, tenkte litt på å bygge... Men vi fant ingenting. Og vi var jo egentlig fornøyde på St. Hanshaugen.
Helt tilfeldig kom de over et vindusprospekt på en eiendom helt sør i Hedmark. Det vekket interesse.
– Jeg var veldig skeptisk. Jeg er fra Nes i Akershus. Da flytter man ikke over fylkesgrensen, sier Throndsen Mork.
Paret dro på visning en søndag. Det plaskregnet og babyen sutret.
– Det var masse folk der og jeg fikk ikke den rette følelsen, erindrer Throndsen Mork.
Huset var gammelt, fra 40-tallet, pusset opp i 90-tallstil og det var ikke gjort noe siden. Her var det rosa gulv og vegger, furukjøkken, lukket og trangt.
Da Gry og Christian fikk barn, flyttet de ut av byen. To måneder senere angret de.
Men Hans Kristian var fortsatt begeistret og avtalte en privat visning.
– Den dagen vi kom tilbake, var det sol, fortsatt litt bringebær i hekken og en helt annen ro. Det var da jeg kjente at her kan jeg bo, og begynte å se mulighetene, sier hun.
I desember 2013 flyttet småbarnsforeldrene inn. Året etter sto påbygget klart.
– Vi skulle egentlig bare bygge på litt, vi ønsket å åpne opp mellom kjøkken og stue. Men det dro på seg da vi begynte å tegne, forteller hun, og legger til:
– Nå har det blitt akkurat slik vi ønsket å ha det!
I dette huset er ingenting gjort på over 50 år: – Vi har ikke interesse av å pusse opp noe som helst
Livet på landet
– Her er romslig med plass og ofte fullt hus og hage. Det er slik jeg vil ha det her.
I begynnelsen savnet de tilgang på god kaffe og hyggelige kafeer. Abonnement på ferske kaffebønner, hverdagsmiddager og kaffeslabberas med venner har stilnet det savnet.
– Vi bruker brygga og stranden i sommerhalvåret. Vi bader, padler og fisker fra båt. I vinterhalvåret går vi på skøyter og ski eller bruker spark. Det er en egen idyll og kvalitet med å leve ved elven.
Søstrene kjøpte en rød «stuga» i Sverige: – Drømmen om et lite familiested er blitt til noe større.
Til eiendommen fulgte det med to 80 meter lange bringebærhekker, hvor det vanligvis plukkes 100 liter bær pr. sesong. Det nyter venner og familie godt av. Her bugner det av rips og epler. Den nye vedfyrte pizzaovnen er blitt hyppig brukt i sommer.
– Det sjarmerende, gamle bryggerhuset var noe av det som gjorde at vi falt for stedet. Det er helt nydelig der inne. Her har vi rekefester. I barnebursdagene er det her vi setter kakebordet. Og vi har en fryser som alltid er fylt med drikkevarer og is. Da er det sommer.
I bryggerhuset følger familien skiftningene i lyset og årstidene daglig.
– Det gir en egen ro å observere elven, kommenterer Kristin mens hun ser ut gjennom de store vinduene.
Det er litt logistikk som må på plass i hverdagen med pendling, barn på skole og i barnehage.
– Men når jeg snakker med venner i samme livssituasjon i Oslo, tror jeg livet i denne fasen er like travelt uavhengig av hvor man bor. Det gir en annen ro å komme hjem hit enn det gjorde i byen. Her føler vi oss friere. Vi åpner verandadøren, og så har vi parken i hagen, konstaterer Kristin Throndsen Mork.