De ansatte ved avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelsesinstituttet jobber med skadedyr de fleste av oss håper vi aldri kommer i kontakt med, som veggedyr og skjeggkre.
Stadig vekk får de insekter og andre skadedyr til identifisering. Folk sender inn prøver i fyrstikkesker og glassbegre, i støvsugerposer og hele sekker med klær.
På laboratoriet sitter seniorforsker Bjørn Arne Rukke bak et mikroskop. Under lupen ligger små fragmenter av noe som kan ligne et dyr, i en limfelle. I skuffer har han tørkede insekter, i et annet rom piler levende skjeggkre rundt i boksene sine.
Rukke plasserer en av prøvene de har fått tilsendt under lupen.
– Vi ser etter kjennetegn: Om det er spesielle strukturer ved fragmentet eller om det har en slags leddeling. Men dette er ikke noe dyr. Det kan godt hende at det er størknet blod, sier Rukke.
Mottar støv, ulldotter og plantefrø til identifisering
Det er ikke uvanlig at de får tilsendt noe som ikke er et skadedyr. Det ligger faktisk på fjerdeplass over de vanligste skadedyrene de fikk tilsendt i 2018.
– Det er en kategori vi kaller for «ikke-dyr», altså støv, ulldotter, plantefrø eller andre insekter som folk sender inn fordi de tror det er et skadedyr, forklarer avdelingsdirektør Preben Ottesen.
Og alle skadedyrene på listen har ett fellestrekk, ifølge skadedyrekspertene: De kan forårsake psykisk skade hos mennesker som finner dem hjemme.
– Mange syns det er ekkelt å finne skadedyr hjemme, og jeg kan til en viss grad skjønne det. Men det er viktig å vite at det finnes håp. Om man får skadedyr i hus, kan man blitt kvitt dem på ulike måter, sier Rukke.
Det finnes over 100 skadedyr i Norge. Her er ti av de mest vanlige, med tips om hvordan du blir kvitt dem.
Obs! Skadedyrene er ikke nummerert etter omfang.
1. Veggedyr: Gjør størst skade på mennesker
Veggedyr er ifølge Ottesen det skadedyret som er verst å få i hus, ettersom det gjør størst skade på mennesker.
– Om natten når du prøver å sove, kommer det en hær av veggedyr som suger blod av deg. De formerer seg raskt, sier Ottesen.
Noen reagerer kraftig på bittene, mens andre ikke merker dem. Veggedyr kan dessuten være psykisk belastende. Ifølge Rukke finnes det forskning som dokumenterer at man har større sjanse for søvnmangel, angst og depresjon om man får veggedyr i hus.
Slik blir du kvitt dem:
Noen veggedyr kan ha gener som gjør dem motstandsdyktige mot gift. Skal man fjerne veggedyr, må dette ofte gjøres profesjonelt og prisen kan fort bli femsifret, ifølge Ottesen. Man må kombinere ulike metoder for å fjerne veggedyrene. Kuldebehandling er en velkjent metode. Da kjøler man ned inventar eller enkeltgjenstander i dypfrysere eller frysecontainere. Ved varmebehandling av hele leiligheter/hus eller enkeltgjenstander i temperaturer over 60 grader, dør veggedyrene. En kan også bruke tørkepulver som tørker ut veggedyrene.
Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder
2. Skjeggkre: Kan ta flere år før man finner det
Det kan gjerne ta flere år før man finner ut at man har skjeggkre hjemme. Skjeggkreet bruker nemlig opp mot tre år på å bli voksne. De finnes oftest på bad, kjøkken og vaskerom i nyere bygninger. Avdeling for skadedyrkontroll har en mistanke om at de kommer inn med materialer i byggeprosessen.
Men skjeggkre gjør liten materiell skade. De spiser døde insekter og proteinrik mat og gnager på papir. Om man har verdifulle papirer i hus eller en frimerkesamling, kan skjeggkre forårsake økonomisk skade. Men den aller største skaden den forårsaker er psykisk.
Slik blir du kvitt dem:
Nylig ble forgiftet åte (forgiftet mat red.anm.) godkjent av Miljødirektoratet til bruk mot skjeggkre. Dette er et miljøvennlig alternativ til giftsprøytingen som tidligere er brukt. Nå kan skadedyrfirmaer bekjempe 85–90 prosent av skjeggkreene i løpet av seks til tolv uker, forteller Ottesen.
Vi har også skrevet om andre måter å bli kvitt skjeggkre på her.
De så plutselig de små, ekle krypene i det nye huset. Nå får de 350.000 kroner i erstatning
3. Sølvkre: Kan være et tegn på fuktskader
Sølvkre finnes over hele landet og er aktive hele året. De holder seg i skjul på bad og andre fuktige steder og finnes ofte i sprekker, under lister, i vasker, badekar og lignende.
Finner du disse i boligen, kan det indikere at du har fuktproblemer eller fuktskader. De livnærer seg nemlig av muggsopp, men også blant annet av brødsmuler, papir og sukkerholdige stoffer. Men sølvkreet i seg selv gjør liten skade.
Slik blir du kvitt dem:
– Fjerner du fuktigheten, fjerner du som regel sølvkre, sier Rukke.
Øker man temperaturen og bedrer ventilasjonen vil sølvkreene tørke ut. Støvsuging er et godt tiltak, men husk å kaste støvsugerposen.
4. Støvlus: Et ukjent problem
– Dette skadedyret er det mange som ikke vet at de har, sier Ottesen.
De lever stort sett bortgjemt, men plutselig kan man oppdage at det vrimler av små insekter langs vinduskarmen. De finnes ofte på fuktige steder som bad og kjeller, i matvarer på kjøkkenet eller på steder der det er skjult muggdannelse - de spiser nemlig muggsopp.
Støvlus gjør i utgangspunktet ingen skade, men de kan ødelegge matvarer.
Slik blir du kvitt dem:
Får man et tørrere miljø innendørs, fjerner man støvlus. Finner man støvlus i matvarer, bør matvarene legges i fryseren i et par døgn og man bør undersøke andre matvarer i skapet. Matskapet bør så støvsuges, men husk å kaste støvsugerposen. Oppvarming av rom og god ventilasjon er gode tiltak.
5. Brun pelsbille: Bekjempes med godt renhold
Brun pelsbille er mest vanlig i Oslo, men har de siste årene også spredt seg til andre steder i landet, som Trondheim, Lillehammer, Bergen, Kristiansand og Tromsø. De kommer inn i huset ved å fly inn gjennom vinduet på varme sommerkvelder eller ved at de fraktes med i bagasjen.
De voksne billene utgjør ingen skade. Larvene derimot spiser støv og skinn. De kan også spise på tekstiler av ull. Det er helst på svette, skitne ullklær som har ligget lenge i ro at skade kan oppstå.
Slik blir du kvitt dem:
– Brun pelsbille bekjempes med godt renhold, særlig hyppig støvsuging på steder der man ikke støvsuger til daglig, som for eksempel langs lister, under kjøleskap og lignende, sier Ottesen.
Husk å kaste støvsugerposen etterpå. En kan også fuge plankesprekker. Tekstiler av ull, skinn og pels kan med fordel pakkes inn i poser av plast.
6. Vepsebolklanner: Kan gnage seg gjennom papir
Vepsebolklanner lever ofte av tørre insekter og tørkede matvarer. De kan finnes bak lister, i matskap og i matvarer, som rissekker og melposer. I museum kan disse gjøre skade på utstoppede dyr og insektsamlinger, men i private hjem gjør den liten skade.
De voksne billene gjør ingen skade annet enn å legge egg. Det er larvene som spiser matvarer og som kan gnage seg gjennom papir og stoffposer.
Slik blir du kvitt dem:
– Fryser du matvarer og støvsuger i skapene blir du kvitt dem, ifølge Ottesen.
Eksperten svarer: Dette er de skjulte smittekildene i hjemmet.
7. Museumsbille: Flyr inn vinduet
De voksne billene flyr ut om våren og spiser av pollen, så drar de inn igjen for å legge egg på tørre steder, slik at larvene kan spise tørre, døde insekter. I noen tilfeller kan de også spise av ull og pels.
De voksne billene kan man ofte finne døde i vinduskarmen. Larvene vandrer mye omkring og kan finnes i esker med matvarer, i skuffer og skap.
– Får man dette skadedyret i hus, er ikke det et stort problem, mener Ottesen.
Slik blir du kvitt dem:
Støvsuging eller feiing for å fjerne matkilden deres, er den beste metoden for å bli kvitt museumsbillen. Det er ingen grunn til å bruke gift mot dette skadedyret. Men husk: Om man klarer å bli kvitt museumsbillen, kan den enkelt komme tilbake igjen gjennom vinduet.
8. Sebraklanner: Angriper matvarer
Sebraklanner spiser tørket dyre- og plantemateriale, som for eksempel døde insekter, mandler, hvete- og havrekorn og riskorn. De trives godt på steder hvor det er god tilgang av mat, der larvene får utvikle seg, som for eksempel under lister og i matvarer. De finnes ofte i vinduskarmen om våren.
Men dette skadedyret gjør liten materiell skade i private hjem, annet enn at de kan ødelegge visse matvarer og i sjeldnere tilfeller gnage på tekstiler.
Slik blir du kvitt dem:
Ved godt renhold, hyppig støvsuging og ved å kaste angrepne matvarer kan man bli helt kvitt sebraklanner.
9. Flekket tyvbille: Får dem med fra butikken
Flekket tyvbille spiser både tørkede vegetabilske og animalske kilder, som for eksempel tørre kornvarer, dyrefor, tørket frukt og nøtter. Det kommer ikke så mange av disse om man først har fått dem i hus.
– De kommer nok inn i huset via matvarer og ting man kjøper på butikken, sier Ottesen.
Om man ser små fordypninger i matskap med trehyller, kan det tyde på at du har fått dette i hus. De graver seg nemlig litt ned i underlaget når larvene skal forpuppe seg, men de spiser ikke av selve trevirket.
Slik blir du kvitt dem:
– Ved å fryse eller kaste matvarene det gjelder og å støvsuge matskapene, sier Ottesen.
Nå kommer småkrypene på besøk
10. Stokkmaur: Kan gjøre stor materiell skade
Dette skadedyret kan gjøre stor materiell skade.
– Stokkmaur spiser ikke trevirke, men gnager ut hulrom i veggen. De utvider bolene sine som oftest om våren. Hvis de angriper bærende strukturer i boligen, kan et slikt angrep være kritisk. Dette er noe man ikke vil ha i hjemmet sitt, sier Ottesen.
Ser man mye maur inne i eller inn mot huset, kan det være et tegn på at man har stokkmaurangrep i huset. De fleste maurangrep sitter i yttervegger eller tak. Om man banker i veggen, vil man høre rasling der hvor bolet sitter.
Slik blir man kvitt dem:
For å bli kvitt stokkmaur kan en bruke kjemiske midler eller forgiftet åte. Ved et stokkmaurangrep vil en kanskje bli nødt til å bore hull eller bryte opp vegger eller gulv for å finne bolet. De aller fleste velger å få profesjonell hjelp til dette.