Fem spørsmål om de største smittekildene i hjemmet.
Eksperten: Lena Furuberg
Jobber som: Rådgiver om renhold og innemiljø i Bygg og Facility Consult AS
Utdanning: Bachelor i facility & service management, personsertifisert på det høyeste nivå i Norsk Standard (INSTA800)
1. Hva er de verste smittekildene i hjemmet?
– De verste smittekildene i hjemmet er, i tilfeldig rekkefølge: kjøkkenkluten, felles håndkle på badet, dårlig håndhygiene, kniver og skjærefjøler, oppvaskmaskinen, PC, dørhåndtak og sluket i dusjen. Jeg vil nok si at dørhåndtakene er aller verst. Mange har også knivblokker som burde vaskes bedre.
2. Hvorfor er disse kildene de verste?
– Hovedårsaken er at de vaskes for dårlig eller for sjelden. I riktig temperatur vokser mikroorganismer om de har tilgang til fuktighet, fett, karbohydrater eller proteiner. Ta for eksempel kjøkkenkluten: Den brukes om og om igjen uten å vaskes. Den er ofte våt, romtemperert og inneholder matrester. Vasker man den ikke ofte nok, sprer man bare mikroorganismer rundt i huset.
3. Hva er de vanligste mikroorganismene og hvor stammer de fra?
– I denne årstiden er det ofte virus vi finner. Disse stammer fra munn og slimhinner. Vi kan også finne streptokokker som kan gi oss halsbetennelse. I tillegg kan vi se Noroviruset (omgangssyken) eller andre mage- og tarmvirus. Disse smitter først og fremst gjennom infisert mat, men også om man lager mat med skittent utstyr eller med dårlig håndhygiene.
Hvor ofte bør barnelekene vaskes?
4. Hvilke konsekvenser kan de gi?
– Man blir først og fremst syk med oppkast, diaré og feber, eller lignende. Man kan også få infeksjoner. I sluket er det varme, fuktighet og mat til mikroorganismene. Om du har et gnagsår på foten og sluket ikke er rent, kan de trekke inn i såret og infisere det.
Inger Kristine Rudskjær ble alvorlig matforgiftet etter å ha spist gårsdagens rester. Dette gjorde hun feil.
5. Hvordan forhindrer man disse smittekildene?
– Hendene bør vaskes når man kommer hjem fra jobb, skole og barnehage. De øvrige smittekildene må rengjøres litt forskjellig. Mikroorganismer dør når temperaturen når 86 grader eller mer, i ti minutter.
Furuberg oppsummerer slik:
Kjøkkenklut og håndkle: Må vaskes på 90 grader.
Dørhåndtakene: Rengjøres med en fuktig mikrofiberklut. Du trenger ikke såpe, men bruk en ren side av kluten til hvert dørhåndtak.
Plastfjøler og trefjøler: Behandles forskjellig, og de trenger ikke å varmebehandles. Plastfjølen skylles i kaldt vann, skrubbes med såpe i lunkent vann og tørkes ren. Trefjølen tørkes, så gnikker man salt inn i overflaten, gjerne med en hard kost. Deretter børster man av og kaster saltet.
Sluket: Bør vaskes med alkalisk såpe, som har en høyere pH-verdi enn vanlig. Dette gjør at den fjerner fett mer effektivt.