Vurderer du å rydde plass til en ekstra roteskuff, bør du lese hele denne saken. Det samme om stolen du legger klær på snart knekker, eller du har mer enn ett sett maletøy «i tilfelle».

Vi har samlet sammen ni punkter over ting som tar mye plass i de fleste hjem.

Japanske Marie Kondo har utviklet en effektiv ryddemetode. Følger du ryddeguruens metode trenger du ikke/aldri å rydde igjen, lover hun.

Her er hovedpunktene i hennes ryddemanifest:

  • Rydd etter kategori, begynn med klærne. (Inkludert vesker og sko).

  • Legg alt i samme kategori utover gulvet, slik får du overblikk og unngår at noe «sniker seg unna».

  • Spør deg selv for hver gjenstand: «Gir denne meg glede?» Dersom svaret er ja, behold den. Er svaret nei, kast den.

  • Kast først, rydd etterpå – Glem alt som heter å sette ting på plass før du har gjort deg ferdig med å kaste det du ikke trenger.

  • Kast bøker. Behold bare de bøkene som hører hjemme i din «Hall of Fame».

  • Tommelfingerregel: Kvitt deg med alt av papirer.

  • Oppbevar så alle gjenstander innen samme kategori på ett sted.

OBS! Ikke kast tingene i restavfallet

Søppel/større ting/maling osv. kan sorteres og kastes på gjenbruksstasjonen. Elektronikk kan stort sett leveres i butikkene du kjøper det i, glass og metall kaster du i returpunkt. Fretex, UFF, asylmottak, krisesentre, loppemarked eller lignende tar imot klær og ting.

Har du en venn som vil ha boken du ikke kommer til å lese igjen, eller fonduesettet du aldri kommer til å bruke? Legg ut tingene på Facebook, byttegrupper, Tise eller på Finn.

TRE STYKKER: Hva er for mye? Tre steketermometre er i hvert fall ett for mye. Foto: Synne Hellum Marschhäuser

1. «Godt å ha»-skufferotet

Det er lurt å ha ekstra reflekser, penner, strikker, batterier, lyspærer, teip og lim. Men det er også typiske ting som ender i roteskuffen og ting man kjøper en ekstra av «i tilfelle vi er tomme».

Å finne batteriene i roteskuffen når man trenger dem er umulig. Som regel dukker de opp når man leter etter lyspærer.

Plukk ut alt, kast det som er ødelagt/inntørket/tomt og del opp skuffene med små, åpne bokser. Fyll en med lim og teip, en med batterier, en med lightere og fyrstikkesker, og så videre.

2. Kjøkkenting og kjøkkenmaskiner

Hvis kjøkkenet er like godt utstyrt som en mellomstor restaurant, kan det være lurt å gå gjennom kjøkkenskapene.

Hvor mange stekespader, visper og hvitløkspresser trenger én familie? Det kan være svaret er to eller tre, men neppe åtte.

GAMLE FILMER: Kan filmen strømmes eller vil du beholde den fysiske filmen? Foto: Synne Hellum Marschhäuser

3. Filmer og bøker

Kast eller gi bort bøker, magasiner og filmer du ikke kommer til å lese eller se igjen.

Her kan virkelig Marie Kondo-metoden komme til sin rett.

Spør deg selv «Gir denne meg glede?» for hver bok, film og CD du trekker frem fra hyllene.

Huffington Post anbefaler at man blir kvitt leksikon man ikke lenger bruker, både fordi informasjonen kan være utdatert og fordi man bruker mobiltelefonen i stedet for å slå opp i dem.

4. Pynteting og lysestaker

Ta frem alt du har av lys, pynt og vaser. Det er greit å få litt oversikt.

Hva synes du er finest? Hvilke vaser tar du oftest frem om du får blomster?

«Den kan jo bli moderne igjen om 20 år» er et dårlig utgangspunkt for å beholde.

5. Dekketøy og glass

Glass eller porselen med skår i eller glass som har fått en melkehvit hinne kan du kaste først som sist.

Bruker du eggeglass? Trenger du 22 espressokopper?

ØDELAGT KAN KASTES: Du kan frigi mye plass i skapet ved å rydde ut porselen, steintøy og glass du aldri bruker. Glass med skår bør du bli kvitt da de kan sprekke. Foto: Synne Hellum Marschhäuser

6. Gamle håndklær, sengetøy og tekstiler

Hvilke sengesett ligger alltid ubrukt innerst i skapet?

Håndklær som er så stive at de står av seg selv, eller har hull og flekker, kan du bli kvitt eller rive opp og bruke som pussefiller.

Misfargede klær, plagg med hull, klær som lukter vondt eller plagg som ikke har passet deg siden du gikk på ungdomsskolen – også disse kan gis bort til for eksempel Fretex. Og du trenger bare ett sett maleklær.

BEST FØR: Kosmetikk har også en utløpsdato. På de fleste produktene finner du det lille åpen krukke-symbolet trykket. På denne neglelakkfjerneren står det «6». Det betyr at den er helsemessig trygg i bruk, samt holder lovet kvalitet og funksjon i seks måneder, ifølge kk.no. Foto: Synne Hellum Marschhäuser

7. Gammel kosmetikk

Sminke og kremer har også en best før-merking. Kosmetikk er merket med anbefalt forbrukstid (se bildet over). Bruk nese og øyne, lukter det surt eller har leppestiften skilt seg?

En neglelakksamling med tyve nyanser rosa kan kanskje slankes litt. Kjenner du noen som vil kle den ubrukte gule øyenskyggen?

BLIR DET BRUKT?: Er det noen i husstanden som trenger tåteflasker lenger? Foto: Synne Hellum Marschhäuser

8. Elektronikk som kan kastes:

– Mobiltelefoner og musikkspillere du ikke bruker lenger.

– Ladere og kabler som hører til mobiltelefoner og MP3-spillere fra steinalderen, eller som du ikke vet hva hører til.

– DVD-er og CD-er du heller kan streame.

– Lag en kasse eller boks med sorterte øretelefoner, ladere og ekstratelefoner der du finner det du trenger, når du trenger det.

9. Syltetøyglass, isbokser, flasker og matbokser

Hvis du driver syltetøyfabrikk eller storproduksjon av ferdigmåltider, se bort fra dette punktet.

Alle andre får vurdere hvor mange oppbevaringsbokser, matbokser og drikkeflasker de har behov for.

Her kan det være lurt å ta frem alt sammen for å få oversikt. Kast det som lukter mugg eller mangler lokk/kork.

Kan familien bli enige om hvor mange bokser og flasker hver enkelt får ha? Tre, fire eller fem?

Deler av denne saken har vært publisert tidligere.