– Det var viktig for oss å bevare det vi kunne bevare, for vi ønsker historie og sjel i veggene. Men det var fint å få et godt isolert og musetett hus, sier Inger Lise Stulien.
Vi er på besøk på familiens gård i Setesdal i Aust-Agder. Her på Syrtveit har det vært gårdsdrift i mange hundre år, og den eldste årestuen stammer fra 1744 og har vært i Olav Robstads familie i mange generasjoner.
– Min tipptippoldefar flyttet til gården rundt midten av 1860-åra, siden overtok tippoldefar bruket og min oldemor vokste opp her. Etter hvert overtok min farmor og deretter mine foreldre, og nå er det altså vi som bor her, forteller han.
Ekteparet flyttet inn for 15 år siden. Da gjorde de en grundig jobb med å restaurere huset, men hans far hadde også vedlikeholdt huset i årene før det. Men etter hvert som barna ble født, kom behovet for større plass og mer moderne løsninger, og ekteparet innså at det ikke lenger nyttet å flikke på det gamle.
– Hvis ikke det var for alt som allerede var gjort, eller fordi vi var opptatt av bevaring, hadde det vært enklest å rive alt å begynne på nytt, forteller Inger Lise.
Men etter tett og godt samarbeid med et lokalt snekkerfirma kom de frem til en god løsning som forente det gamle med noe helt nytt. Gamlehuset hadde en del dårlige tømmervegger og rare takvinkler – og bare to soverom – så det ble en heftig jobb.
Familien anbefaler alle å ha høner i hagen: – De er utrolig kjekke dyr!
Familien gikk såpass grundig til verks at de måtte flytte ut av huset hele det året arbeidet pågikk.
Fantes ikke standardløsninger
– Snekkeren er både erfaren og dyktig, men han sukket tungt og sa «ingen ting er standard her, jo», ler hun.
Fagfolkene tok utfordringene på strak arm og huset er blitt akkurat så bra som familien håpet på, om enn litt annerledes.
Forbered hagen på høst: Men ikke beskjær eller gjødsle på denne tiden
– Det var vanskelig å se for seg hvordan alt kom til å bli, for det var så mange utfordringer som måtte løses underveis, fortsetter hun.
– Det var opprinnelig et typisk setesdalshus med midtgang og stuer på hver side, to etasjers høyde fremme og bare en etasjes høyde bak, forklarer han.
Dette utgangspunktet har ført til noen fiffige løsninger, som for eksempel et platå i andre etasje, for å gi nok høyde i etasjen under.
– En del av det gamle yttertaket har også blitt en del av innertaket i loftstua, sier Inger Lise, som er låtskriver og artist og også lærer på skolen i Evje.
Ingen brukte den ødelagte lekeplassen. Det endret seg da Margunn kjøpte en pose settepoteter
Fornøyd med resultatet
Etter lang tid med mye jobb, kan ekteparet endelig senke skuldrene litt. For nå står det her – det høyreiste huset med impregnert kledning og sementerte plattinger som minimerer vedlikeholdet.
Og som har protandekke på taket hvor det deretter er sådd torv, for å gi huset et preg av det opprinnelige uttrykket.
– Vi lurte på å sette opp ei geit, men siden Olav er dyrlege så turte vi ikke det. Så han har i stedet vært en tur der oppe med gressklipperen, flirer Inger Lise.
Innvendig har gården med snaut 2000 mål tomt rundt, fått jordvarme i gulvene og tette vegger så musene må finne andre hjem. Kjøkkenet er helt moderne med trendy kjøkkenøy i valnøtt og med dampovner, men deler av den gamle kjøkkeninnredningen er bevart som en artig detalj.
Slik forvandlet TV-kjendisen småbruket til et drømmested
Kjølerommet fra forrige renovering ble byttet ut med et mer funksjonelt og mindre energikrevende spiskammer.
– Kjøkkenet er kanskje det jeg er mest glad i. Jeg elsker å lage mat, og sylter og safter av bær som vi plukker i nærheten. Vi utnytter de lokale råvarene fra skog og hei, jakt og fiske og liker å lage mat fra bunnen av.
Og så er hun glad i å bake.
– Jeg baker kanskje litt for mye, men det er så koselig og det lukter så godt av «hjemmebakst» i huset, smiler trebarnsmoren og fortsetter:
– Det er fint å kunne utnytte ressursene sauene byr på, som spekemat, fårikål og «glosteik». Jeg liker også å tove ullen på gammeldags vis med grønnsåpe. Det er verdifullt å ta vare på tradisjoner.
Arvet småbruksdrømmen: Fredelig og strevsomt småbruksliv
Gammelt møter nytt
Lafteveggene i det nygamle huset er bevart der det har vært mulig, og står i fin kontrast til moderne glattslipt betonggulv med hvit kvarts i gangen.
– Det var fukt i noen av veggene, men vi har renset og malt det vi kunne bevare, forteller han.
Noen av de gamle vinduene er også bevart og er plassert mellom loftsrommene for å slippe inn lys. Mens dørene i den nye delen av huset er nye, er det fremdeles en del originale dører intakt i den gamle delen av huset.
– De originale dørene av heltre med klinker har min storesøster malt med en gammel maleteknikk som kalles ådring. Min bror har hjulpet med kiling av innendørs grunnmur for å senke gulvet for å få nok takhøyden, og han har også drenert og steinsatt murer ute. Vi er virkelig heldige som har flinke folk i familien, forteller hun fornøyd.
De tre barna i huset har endelig fått hvert sitt rom. Men selv om det innvendige er imponerende og stort, er det livet utenfor de fire veggene, med sauer i skråning og høner ved stabburshellen, som gjør oppveksten deres helt unik. Og for trebarnsfaren, Olav, som er ambulerende dyrlege i Setesdal, er gården på Syrtveit et godt utgangspunkt.
– Jeg synes vi har fått til et praktisk og moderne familiehjem som gjør hverdagen og logistikken mye enklere. Det føltes riktig å ta et skikkelig grep nå, for å bevare gården for fremtiden, avslutter Olav Robstad.