De fleste lekeapparatene var ødelagte. Prydbuskene som omringet lekeplassen var forvokste og blomstret nesten ikke, og sandkassen var full av skvallerkål og snegler.
– Lekeplassen er det første jeg ser når jeg står opp om morgenen, og det var ikke kjekt når det så forferdelig ut. Jeg har alltid tenkt at det har vært muligheter der, men jeg har aldri hatt ork. Jeg har hatt nok med min egen hage, sier Margunn Ueland.
Bor i en gammel hageby: – Det er en perle
Startet med poteter
Da hun og mannen flyttet inn i nabolaget i Stavanger for tretti år siden, var området der lekeplassen står regulert til parkeringsplass.
Naboene tenkte at det var større behov for en lekeplass for barna. De kontaktet kommunen, og fikk sandkasser og lekeapparater.
Problemet var at ingen holdt orden på lekeplassen. Nabolaget tenkte det var kommunens ansvar, kommunen mente det var deres. Resultatet ble til slutt et villnis ingen brukte.
Men det endret seg i vår, etter at Ueland kjøpte en pose med settepoteter på Felleskjøpet.
– Det var til min egen hage, men da jeg leste bakpå posen, var det nok til 20 kvadratmeter. «Hva gjør jeg nå?» tenkte jeg. Kjøkkenhagen min kunne jo ikke bare bestå av poteter. Dermed gikk jeg i gang på lekeplassen, sier hun.
Laget egen jord
61-åringen snakket med naboene, de ga henne tommel opp, men ingen delte helt den store hageinteressen hennes. Ueland fortsatte likevel.
300 timer gikk med bare til å rydde området, alt etter arbeidstid. Ueland, som jobber som journalist i Aftenbladet, hadde ingen tegninger eller plan, alt ble til underveis.
Etter hvert så naboene at dette faktisk ble til noe, og at det kunne bli bra. De ble med på dugnaden, og hver bidro med det de kunne.
Unger hjalp til og slepte stokker og kvister, en mann kom med motorsagen sin og sagde ned trær. Andre betalte for en kranbil som fikk opp de svære trerøttene.
– Det var skrint her, så jorden var dårlig. Men vi kunne ikke kjøpe nye sekker med jord. Det er dyrt, og jeg kjører ikke bil. Dessuten kan man lage bedre jord selv.
En nabo med tilhenger kjørte derfor til en bekjent av Margunn Ueland for å hente hestemøkk. Deretter kjørte de til sjøen for å hente tang og tare, og så fikk de en ødelagt halmball av en lokal bonde.
De kvernet på flis og malte opp løv til jorda med kompostkvernen hennes. Resultatet ble god og næringsrik jord, med et isolerende halmdekke over.
Over 40 sorter
Dermed var det bare å dyrke i vei. Foruten settepotetene, hadde Ueland alet opp en del grønnsaksspirer i drivhuset i sin egen hage.
Noen naboer kjøpte bærbusker og frukttrær de hadde lyst på, noen hadde en farmor som kom med rabarbra de plantet ned.
Anne-Mette og Runar har basseng i hagen: - Det er greit å ha sitt eget spa hjemme.
Barna, som sjelden brukte lekeplassen før, syntes det var gøy å være med. Åtte år gamle Sofie Bøe har anlagt bed, satt løk og poteter, og skrubbet benkene og bordet som var der.
– Og du husker hva denne blomsten startet med?, spør Margunn Ueland, og peker på en blomkarse.
– Ett frø. Så kom det blader, så blomster, mange på én stilk, svarer Sofie Bøe.
Hun synes det er kjekt å plante ting, og se om noe vokser.
– Så var det gøy å lage jord fra bunnen av, og spise gulrøtter. Jeg har lært at man skal vente med å plukke bærene før de er modne. Det jeg liker best, er at det er blitt så mye mat her, sier hun.
For nå omkranser over 40 sorter grønnsaker, urter, frukt og bær de gamle lekeapparatene.
Tre typer løk, tre ulike grønnkål, fire sorter bønner, flere slags tomater og poteter, mais, urter, squash og gresskar, for å nevne noe. I den gamle sandkassen vokser settepotetene.
– Det har en helt annen kvalitet sammenlignet med det man får i butikken. Det er nesten vanskelig å tro at vi har det så nært, sier Sofies mor, Marte Bøe.
Hun synes det er veldig kjekt at lekeplassen nå blir brukt. Ungene knasker på brokkolini, lurer på settepotetene, og venter på at tomatene skal modne.
– Jeg har selv hatt med venninner for å plukke til salat til middagen, det er jo nesten eksotisk. Så lager vi grønnkålchips, sier Marte Bøe.
Regnet vanner
Ueland, som har kjøkkenhage hjemme også, har vist naboene hvilke planter som er hva.
– Folk er jo ikke vant til å plukke selv, de fleste kjøper jo helst i butikken, sier hun.
Vestlandsværet sørger for at de har sluppet å vanne kjøkkenhagen, det meste ordner seg selv. Den selvlagde jorda sørger for jevn tilførsel av næring. I tillegg graver Ueland ned fermentert matavfall som fort blir til jord.
På lekeplassen står også en kompostdunk hvor restavfall fra grønnsakene havner, slik at også de kommer til nytte etter hvert.
– Kompostering er et bevis på at det finnes liv etter døden, sier hun.
Komposteringen skjer også i bedene, takket være halmdekket som holder jorden varm. Dermed klarer plantene seg også om gradestokken skulle vise færre grader enn det som er ideelt.
Ueland går nesten hver dag og plukker snegler som gjerne legger seg under halmen, og tar bort sommerfugllarver som kan ødelegge kålen. Hun er opptatt av at folk skal spise opp det som dyrkes.
– Blir det tomt, er det bare til å dyrke nytt.