Kanskje du har lurt på om det er noen vesentlig forskjeller på å bruke et fast såpestykke eller flytende håndsåpe når du vasker hendene?
Svaret er i så fall ja, ifølge Videnskab.dk.
I forbindelse med et intervju med Jan Pravsgaard Christensen, lektor i infeksjonsimmunologi ved Københavns Universitet, kommer det tydelig frem at det ikke er noen tvil om hvilken såpeform som er den best for håndhygienen.
– Flytende håndsåpe er klart et bedre alternativ, sier Christensen til den danske forskningsportalen og forklarer at grunnen er at bakterier, spesielt koliforme bakterier, kan ha utmerkede vekstforhold på et stykke såpe.
Det fuktige miljøet som ofte finnes på mange såpestykker, er nemlig ideelt for bakterier, og gir perfekt grobunn. Ifølge videnskab.dk inneholder et gram fuktig såpe nesten like mange bakterier som et gram avføring.
Derfor bør ikke varmtvannstanken stå i kjelleren
Når de ufyselige bakteriene først er kommet på hendene, må du vaske i minst et halvt minutt med såpe for å få hendene reine. Slurver du, vil bakteriene sitte igjen på hendene når du skylder såpen vekk.
Sverger du likevel til det faste såpestykket, bør du i det minste sørge for at såpen tørker opp mellom hver gang den brukes. For når den tørker, blir det vanskeligere for bakteriene å overleve, forklarer han.
Derfor skal du ikke sette glassene opp-ned i skapet
– Kan leve videre på såpestykket
Også Folkehelseinstituttet trekker frem flytende såpe som beste alternativet, spesielt i helsetjenesten og ved offentlige toaletter. Milde, flytende såper uten tilsatt parfyme eller konserveringsmiddel er deres uttalte anbefaling.
– Mikroorganismer kan leve videre på et såpestykke etter bruk, og disse kan overføres til hendene til neste person som berører såpestykket, sier Mette Fagernes, seniorrådgiver i avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet, når hun forklarer bakgrunnen til anbefalingen.
Men Fagernes er likevel ikke særlig bekymret for smitterisikoen for dem som velger å ha et fast såpestykket på badet sitt.
– Såpestykker som benyttes av en person eller nære familiemedlemmer som uansett lever tett i samme miljø, utgjør trolig liten eller ingen ekstra smitterisiko, sier hun.