Nok en blek vinter er tilbakelagt, og kanskje blir den stående som en av de siste i en rekke vintrer der gråhvit himmel, skitten snø og bleke hus går i ett.
Folk som jobber med farger, tror nemlig vi har begynt å flytte vår nyvunne fargeglede ut av huset. Gult, rødt, rosa, blått og grønt kan plutselig dukke opp på en husvegg nær deg.
I et land der grått og hvitt har toppet salgsstatistikken for utendørsmaling i flere år er det grunn til å pusse brilleglassene.
Finner frem
– Jeg prøvde først en litt støvete grønn, men det ble feil, sier Annette Hilde som bor på Smestad i Oslo.
Hun syntes fargen som var på huset før, var for blek og brukte tid på å finne en ny.
– Det var riktignok en lys gultone, men det var ikke noe energi i den.
– Da vi overtok huset, så vi på tegninger fra 1920-tallet da huset ble bygget, og la oss opp mot stilen fra den gang. Fargevalget falt på korngult, og vi tok jobben med å male selv. Den gjentok vi i fjor, men vi skulle kanskje leid lift, smiler hun og peker opp på gavlen der det siste strøket ennå ikke er tatt.
Det synes knapt på det korngule huset som stråler opp fra bunnen av en liten dal i et område der mange av husene ellers er grå eller hvite. Huset står som et lysende signal, og er lett å finne.
– Det er få som går feil når de skal besøke oss første gang, sier Hilde.
Hjemme hos familien Nordahl utgjør bassenget på terrassen hele forskjellen: – Det er jo åpenbart superdeilig
Miljø og historie
Mette L'orange som er professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen, tror en av hovedårsakene til at så mange hus i dag er grå eller hvite, er at folk ikke tør å skille seg ut og bryte den minimalistiske trenden.
– Men det er mange måter å få hjelp og inspirasjon på, sier L'orange.
– Man kan se hva som er historisk tradisjon der man bor og finne ut om stedet har en egen identitet og fargekultur. Man kan også vurdere fargen opp mot nabohusene og tenke seg hva slags gate eller miljø man er med på å skape.
L'orange synes at man har et visst ansvar for å opprettholde tradisjonen. Men hun råder også folk til å legge seg opp mot fargene som hører til stilen og tiden huset ble bygget i.
– Det kan også være en idé å gjøre en fargeundersøkelse i malingslagene som forteller hvilken farge huset først hadde, om man ikke vet det fra før, sier hun.
Kunstner Petter Alexander Hepsø ble lei av høye leiepriser og et hektisk liv i Oslo: Bygde atelier i hagen på Kråkerøy
Pendelen snur
L'orange er ikke den eneste som har bekymret seg for nordmenns hang til grått og hvitt på husveggen. Hos malingsprodusentene er det flere som priser seg lykkelig over det de opplever som en økende interesse for farger.
– Vi kommer nok til å holde oss mest innenfor de tradisjonelle norske fargene, som gult eller oker og rødt, sier Bjørg Owren, kreativ leder hos ifi, Informasjonskontoret for farge og interiør.
– Kanskje kommer også litt grønt, men det stiller flere krav til den som velger fargen. Blått er også litt vanskelig, men hvis den brukes på moderne arkitektur, kan det bli knalltøft.
Ida Beitnes Johansen og samboeren har pusset opp eneboligen selv: – Fire dager før jeg skulle føde var vi uten trapp mellom første – og annenetasje.
Fargerike trehus
– Norge er fremdeles et land av malte trehus, sier Lisbeth Larsen, global fargesjef hos Jotun.
– Det har alltid vært mye gult og rødt, og sånn vil det fortsatt være. Gråfargene vi har sett i det siste, kan langt på vei forklares med materialvalgene på nye bygg, men nå ser vi at folk begynner å lete etter friskere farger også der, sier Larsen.
Fargedesigner Dagny Thurmann-Moe har gått hardt ut mot fargebruken særlig på nye bygg.
Hun tror at gråskalaen har nådd sitt metningspunkt, og at folk nå ønsker lunere og koseligere omgivelser med lokal egenart.
– Dette er også viktig for å bevare det norske kulturlandskapet og byenes egenart. Gråskalaen er brukt over hele verden, og norske byer mister sakte, men sikkert sin identitet når ingenting av det som bygges, refererer til de historiske omgivelsene, men heller til et generisk globalt uttrykk.
Flere norske byer og steder har lagt ut fargeveiledere til folk som trenger råd og inspirasjon. Noen av dem er laget på grunnlag av farger fra historiske hus, mens andre har en friere palett.
Fargeveilederne finnes blant annet for steder som Trondheim, Røros, Fredrikstad, Voss og Kristiansund, og interessen rapporteres å være stigende.
Mette L'orange er ikke i tvil om at folk trenger hjelp til å velge farger.
– Dette begynte for alvor å bli vanskelig på 1970-tallet. Da skjøt industriproduksjonen av maling fart, det kom et utall farger å velge mellom, og vi tok etter hvert i bruk NSC-systemet som offisiell standard, forteller L'orange.
– I møte med alle disse fargekodene tror jeg nok mange har gjort det enkelt for seg selv og landet på grått og hvitt. Min erfaring er at en god diskusjon og prøvestrøk kan gi andre resultater, særlig om man søker hjelp hos fagfolk som designere eller kunstnere med fargeutdanning bak seg.
– Jeg tror også det bør stilles mer krav til estetikk og sanselige verdier når planmyndighetene behandler byggesaker, sier L'orange, som er opptatt av at arkitektur ikke bare handler om å tilfredsstille tekniske normer.
Canadiske Tracy ble forelsket i skandinavisk design da hun møtte ektemannen Ola
Thurmann-Moe mener malingsprodusentene har et stort ansvar i å gi veiledning fremfor villedning til private.
– Det er enkelte farger som ikke passer overalt, og det kommer ikke tydelig nok frem i fargekartene hva som er konsekvensene dersom for eksempel alle hus i et nabolag males i gråskala.
Når det kommer til byutviklingen, er hun tydelig:
– Politikerne har ikke tatt et sterkt nok grep rundt den overordnede estetiske utformingen av Norges byer. Det har vært en totalt manglende interesse for stedstilpasset fargebruk, men vi ser heldigvis at utviklingen går i riktig retning også her. Politikere må sammen med planmyndigheter sikre at byenes egenart bevares, og utbyggere og arkitekter må dra i samme retning.
Huset bestemmer
Rundt det gule huset til Annette Hilde bidrar også naturen med mer og mer fargeprakt for hver dag som går.
– Huset dikterer hagen, sier Hilde, og peker på en japansk blodlønn med flikete, burgunderrøde blader.
– Denne fargen er veldig fin til den litt mørke gulfargen på huset. Jeg synes for eksempel blått kan være litt vanskeligere å få til å fungere til busker og blomster. Men det er kanskje bare en smakssak, sier hun.
Gulfargen på huset skal uansett ikke byttes ut.
– Jeg liker den veldig godt. Jeg har aldri tenkt at den gjør for mye ut av seg, eller at vi skulle hatt en mer dempet farge, sier Hilde.
– Det er masse energi i den, og det er det jeg liker aller best.
Dra i streken for å sammenligne fargene.
Rødfargen fikk være
I vinter fikk et rødt hus til salgs ved Lillesand stor oppmerksomhet da eiendomsmegleren hadde brukt fotoshop til å fremstille det som grått. Meglerkontoret tok en diskusjon på kammerset og endte med å beklage at det kunne virke som de ville lure folk.
Hensikten var ifølge megleren bare å vise hvordan det kunne se ut med en annen farge, slik man har for eksempel har muligheten til å se ulike fargealternativer når man skal kjøpe en ny bil. Samtidig begynte folk å diskutere om huset egentlig så så mye bedre ut som grått enn som rødt.
Anne de Lange kjøpte huset uansett og overtok i mars. Det er fortsatt rødt og skal ikke males med det første.
– Det er jo en del røde hus her, og jeg synes det passer fint, sier hun.
– Nede i den tradisjonelle sørlandsbebyggelsen i Lillesand kunne jeg kanskje hatt et hvitt hus, men det ville jeg ikke hatt her. Hvitt ser fort skittent ut, sier de Lange, som forholder seg mest praktisk til spørsmålet om farge.
– Skulle vi malt om huset fra rødt til grått nå, ville det blitt flere strøk. Dette huset er jo malt ganske nylig, og det er heller ikke lenge siden vi malte det forrige vi bodde i, så den malejobben kan vi godt vente med. Nå maler vi i første omgang noen av detaljene om fra hvitt til rødt for å dempe uttrykket litt, sier de Lange.