– Det har handlet om å få maksimalt ut av hva huset kan være, sier Nina Paulsen.

Da hun og mannen startet renoveringen av huset på Våland i Stavanger for to år siden, visste de at de hadde en enorm jobb foran seg. Himlingen var senket, nesten ingen av de fine, originale listene var bevart, vinduene var ikke riktige med tanke på tidsepoken huset var fra, og det hadde fått en underlig plassert syttitallsveranda.

– Jeg er glad for at moderniseringen og påbygget ser naturlig og riktig ut, som om det alltid har vært slik, sier Paulsen.

Mellom entreen og stua, og stua og vinterhagen, går det skyvedører. Foto: Jan Inge Haga
Den brede kjøkkenbenken går langs hele veggen, og ender i en sitteplass som blir mye brukt. Sokkelen er ekstra høy, og rommer skuffer. Foto: Jan Inge Haga
– Vi ønsket at den klassiske rammen fra 1928 skulle spille på lag og skape harmoni med en moderne kjerne fra 2019. Foto: Jan Inge Haga

Likt originalen, men større

Paret jobber til daglig med å renovere hus og ta på seg interiøroppdrag for kunder, og hadde klare ideer om hva de ville gjøre med sitt eget hjem. De utvidet huset i alle retninger, men passet på at alt var proporsjonalt.

Etasjeskillene ble flyttet for å fordele takhøyden på alle fire etasjene, og de laget nye vinduer og lister. Inngangsdøren har de erstattet med en de har laget selv, som er helt lik originalen, bare litt større.

– Nå ser det nesten helt likt ut som det var originalt, bare at det er «blåst opp» i størrelse, sier Paulsen.

Praktisk talt er huset fra 1928 blitt et nybygg.

– Vi hadde spart masse penger hvis vi hadde fått lov til å rive det, men huset er vernet, sier Paulsen.

Underveis har de derfor fått hjelp og innspill fra byantikvaren.

– Å samarbeide med dem som har peiling skal man alltid gjøre. Vi jobber med dette til vanlig, men er kjempeglade for innspillene byantikvaren kommer med. Det er mange ting man er pålagt å gjøre i en slik prosess.

Inngangspartiet er en viktig del av huset, mener beboerne. Sitteplassen er trukket i silke. Foto: Jan Inge Haga
Dørvrideren er en kopi av en original fra 1910. Døren er nylaget, som en kopi av originaldøren. Foto: Jan Inge Haga
Istedenfor å ha bare et par stoler i påbygget, valgte paret en stedsbygget benk som gir plass til mange flere, og lagringsplass under setene. Foto: Jan Inge Haga
Sofaryggen er lav nok til at de håndlagde vinduene kommer til sin rett. Foto: Jan Inge Haga

Moderne kjerne

Selv om de originale detaljene er gjenskapt på fasaden, er kjernen inni huset blitt moderne, og planløsningen er ny. I og med at det nesten ble som å bygge nytt, har paret kunnet gjøre alt veldig gjennomført og ta hensyn til hver minste detalj.

– For eksempel har jeg vært streng på at sofaryggen skulle gå under vinduskarmene, sier Paulsen.

Når man skal innrede et hus fra bunnen av, anbefaler hun å være klar over hvilke premisser og begrensninger man har, og også å tenke på hvilken stemning man er ute etter.

– Er det noen elsk-ting du vet at du må ha, ta utgangspunkt i det. Vil du ha et landlig kjøkken, er det en veldig spesifikk ingrediens, og da må man ikke miste fokus. Alle liker jo mange ulike ting. Likevel må det være en balansegang, interiøret må ikke bli for «riktig».

Selv prøvde paret å gjøre sitt nye hjem flottest mulig.

– Vi ønsket at den klassiske rammen fra 1928 skulle spille på lag og skape harmoni med en moderne kjerne fra 2019. Med kvalitet, materialvalg, håndverk og gjennomtenkte detaljer, sier Paulsen.

Spisestolene hadde paret fra før, og de ga inspirasjon til resten av kjøkkenet. Foto: Jan Inge Haga
– Selv om det er tirsdag morgen og man bare skal inn på badet og pusse tennene, så er det fint med en hyggelig opplevelse, sier Paulsen. Paret har valgt å ha iroko-tre på badet. Tresorten tåler og liker fuktighet. Foto: Jan Inge Haga
Soverommet er det eneste rommet møblert med tidsriktige møbler fra epoken huset er fra. Foto: Jan Inge Haga
Også på rommet til datteren i huset er det laget stedbygde hyller. Foto: Jan Inge Haga
På et av loftsrommene er det klart for barnelek i en tipien Paulsen har laget selv. Vinduet er laget på parets verksted. Foto: Jan Inge Haga

Tegnet kjøkkenet selv

Hun var nøye på detaljene da hun tegnet kjøkkenet til familien. For eksempel med håndtak som går i flukt med hverandre, og en rød tråd med alle hvitevarer og benkeplate i ekstra stor størrelse.

– Det skumleste med hele prosessen var å ha ansvar for kjøkkenløsningen. Det er ett møbel som skal romme mye og dekke så mange behov. Kjøkkenet blir lett det mest kostbare rommet, og jeg gikk mange runder med meg selv for ikke å gjøre noen feil, sier Paulsen.

Trappen i entreen er som et smykke, mener eieren. Foto: Jan Inge Haga
Stekeovnen er ekstra stor, som de andre hvitevarene. Kjøkkenskapene som går til taket gir god lagringsplass. Foto: Jan Inge Haga
Ventilatoren er bygget inne med de samme grønne, italienske flisene som er over stekeplatene. Foto: Jan Inge Haga
De spedbygde hyllene i stua rommer mange personlige gjenstander, og er nesten som en stor settekasse. Foto: Jan Inge Haga

Fordi de i renoveringen gjorde om kjelleren til første etasje, og loftet til soverom, bad og kontor, var det viktig med lagringsplass ellers i huset. På kjøkkenet ble det laget en ekstra høy sokkel under den ni meter lange benken, i utgangspunktet for at benken skulle oppleves som delvis svevende over gulvet. Den store sokkelen rommer også skuffer med oppbevaringsplass.

– Fordi dybden på benken er 70 centimeter, og ikke de standard 60, kunne jeg trekke den høye sokkelen innunder benken. Det var naturlig å tenke ekstra lagringsplass der, sier Paulsen.

En av tingene som har irritert henne på kjøkken hun tidligere har hatt, er å dunke hodet i lave ventilatorer. Derfor kjøpte paret en takventilator til koketoppen, for å kunne montere den høyere enn en standard kjøkkenvifte. Da ble det romslig med plass til å lage mat. Både ventilatoren og veggen bak ble dekket med grønne fliser fra Italia, noe Paulsen er kjempefornøyd med.

– Siden veggen ikke er synlig fra allrommet, fikk den lov til å se veldig kjøkkenaktig ut. Og siden vi tidlig bestemte oss for hvite vegger, kunne vi tillate oss det.

Ommøblerer sjelden

Et stort og åpent inngangsparti var også viktig.

– Entreen er så stor at den også er et oppholdsrom. Fra jeg var liten husker jeg at det var et sted man var mye, både når folk kom og gikk. Det er mange koselige samtaler som kan oppstå i øyeblikkene i entreen, sier Paulsen.

Hun har aldri vært blant dem som til stadighet ommøblerer hjemme.

– Jeg tenker alltid at den løsningen jeg har funnet nå, jo er den beste!

Hun kjenner fort på magefølelsen om det er balanse i et rom.

– Jeg tror folk lett kan merke om det er harmoni i et rom, men uten at de kan sette fingeren på hvorfor. Alle detaljer teller hvis man vil oppnå harmoni og ro i rommet.

Da spiller mye inn, mener hun. Både tyngde, størrelse, farge og tekstur på møbler og interiør.

– De må jobbe med, og ikke kjempe mot, hverandre.

Skal hun gi ett råd til andre, er det å gjøre ting med mening og utropstegn.

– Elsker du en farge, ikke lag en fondvegg. Mal hele stua! Ikke vær sjenert i valgene dine.

Daglig leder Christel Wigen Grøndahl i Bygg og Bevar. Foto: Cathrine Dokken