– For 20 år siden var det tydeligere klasserelaterte forskjeller i norske hjem. Nå er mange hjem veldig like. For de fleste av oss hører til den store middelklassen. Men en som liker cowboy, for eksempel, har ikke samme interiør som den akademiske professoren, sier sosialantropolog og trendekspert Gunn-Helen Øye.
Samtidig er smak en del av sosialisering, arv og hva som er akseptert i flokken du er i. I et norsk hjem ser man hele tiden tre tider, mener Øye. Fortid, nåtid og fremtid. Det er gjennomgående hos de aller fleste. Helt uavhengig av by, land, bakgrunn og alder.
– Vi er først og fremst like innenfor flokken vår. Deretter like fordi vi er norske, og til slutt like fordi vi formes av trender og usynlige veiledere som sosiale medier og bloggere. I tillegg til hva møbelbutikkene lar oss kjøpe, sier Øye.
Vi har bedt tre eksperter beskrive hva norske hjem ofte har til felles. Interiørarkitekt Monica Marie David-Andersen, interiørarkitekt MNIL Kjersti Hoel Gazzola og Gunn-Helen Øye:
1. To typiske stiler
Man kan gå i mange retninger trendmessig, men det er to retninger mange kanskje kjenner seg igjen i, mener Gazzola:
Elegant og eksklusivt hyttete: Mørkbeiset tre, konservative sofaer uten synlige bein. Ull og saueskinn. Dønn koselig, men samtidig klassisk, ler Gazzola. Gjerne dyrehorn som pynt.
Fargekatalog og planter: Man har en av årets farger fra Jotun på veggen og en god del grønne planter. Stilen er litt avslappet og tar inn en del elementer fra naturen, ifølge Gazzola.
2. Fortid, trau og arvegods
Fortiden handler om røtter og de store fortellingene. Man kan kalle det hjemmets bunad. «Dette trauet fikk jeg av», «denne fikk jeg som barn», og så videre. Svært få hjem mangler elementer som viser røtter, uansett hvor røttene er fra.
Fortidens ting trenger ikke passe inn. Det kan for eksempel være et skakt, umalt kjøkkenbord, erfarer Øye.
Fire balkonger til inspirasjon og misunnelse: Vil du lykkes på balkongen? Her er 14 tips.
3. Nåtid, leker eller hekletøy
De fleste viser frem hvilken livsfase man er i via hjemmet, bevisst eller ubevisst, mener Øye. I hjem med barn er det få hvite sofaer, men til gjengjeld en del leker. Aldersgruppen 60+ har gjerne kvittet seg med det meste og skapt et helt nytt og lyst hjem, mener Øye. Kun noen få utvalgte gjenstander fra fortiden er blitt med.
Og via nåtidens ting skinner den økonomiske, kulturelle og sosiale kapitalen gjennom.
– Det er unorsk å skryte og bruse med fjærene, men vi viser likevel frem den økonomiske, kulturelle og sosiale kapitalen i tingenes tause språk, sier Øye.
4. Fremtid: Krydderplanter, ølbrygging og selvrealisering
Fremtiden er knyttet til selvets markering. Man vil vise at man er til stede i tiden, ifølge Øye. Det kan være med brygging av øl eller at man har små krydderplanter på balkongen. Selvdyrking og selvlaging er en fremvisning av at du skjønner bærekraft og dagens verdier.
Hvor mange hjemmebakte brød har du sett på Facebook i det siste, spør Øye retorisk?
5. Alle skal ha tregulv
Det er nærmest forventet at man har en form for tregulv, mener David-Andersen. I hvert fall i oppholdsrommene. Selv laminat skal se ut som tre.
Det er antagelig for at gulvet oppleves varmere, og at vi har lite erfaring med fliser og stein, tror hun. Til sammenligning er fliser og stein normalen i for eksempel Frankrike og Spania.
Disse syv tingene kjennetegner boligene man umiddelbart liker og trives i
6. Funksjonelt og enkelt, ikke pompøst
Vi bor i et land som er mørkt halve året og tilbringer mye tid inne. Derfor legger vi vekt på at hjemmet er hyggelig og funksjonelt, mener David-Andersen. Det skal ikke være overlesset.
Hun snakker ikke om minimalisme. Norsk interiør har et enkelt uttrykk, spesielt om man sammenligner med andre kulturer som tenderer mer mot det elegante og pompøse.
Tingene skal ha en funksjon, erfarer David-Andersen.
7. Pledd og lys
Kos er viktig i norske hjem, mener David-Andersen. Vi er langt fra fornøyde med én taklampe med funksjonslys. Vi skal ha stemning.
Planter, lys, pledd og gulvtepper hører med for å skape kosen. Det er gjerne ull-, lin- og skinnmaterialer. Samtidig har vi tatt inn velur-trenden fra utlandet.
Prikken over i-en i ethvert interiør: 11 ikoniske lamper
8. Natur og duse jordfarger
– Det er ingen tvil om at naturen er viktig for oss, og derfor tar vi den inn, sier David-Andersen.
Vindusflatene skal være store og fargene er gjerne inspirert av naturelementer. De duse jordfargene slår godt an i norske hjem, fastslår hun. Danskene for eksempel, holder på de hvite veggene og kombinerer med knallfarger på enkeltelementer.
9. Glatt og masseprodusert
En del går for en glatt, overfladisk stil som ikke skurrer på noen måte, erfarer Øye. Grå vegger, nøytral sofa og kanskje en Kähler-vase.
– Det nedtonede, pene og delikate vil ikke få noe kritikk. De fleste har hjem som ingen reagerer på. Det er behagelig å gli inn i flokken og bli akseptert, sier Øye.
10. Designmøbler? Nja
Mange vil ha ikonisk design, men kjøper gjerne en replika-versjon, ifølge Gazzola.
– Sånt kan man ikke bruke penger på, tenker mange. Vi er litt kulturløse sammenlignet med finner, italienere og dansker. Det ligger i kulturen deres at designmøbler fra eget land er verdt investeringen og at ungene kan arve dem, sier hun.
Samtidig er veldig mange norskproduserte designobjekter glemt fordi de ikke produseres lenger, påpeker Gazzola. Det er imidlertid litt på gang, blant annet Eikund og Objekt har tatt opp produksjon med gamle tegninger.
11. «Nytt og brukt»
«Interiøret mitt er en blanding mellom nytt og brukt» ville ingen sagt for tjue år siden, mener Øye. Nå er nytt og gammelt det store mantraet.
– For noen tiår siden var du fattig om du kjøpte noe brukt på Fretex. Nå er det moderne. Hvis alt i et hjem er kjøpt nytt, er det som å presentere et hjem uten sjel, sier Øye.
Spesielt de yngste er flinke til å gjenbruke, ombruke og kanskje kjøpe noe man vil ha lenge, erfarer Gazzola. Før var det raddisene, nå er det de kule, mener hun.
12. Enkelte signalobjekter
De fleste har ett eller flere små signalobjekter for å vise hvor de er i livet. Det kan være en ikonisk designlampe, en signalstol eller en smoothiemaskin på kjøkkenet.
Folk kjøper inn ting for å signalisere en person de gjerne vil være. For 20–30 år siden var det gjerne kunstige bøker, forteller Øye. Ja, kunstige bøker. Omslag med luft mellom permene. Nå er det ofte juice-maskiner og lignende. Vi kjøper det fordi vi via tingen vil transformere oss til en person som drikker juice og er sunn, mener hun.
Hjemmet er det største bildet av oss selv, påpeker Øye.