I et av Oslos vakreste områder, Fagerborg, ligger en bygård hvor rosene klatrer oppover veggene, syrinbuskene har vokst seg flere meter høye og hortensiaer pynter inngangspartiene.
Men idyllen gjelder bare det smale grøntområdet som vender ut mot gaten. Gården har også en bakgård, en bakgård som var trist og mørk, et sted man satte fra seg sykkelen og hastet gjennom – den ble aldri brukt til noe annet.
Helt til noen av naboene tok tak.
– Noen av oss i første etasje ønsket et trygt sted hvor barna kunne gå ut og leke alene. Vi hadde jo bakgården, men det var ikke noe hyggelig sted å være. Og i den delen av gården hvor solen slipper til noen timer hver dag, sto et gammelt sykkelskur, sier Silje-Marie Johnsen.
Buet vern mot vinden – en helt usedvanlig hagestue
Laget en plan
Naboene startet med å kontakte en bekjent som var arkitekt. De fikk laget skisser for hele bakgårdsrommet, og disse presenterte de for styret. Det var bred enighet i sameiet om å oppgradere bakgården, men full renovering ville bli for dyrt. Initiativtagerne ble innvilget 50.000 kroner som en start.
Naboene tok kontakt med snekker Sverre Pettersen, som tok jobben med å fjerne sykkelskuret og bygge sittekroken. Ønsket var sitteplass til mange, og at det skulle være komfortabelt, solid og holdbart.
– Vi ønsket oss egentlig eksklusivt og vedlikeholdsfritt treverk, men snekkeren fortalte oss at det ville tatt hele budsjettet. Vi endte med trykkimpregnerte terrassebord, og det synes vi er blitt veldig fint. Etter hvert vil treverket bli grått. Da kan vi la det være sånn eller eventuelt behandle det, sier Johnsen.
Trematerialer som ble til overs, ble brukt til å snekre langbord på bukker fra Ikea. I kjelleren fant Johnsen stoler som hun ikke brukte lenger, som også tåler å stå ute.
Asfalten langs gjerdet mot nabogården ble pigget opp og omgjort til et langt bed. Der plantet de villvin, som vokser villig selv der det er skygge. Etter hvert kommer plantene til å dekke gjerdet mot nabogården.
Reaksjonene fra de andre beboerne har vært utelukkende positive.
– Alle kommenterer hvor fint det er blitt. Jeg tror mange er overrasket over hvor stor forskjell det er, og det med penger som kun er tatt fra fellesutgiftene, sier Johnsen.
Har du tips om lignende saker? Send oss en e-post!
– Gjør mye for miljøet i gården
Anne Sofie Føyn er pensjonist og bor i gården. Hun er med i grøntgruppen som har ansvaret for planting ut mot gaten, og har fra starten ønsket prosjektet hjertelig velkommen.
– Vi er mange eldre i denne gården, så det er hyggelig at det blir mer attraktivt for barnefamiliene også. Vi vil jo gjerne ha folk i alle aldere her, og det gjør mye for miljøet i gården at vi har et sted hvor barna samles og hvor naboene kan møtes. Jeg synes jeg er blitt bedre kjent med flere allerede, sier hun og skryter av initiativtagerne.
– De har lagt ned en enorm egeninnsats. Det er klart, det kreves noen ildsjeler som er villige til å ta i et tak for å få det til, sier Føyn.
Ingen brukte den ødelagte lekeplassen. Det endret seg da Margunn kjøpte en pose settepoteter
For Johnsen, som har en sønn på fem år, har bakgårdsoppussingen endret fremtidsplanene.
– Jeg savnet et sted hvor sønnen min kunne gå ut uten at jeg var med. Nå kan han leke i bakgården, og det er et hyggelig sted for ham å være. Nå er dette blitt et sted der vi kan bli boende.
Naboene er ikke redde for at den nye, koselige bakgården skal friste til nattlige fester og bråk.
– Nei, vi har jo ordensreglement her i gården, og det gjelder her ute også, sier Johnsen.
– Dessuten: Det lille ekstra livet som bakgården skaper, er bare veldig hyggelig. Vanligvis ser vi jo ikke hverandre i det hele tatt.