Det som ikke er fra Ikea, er tatt med fra hjemlandet. Slik valgte familien på fire å møblere det nye, norske hjemmet sitt da de flyttet til Stavanger fra Tasmania for fire år siden.
– Det tok lang tid før møbelcontaineren kom frem, men det var fint da den gjorde det. Slik føler vi oss hjemme, sier Sophie Noonan.
Hun har inntrykk av at den skandinaviske stilen er veldig populær i Australia.
– Det er et så ungt land at vi ikke har noen tradisjonell australsk stil. Australiere er nok tiltrukket av det lyse og luftige. Vanligvis har vi nok likevel mer farge i hjemmene våre, sier hun.
Litt påvirket
Sophie liker å ha det litt annerledes og uvanlig, noe hun har fått til med personlige møbler og gjenstander. Stilen hennes har ikke endret seg særlig mye over tid, men den har kanskje fått et litt enklere uttrykk etter at familien kom til Norge. Favorittfargene er blekrosa og grønt.
Huset deres er blitt en turistattraksjon: - Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter
Hun og familien flyttet fordi samboeren fikk jobb i Norge. Det betyr kortere arbeidsdager enn i Tasmania, hvor mannen kunne være borte fra klokken syv om morgenen til syv om kvelden. Derfor får familien også mer tid sammen.
Men i starten fikk Sophie også mye tid for seg selv.
– Jeg måtte være hjemme med barna, som ikke fikk barnehageplass med en gang. Jeg hadde ingen venner og måtte være produktiv for å holde meg selv opptatt med noe, minnes hun.
Det var slik den gamle sjeselongen, som opprinnelig hadde grønt mønster, fikk nytt banantrekk. Sophie syr også en del klær, og hun lager smykker. Fotoutdanningen sin bruker hun i jobben hun har fått i kommunikasjonsbransjen, hvor hun også driver med grafisk design. Flere av bildene hennes pryder veggene i leiligheten i det gamle trehuset de har bebodd i to og et halvt år.
– Jeg elsker trehusene. De er vakre, sier hun.
Lest denne?
Huset fra 1860 ble for trangt. Nå har arkitekten fått internasjonal oppmerksomhet for tilbygget.
– Jeg liker at ting rundt meg vekker følelser og minner. Mange minner er for meg knyttet til møbler.
Morens gamle skrivepult står i stuen. Et skap fra Australia har også fått plass. Den mest komfortable av spisestuestolene er tatt med hjemmefra. Det samme gjelder for salongbordet, som ungene gjerne snur opp ned og bruker som plaskebasseng.
Bildevegg i forandring
Hjemmet er også fullt av minner fra reiser til land som Japan, Marokko og Vietnam. Noen er plassert på en svær bildevegg i stuen, sammen med andre unike kunstverk. Bildeveggen er i konstant forandring.
Hun går gjerne på markeder og kjøper fra lokale kunstnere. Flere av motivene kaller på smilet.
– Det må være interessant å se på, ellers blir det kjedelig.
Les også: Bygde et drømmehus skreddersydd for to: - Det er mange som ringer på døren og vil inn for å se
Fra stort til mindre
Samtidig som hun knytter seg til eiendelene, er ikke Sophie redd for å kvitte seg med ting. Det var familien nødt til da de skulle forlate huset i Tasmania. Det hadde fire soverom, nå bor de i en leilighet som er omtrent en fjerdedel av størrelsen.
– Venner som leier huset vårt i Tasmania, forstår ikke hvordan vi fikk det til. Jeg liker vel en utfordring, sier hun.
En utfordring er det også til tider å leie bolig istedenfor å eie.
– Det er mye man ikke kan forandre, man må godta tingene slik de er, sier hun.
For eksempel skulle hun gjerne hatt et stort kjøkken i åpen løsning med stuen, slik de hadde før.
– Vi hadde en enorm, gammel låvedør til kjøkkenbenk. Skillet mellom innen- og utendørs var mindre enn det er her. I Australia griller vi hele året, sier hun.
Savner stor hage
Det gjør de også her, på hageflekken de har utenfor terrassedøren. Det familien savner mest, er å ha en stor hage. Som kompensasjon har Sophie fylt stuen med grønne planter.
– Vi pleide å stå opp om morgenen, gå ut på terrassen, ta på støvlene og gå i hagen. Her i Norge tilbringer vi mye mer tid innendørs.
Derfor skulle hun også gjerne hatt en peis, slik de hadde i Tasmania. For også der kan det bli ganske kaldt om vinteren. Faktisk har hun tenkt på å ta med seg en norsk peis hvis de noen gang flytter tilbake.
– Det var ikke kulden som overrasket meg mest i Norge. Det var heller at det er så mange dager med dårlig vær, og at man ikke er garantert å få ordentlig sommer. Men jeg tenker ikke så mye på været, egentlig. Man kan jo ikke gjøre noe med det, sier Sophie.
Vinterstid har hun merket seg at nordmenn henter frem pledd og stearinlys.
– Det er vel for å gjøre vinteren mer overkommelig, og å gjøre det koselig. I Australia har man ikke stearinlys liggende i alle hjem, det skaffer man helst for spesielle anledninger. Folk kommenterer det gjerne dersom du har tent lys en dag.
Hun tror nordmenn respekterer hverandres grenser på en annen måte enn mange australiere.
– Det har jeg tenkt mye på. I Norge er det tettere mellom husene, og folk har mindre plass rundt seg. Dere har folk rundt dere hele tiden. Vi har så mye plass i Australia. Det er gjerne et lite hus på et svært, øde område. Dukker noen opp på døren, er det bare veldig hyggelig.
Vil du følge Sophie Noonan på Instagram, er kontoen hennes wingandkeel.