Etter to år i et trangt gammelt hus, med alle fire på samme soverom, har familien Lersch fått all den plassen de drømte om.

– Vi synes det å hekte noe nytt på den gamle stilen, er fint, sier Lersch.

Her på Sellebak i Fredrikstad, ved Glommas østside, lå i sin tid Nordby gård. Da Martin og Maria Lersch kjøpte eiendommen, hadde samme familie bebodd den i fire generasjoner.

På tomten er det fortsatt bygningsspor fra gårdsdriftens dager – i form av en gammel, skjev, rød låve og et bryggerhus.

TERRASSEN: Terrassen som Martin Lersch har tegnet og laget selv, har ikke noe rekkverk. Slik unngår man at den ødelegger for utsikten fra kjøkken/spisestue. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ROM MED UTSIKT: Hovedrommet har utsikt mot en stor, gammel hage. Glass fra gulv til tak er noe av det familien setter mest pris på. Den åpne spisestuen og kjøkkenløsningen er husets kjerne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det lille hvite bolighuset på tomten var for trangt for familien Lersch. Så før de flyttet inn, ga paret en utfordring til hele seks arkitektkontorer: et tilbygg som skulle inneholde blant annet «to soverom, ett bad med plass til vaskemaskin/tørketrommel, kjøkken/spisestue, takvinduer og store vindusflater mot hagen».

Valget falt på Link Arkitektur med arkitekt Martin Ebert i spissen. De første skissene falt i smak hos byggherren, og videre i prosessen utarbeidet både arkitekten og ekteparet flere «moodboards» eller stemningskart som underlag for samtalene. Selv fant ekteparet inspirasjon til nybygget gjennom interiørmagasiner og på nettet.

Link Arkitektur har i ettertid selv fått internasjonal oppmerksomhet for huset de «gjenskapte». Blant annet i en ny engelsk bok om trearkitektur, «Living in wood».

– I dialog med arkitekten var vi tydelige på at tilbygget gjerne kunne stå i kontrast til det gamle huset, uten å legge videre føringer her. Det bør også tilføyes at det for tomten foreligger en reguleringsplan som la visse føringer med tanke på materialvalg, mønehøyde og krav til saltak. Men et godt forarbeid fra arkitektens side og god dialog med kommunen gjorde at byggesaken ble godkjent på rekordtid, forteller Martin.

Kort vei til byggeplassen

Nybygget tar opp den historiske bygningsformen med saltak, men tolker denne på en minimalistisk måte, slik at det gamle saltakshuset gjenoppstår som et slags trekledd skrin uten takutstikk og med åpne gavler.

To år tok det fra ekteparet startet prosessen med tilbygget til det var «nøkkelklart». Dermed kunne familien som hadde flyttet fra Rakkestad, ta både det gamle og nye huset i bruk.

INTEGRERT: Kjøkkenet, trappen og veggen i gangen er bygget av Form-Art, et finsnekkerverksted grunnlagt av to orgelbyggere som ble arbeidsløse og startet med møbler. – Det at samme firma hadde ansvaret for kjøkken, trapp og vegg åpnet muligheten for noen smarte integrerte skapløsninger under trappen, både fra kjøkkensiden og fra gangen, sier Martin Lersch. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Paret hadde fått jobber i Fredrikstad og Sarpsborg, og farmoren til sønnene bodde i nabolaget. Så innflytting i forkant av prosessen var viktig og riktig, selv om det ble en trang start på familielivet i det nye hjemmet. Underveis sov ekteparet med de to sønnene på da fire og seks på samme soverom.

SMARTE LØSNINGER: En av modulene i kjøkkenet har hyller med åpning både mot kjøkkendelen og mot gangen. På siden mot gangen er skapdørene av samme materiale som resten av veggen. Her står far og sønn og henter ut noen brettspill. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Det var trangt, men vi hadde det vi trengte for å fungere i hverdagen. Vi slapp opplevelsen av å bo på byggeplassen, understreker Martin.

Samtidig hadde de kort vei til byggeplassen, det foregikk jo på den andre siden av stuedøren i det gamle huset.

– Jeg tror nok arkitekten sjelden har opplevd å ha en så detaljfokusert kunde som oss, sier Martin megetsigende.

– På den annen side gjorde dialogen underveis at vi ikke har hatt noe å klage på etterpå. Her var det utradisjonelle løsninger som krevde en tett dialog med både arkitekt og entreprenørfirma, påpeker han.

HAGESTUE: Terrassen er blitt en naturlig fortsettelse av stuen, og overbygget beskytter mot vind, regn og innsyn. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MIKS: En blanding av stoler fra Frelsesarmeen og designerikoner som danske Hans Wegners Y-stol står rundt kjøkkenbordet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Nybyggets hovedrom henvender seg mot den gamle hagen på vestsiden med en gavlvegg i glass. Hagen blir med dette en del av husets spisestue som er åpen til taket.

I tillegg slipper vertikale vinduer plassert på strategiske steder inn ekstra lys. Terrassen er en naturlig fortsettelse av stuen, og beskyttes av den overskytende hovedformen mot vind og innsyn.

Masseovn på viktig rom

Gjennom jobben som kjemiker og forsker på Borregaard fabrikker i Sarpsborg er det en del av Martins hverdag å bedrive research. Den erfaringen kom godt med da ovnen i kjøkkenet skulle planlegges.

Inspirert av bakerovnen i stein i det gamle bryggerhuset, begynte han å undersøke ulike ovnstyper. Slik kom han over konseptet masseovn. Da han også fant ut at den ene av de to som murer slike ovner i Norge, holder til i Fredrikstad, var saken avgjort.

Lersch-paret endte opp med en plassbygd masseovn som veier rundt to tonn.

MASSEOVN: Masseovnen er plassbygget av Sten Sjöstrand som bor i Fredrikstad. Kjernen er murt opp med ildfaste chamottestein, mens skallet er murt opp med vanlig teglstein. Fra brennkammeret går røykgassen gjennom bakerovnen, så i kanaler ned mot gulvet på baksiden av ovnen, deretter opp til toppen og rundt i en U-sving før røykgassen entrer pipen. I løpet av denne «rundturen» får røykgassen avgitt mye varme. Varmen avgis så sakte, men sikkert til rommet. Med én kraftig fyring har masseovnen en lun, varmende overflate et helt døgn. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Jeg er faktisk overrasket over at masseovner, som er utbredt i Finland og Russland, ikke er blitt mer populære her i Norge.

– Med én kraftig fyring i døgnet har masseovnen en lun og varm overflate hele døgnet. En bonus er at bakerovnen er klar til bruk hver dag høst og vinter. Hos oss er det helt klart pizza som er favoritten!

Sønnen William på 10 som kommer hjem fra skolen, bekrefter det faren sier:

– Pizza med ost, skinke og ananas er favoritten min, sier femteklassingen.

På det varmeste tar det halvannet minutt før pizzaen er ferdig, forteller far i huset.

– En fordel med måten forbrenningen foregår på, er at man har et bål som brenner raskt og intenst. Dette gir en høy temperatur som bidrar til fullstendig forbrenning og høy virkningsgrad. Det blir heller ikke noe sot, noe som lett kan slås fast om man titter på pipa under fyring. Så fort bålet er brent ned og det nesten ikke er glør igjen, lukkes spjeldet. På denne måten beholder man mest mulig av varmen i ovnen, slik at den sakte, men sikkert kan avgi denne varmen til rommet.

KJØKKENMODULER: Martin Lersch har selv tegnet alle kjøkkenmodulene. Når kjøkkenmodulene bygges på bestilling, betyr det at de får full dybde og maksimal høyde. Dette gir god plass, konstaterer Martin Lersch. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KJØKKENGLEDE: Familien er glad i å lage mat. Ettersom både Martin og Maria vokste opp i Asia, blir det mye krydder i maten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Betonggulv

Både Martin og kona Maria er barn av misjonærer, og begge har vokst opp i Asia. Han bodde i Taiwan, hun i Bangladesh.

Materialer og interiør gjenspeiler nok til en viss grad denne bakgrunnen. Blant annet valget av betonggulv og primærfarger.

VARM BETONG: Gulvet i første etasje i hovedhuset er av slipt betong. Det er grått, men likevel fargerikt og levende. Varmekabler i gulvet gjør at det alltid har behagelig temperatur. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– I Asia er det jo vanlig med slipt betong. Det var derfor ikke så vanskelig å gå for det, sier Lersch.

– Etter støping av betongsålen er det slipt vekk noen millimeter øverst. På denne måten synliggjør man steinene som blandes inn i betongen. Dette gir et fint fargespill og flott mønster. Gulvet er grått, men likevel fargerikt og levende. I tillegg er det tilnærmet uslitelig. Mange tenker at betong er kaldt å gå på, men det er varmekabler i hele gulvet, så temperatur er ikke noe problem, sier Lersch.

Selv om hele grunnplanet i tilbygget har betonggulv, med unntak av badet som har fliser, påpeker Lersch at betongen ikke dominerer boligen totalt sett:

– På hemsen i tilbygget er det en lys parkett, og i det gamle huset er det mye tregulv. Dette gir et varmt inntrykk som vi setter stor pris på. Totalt sett er vi veldig fornøyd med hvordan betong- og tregulvene spiller sammen.

RETRO: Familien liker gjenbruk og har handlet mye av møblene på loppemarkeder. – Det er et miljøperspektiv i det, og så blir det mye mer personlig, sier Martin Lersch. Primærfarger går igjen i huset. Her er et skap fra IKEA som blant annet inneholder et stort teutvalg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ARVEGODS: Fiskeserviset Clupea fra Figgjo, fra Martins hybel, var det først kona sa skulle ut da de møttes. Etter hvert ble hun retrofrelst og angret. Serviset ble parkert hos svigermor, men ble siden gitt til kona i bursdagspresang. I dag er serviset blitt et stilleben i familiens hjem. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix