Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen
– Jeg er fra Lund selv og elsker å bo her. Rett ved sjøen, men likevel nær byen. Det passer meg fint etter å ha bodd på en sydhavsøy med hund, høner og lukten av havet like ved. Det har alltid vært viktig for meg å bo ved havet, smiler Nina Søftestad mens hun lager seg en kopp te på det fargerike kjøkkenet.
Lyset gjennom kjøkkendøra gjør at perlemorsflisen på kjøkkenveggen glitrer, akkurat som når sola treffer sandsteinene på stranda. Den hvite benken med gulfargede puter, og det grønne bordet gir assosiasjoner til et sjarmerende feriested i Middelhavet. Gardinene og tapetet med de grønne palmene gir en følelse av å kunne dagdrømme seg bort til et varmere strøk.
Dette var også visjonen til Nina da hun pusset opp leiligheten i Johan Øydegards vei på Lund for fem år siden.
– Når du kommer inn i mitt hjem skal du få følelsen av at du er på en strand og kan drømme deg bort, fortsetter hun.
– Vi føler oss veldig heldige som er huseiere i så ung alder
Lillian omgir seg med duse farger og havutsikt
– Her kan jeg aldri bo
Etter at Søftestad ble ferdig med utdannelsen i søm og design i Kristiansand, flyttet hun til Oslo for videre studier og jobb innenfor grafisk design og filmproduksjon på 1990-tallet.
Deretter gikk ferden til New York, Brasil og stillehavsøya Ny-Caledonia for ulike arbeidsoppdrag. Etter å ha pendlet mellom Ny-Caledonia og Norge i åtte år, vendte 47-åringen hjem til Sørlandet i 2013 sammen med sønnene Kiran (10) og Noah (8).
Da hun fant leiligheten i Johan Øydegards vei falt hun pladask for beliggenheten nær Bertesbukta. Sjølufta hun selv har vokst opp med brakte tilbake barndomsminnene med sand mellom tærne, krabbefiske og blaude konsonanter.
Nina understreker at selve leiligheten var lite å skryte av da hun var på visning for første gang.
– Jeg tenkte: «Her kan jeg aldri bo!». Å komme fra en enebolig på ein sydhavsøy med egen gartner og et hyggelig hus med en badestrand rett utenfor døra, til en gammel og grusom planløsning, var ingen fin opplevelse.
Likevel så hun et stort potensial i den lille leiligheten på 74 kvadratmeter fra 1950-tallet.
– Det var så stygt her, men jeg var på et punkt der jeg var nødt til å finne en plass å bo. Jeg så mulighetene ved å lage et åpent kjøkken og tre soverom, selv om det ville bli mye oppussingsarbeid. På grunn av beliggenhet og muligheter gikk det fort fra sorg til glede, ler hun.
Lene kjøpte hytte på impuls
Kun brukte møbler
Men i mellomtida på reisefot mellom stillehavsøya og sin daværende leilighet i Oslo, fikk Nina en vannlekkasje i leiligheten på Grünerløkka, noe som gjorde at store deler av møblene ble ødelagt til innflyttinga i Kristiansand. Som alenemor på budsjett ble hun derfor tvunget til å være kreativ med innkjøp av møbler og oppussing av nykjøpt leilighet.
– Da jeg kom hjem fra utlandet og mistet alt jeg eide, måtte jeg tenke økonomisk og være kreativ. Nesten alle møblene jeg kjøpte til leiligheten i Kristiansand er av tre, og er enten kjøpt fra Finn eller noe jeg har fått brukt. Tremateriale kan man pusse og male i farger man ønsker. Blir man lei kan man alltids male om til en annen farge. Tapet er heller ikke dyrt og kan sprite opp et ellers kjedelig rom, sier Nina.
Da Søftestad tok over leiligheten i 2013, bar den preg av et eldre par som tidligere eide stedet. På den tiden hadde leiligheten vegg-til-vegg-tepper med rosa mønstre i hvert rom, rosa vegger og mye materialer som enten var svært gamle eller råtne. (*Alt dette skulle fikses med et budsjett på 40.000 kroner).
Nina måtte i første omgang rive ned vegg-til-vegg-teppene i alle rom, deretter renovere to soverom, bytte ut kjøkkenet, i tillegg til å rive ned en vegg i stua.
–Jeg malte, sparklet og tapetserte hele leiligheten selv, men fikk noen til å slipe det gamle golvet.
Nina og guttene stortrives i sin fargerike leilighet. Skal hun trekke fram ett rom hun er veldig fornøyd med blir det kjøkkenet.
– Dette er rommet jeg virkelig kan slappe av i. Med palmene bak meg, føler jeg at jeg er på stranden mens jeg ligger i en hengekøye på Bali, og ikke på et kjøkken i Norge.
Designet som sjuåring
Nina har alltid hatt stor interesse for interiør og tekstil fra småbarnsalder av. Allerede som sjuåring tegnet og designet hun klær.
– Jeg designet og tegnet damer i klær hele tiden. De hadde ofte spesielle etniske navn og var alltid på reise. Det har nok gitt gnisten til å ta tekstil- og designutdannelse og ble springbrettet for min entusiasme for interiørdesign.
Hun har en spesiell forkjærlighet for retromøbler fra 1950- og 60-tallet, noe man tydelig ser i stua. Her er fargekombinasjonene grønn og turkis i samspill med jungelpreget stil fra kjøkkenet.
– Møbler fra den tiden har et klassisk, vakkert design og du kan ha det for alltid fordi det er i treverk. Du kan pusse, male eller ha den i originalfargen. Jeg er ikke glad i det moderne og enkle, møbler må være pompøse.
Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter
Planlegger 112 kvadratmeter
Nina Søfteland er langt ifra ferdig med oppussingsplanene. Hun ønsker å omgjøre kjelleren på 40 kvadratmeter til et gutterom for sønnene. Samt legge om ny tapet på vegger og tak i gangen, og pusse opp badet.
– Etter første oppussingsrunde fikk jeg gitt fra meg en loftsbod, som gjør at jeg får en kjeller i gjengjeld. Med 40 kvadratmeter i tillegg ekstra kan leiligheten gå fra 74 kvadratmeter til 112 kvadratmeter til sammen. Her blir det sannsynligvis TV og shuffleboard til gutta, og et syrom til meg. Visjonen i kjelleren vil fortsatt være strandliv og jungel.
Men øverst på ønskelista er å fjerne den grå sofaen i stua, Nina vil heller ha lave sittegrupper som gir en mer avslappende atmosfære.
– Når jeg bytter vekk sofaen kommer jeg til å ha to madrasser, som jeg trekker om med tekstil i sterke farger. Jeg vil ikke sitte strak i sofaen, men heller ligge og slappe av. Det er noe asiatisk preg over det. Mye mer behagelig og komfortabelt å ligge slik med en kopp te om morgenen og nyte tilværelsen, avslutter hun smilende.