– Jeg har en svakhet for lamper, stoler, rammer og bilder, sier Katrine Sunde.
– Ja, og for speil og servise, fortsetter hun og ler.
Det er ingen overdrivelse. Den lille leiligheten i Kong Oscars gate i Bergen er innredet med klassikere, særlig fra 60- og 70-tallet. På veggene henger bilder og trykk, nummerert og signert av norske kunstnere. I hver skuff og hvert skap er det samlet skatter gjennom mange år.
– Jeg holdt på å dø da jeg så den osteklokken oppi en blomsterpotte!
Katrine holder opp en osteklokke fra ca. 1960 designet av kunsthåndverkeren Benny Motzfeldt. Hun liker runde ting og ser generelt etter gjenstander som er gode å holde i og som har en tidløs og stilren form.
Entusiasmen for loppemarked og evnen til å skille gull fra gråstein har vokst med alderen. En venninne skal ha mye av æren for Katrines øye for kvalitet. Likevel har gleden ved brukte ting alltid vært der.
– Da jeg var liten, satt jeg under strykebordet til mamma og så på de fine detaljene på bordbeina. Jeg sa at «dette bordet har jeg lyst å ha når jeg blir stor». I dag bruker jeg det som kjøkkenbord hjemme, forteller Katrine.
Over kjøkkenbordet henger en glasslampe med porselenssokkel, produsert av Arnold Wiigs Fabrikker en gang mellom 1950 og 1960.
– Den hang og «ropte» på meg på Fretex!
Jeg blir helt stresset av å tenke på alt som kastes, selv om det er både helt og brukbart.
Kaster altfor mye
41-åringen synes det er skremmende å se hvordan samfunnet preges av overforbruk.
– Jeg blir helt stresset av å tenke på alt som kastes, selv om det er både helt og brukbart.
Norge er gjennom EUs rammedirektiv for materialgjenvinning pliktet til å nå kravet om 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. Generelt produserer en person ca. 433 kilo avfall i året. Dette inkluderer også inventar og større gjenstander.
– Noen ganger kjøper jeg ting på loppemarked bare for å «redde» det fra søppeldynga, forteller Katrine.
Hun mener man ikke trenger å kjøpe nytt for å få tak i god kvalitet og designkupp.
Selv kaster hun aldri noe og selger i stedet til private, eller leverer til loppemarked det hun ikke trenger.
Gjør ofte designkupp
Når det er høysesong for loppemarked, kan 41-åringen være innom både to og tre loppemarkeder i løpet av en dag.
– Ingenting får meg så raskt opp av sengen som når vennegjengen skal på loppemarked, jakte skatter og drikke kaffe, sier hun og ler.
Det nyeste tilskuddet til leiligheten er en Falconstol i skinn, designet av Sigurd Resell.
– Denne kjøpte jeg i en pop up-butikk forrige helg. Den er produsert av Vatne Møbler som visstnok tredoblet salget sitt da stolen kom på markedet i 1971. Jeg la ut et bilde av herligheten på et nettforum for møbler. Det tok ikke lang tid før flere ville kjøpe den, sier Katrine.
I leiligheten står også andre designstoler kjøpt for en billig penge. Katten Muskat har tatt plass på møbelarkitekt Niels Jørgen Haugesens «X Line for Hybodan» fra 1970-tallet, en stabelstol som har vunnet flere priser. Langs veggen står også stolen «Rondo» fra 1961, designet av Jan Lunde Knudsen.
Katrine gjør ofte research på tingene hun finner rundt om på markeder. På den måten lærer hun mye om møbler og design, og ikke minst om hva som regnes som god kvalitet.
– Jeg prøver å finne en viss helhet, kanskje spesielt med tanke på form og design, forteller hun.
I dette kollektivet er det meste kjøpt brukt eller arvet: – Ting er finere når de er gamle
Ser etter ting som får hjertet til å slå litt fortere
Katrine er utdannet både intensivsykepleier og fotograf. Hun er ansatt som begge deler på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Da den gamle barneklinikken på Haukeland skulle rives, fikk hun tak i et gammelt arkivskap og en stumtjener.
– Det er fint å ha noen originale møbler fra arbeidsplassen også.
Tingene hun ser etter, må ha en personlighet og få hjertet til å slå litt fortere. På en reise til Barcelona kom hun over en madonnafigur på et marked.
– Jeg ble helt betatt av det triste blikket hennes. Hun holdt en gang Jesusbarnet i armene, men det er nå borte, sier Katrine.
Den spanske madonnaen har fått plass på kommoden i stua, godt akkompagnert av en rekke Colseth-staker i messing, kjøpt én etter én på bergenske loppemarkeder.
Hjemme hos Vibeke og Gunnar Sæther: – Huset betyr alt for oss
Selv om leiligheten kun er på 48 kvadratmeter, er hver eneste flate godt utnyttet. I gangen har hun montert opp en gammel grønn veggplate fra brødrenes barnerom. Ombruk er en fin måte å gi nytt liv til materialer, mener hun.
– Pappa brukte veggen som beskyttelse for tilhengeren i noen år før den havnet her hos meg.
På veggen lyser klassikeren «Butterfly», en lampe designet av Sven Ivar Dysthe i 1964.
– Da jeg kjøpte den, var det en som sto ved siden av meg og gjerne ville ha den. Han fortalte at lampen har kommet i produksjon igjen og koster over 2000 kroner ny.
Katrine har brukt flere år på å samle møbler og interiør for å få leiligheten slik hun vil. Den er stadig i endring på grunn av nye loppisfunn. Hun håper andre også ser gleden i å kjøpe brukte ting.
– Ting med god kvalitet står seg, avslutter hun.