Den iskaldevinden kommer i så voldsomme kast at det er vanskelig å trekke pusten nede ved naustene som Tor Helge Valen har tegnet til seg selv og naboene ved Hjellestad kai utenfor Bergen.
Allerede første gang han kom hit, følte haugesunderen seg hjemme.
— Det var noe med den åpne himmelen, lyset og sjølukten. Friskheten tiltalte meg veldig. Det blåser mer, og er derfor bedre vær. Men det er sommeren som er det store her på Hjellestad. Jeg reiser sjelden vekk. Jeg får feriefølelse av å være hjemme, sånn er det i helgene og, forsikrer 55-åringen.
Slik ble det minst 150 år gamle huset et drømmested
Kunne det bli en generasjonsbolig?
Det var hans tidligere svigerforeldre som kjøpte huset et par år etter at det ble bygget. Men da mannen døde, syntes svigermoren at huset ble for stort for henne.
Hun lurte derfor på om datteren og svigersønnen ville være med å bygge om hjemmet til en generasjonsbolig, der de kunne flytte inn sammen med den lille datteren deres.
— Victor Ogann, som har tegnet denne villaen, var en av de mest populære eneboligarkitektene i Bergen. Opprinnelig var han assistent hos Konow Lund, og det kan man se spor av på fasaden, blant annet i inngangspartiet med spileverket. Huset har en sluttet rektangulær form, der vindusfasaden har hele fronten mot sjøen. For å gjøre det så skånsomt som mulig, er tilbygget hektet på hjørnet, forklarer Tor Helge Valen, og fortsetter:
— Underveis tegnet jeg også en underetasje til nybygget, fordi det var så mye leirjord og derfor lite som skulle til av sprenging på tomten.
Et hus for dem som ikke er redd for kroppskontakt:
Dette er sannsynligvis Bergens minste hus
Før den vesle familien flyttet inn, ble tre barnerom og en liten del av en stor stue i det opprinnelige huset gjort om til et kjøkken, soverom og bad, der de bodde mens boligen ble utvidet.
Tilbygget fra 1995 er kledd med brede og solide furuplanker fra Frønningen i Sogn. Egentlig hadde arkitekten tenkt å beise treverket etter først å ha impregnert det mot sopp. Men han angret seg etter å ha malt de tre øverste bordene over murverket før mureren fjernet stillaset.
Dermed lot Tor Helge Valen resten av kledningen være.
Men på grunn av impregneringen, har treplankene nesten ikke grånet. Steinene, som danner en liten, sjarmerende trapp ned i hagen, har han funnet på tomten.
— Gråsteinsfasaden fra 1960-tallet er et utrolig flott håndverk. Kobberbeslagene og teakrammene rundt vinduene og dørene er det bare å olje, så huset er lett å stelle. Om sommeren bugner det av roser opp etter steinmurene. Tilbygget går ikke parallelt, men er vridd ti grader for å få litt mer mykhet og tilpasse det slik at det åpner seg mot bakken opp til boligen. Nybygget ligger tre trinn lavere i terrenget, og er dermed tettere på hagen og har større takhøyde. Ytterveggen er beholdt fordi jeg ønsket å berøre minst mulig av det opprinnelige, og det er laget et vindfang som går mellom de to husene, forteller Valen.
Midt i oppussingen bestemte de seg for at de to øverste etasjene måtte fjernes:
Funky funkis på Eidsvågneset
Beholdt huset alene
Hans tidligere svigermor har flyttet tilbake til hjemstedet sitt på Sunnmøre. Datteren Kari (23) bor heller ikke lenger hjemme.
Han har et godt forhold til sin tidligere kone, som er glad for at han har beholdt huset.
Selv om det nå er på 240 kvadratmeter, etter å ha blitt utvidet med 70 kvadrat, opplever han det ikke som for stort å bo i alene.
Bli med hjem til TV2-profil Fredrik Græsvik:
Rapport fra hjemmefronten
Dessuten bruker han foreløpig bare den ene av de to leilighetene, og siden renten er lav, har det heller ikke vært nødvendig å leie ut den andre boenheten.
Innendørsskaper de tidstypiske møblene en harmonisk helhet som står i stil med både interiøret og arkitekturen. Skinnsofaen med de to matchende lenestolene, som ble formgitt av den bergenske designeren Fredrik Kayser for Vatne lenestolfabrikk, har arkitekten arvet etter foreldrene.
Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen
Sjekk hvordan de fikk dette luftige rommet: Ofret loftsrom for å få takhøyde på 3,9 meter
Fant skatter på loppemarked
Skjenken og spisestuestolene i teak, som står på kjøkkenet, har også en fortid i barndomshjemmet.
De passer perfekt til det fine spisebordet i teak som han betalte noen hundrelapper for på et loppemarked på 1990-tallet.
— Min mor var veldig flink med håndarbeid, hun malte og vevde. Hun hadde et spesielt blikk for estetikk. Hun tok oss med til stavkirker og severdigheter uten at det noen gang var noe anstrengende eller påtatt over det. Jeg mistet foreldrene mine forholdsvis tidlig. Det gikk opp for meg at alt i livet er forgjengelig, og det var da jeg begynte med seiling. Jeg brukte en del av arven på å kjøpe meg seilbåt og den interessen har gitt meg mange nye venner.
— Motgang gir ofte perspektiv, som igjen gir energi. Jeg har lært meg å skille mellom jobb og fritid, og jobber aldri når jeg er her hjemme. Det å komme opp på fjellet og ut i naturen, er veldig viktig for meg, da kobler jeg helt av, understreker Valen.
Ute etter inspirasjon? Sjekk vår instagram-profil @boligoghjem!
Interessert i å se flere vakre hus og hytter? Da kan vi anbefale disse:
Kun grunnmuren sto igjen da huset ble rammet av sopp
I denne blokkleiligheten er de fleste dørene fjernet
Her skaper Svein Brunstad varig glede
Samlertrang: - Jeg liker når ting er gamle på ordentlig og har ingen kopier
- Når vi sitter på kjøkkenet, føler vi nesten at vi sitter ute