– Motivasjonen min har nok i hovedsak vært den økonomiske gevinsten. Vi har ikke akkurat brukt mye på å innrede her.
Wainy Camilla Aamlid har elsket gjenbruk og loppemarked helt fra 13-årsalderen.
– I senere tid er jeg nok blitt ekstra opptatt av miljø og egne DIY-prosjekter.
Da hun og mannen Lasse kjøpte tomannsboligen på Birkeland i Agder for 13 år siden, var planen å bli her i kort tid og skaffe seg hus på sikt.
– Vi skulle bare begynne med noe billig og greit. Vi tenkte at en tomannsbolig var en fin start, og så skulle vi bygge noe annet en annen gang.
Ombestemte seg
Allerede da valgte de kun å kjøpe et «skall» av et hus, for de ville gjøre det meste innvendig selv.
Men underveis i prosessen med å utforme de ulike rommene og løsningene, innså paret etter hvert at det var her i tomannsboligen de ville bli.
Og mens familien vokste fra to til fem, ble de enda tryggere på valget.
– Vi elsker å bo her, både vi og barna. Dessuten er det gøy at vi har identisk hus som naboen og forskjellig stil. Det går mye i interiørprat med naboen.
Da de kjøpte huset, hadde de aldri bygd eller pusset opp tidligere.
– Vi har gjennom de siste ti årene fikset, pusset, laget systemer, løsninger og metoder for å utnytte plass og situasjon best mulig. Barna vokser, og da forandrer behovene seg.
Blander brukt og nytt
– Stilmessig er jeg nok en salig blanding. Jeg liker retro og gamle ting, men samtidig må det ikke bli for bonderomantikk, om du skjønner hva jeg mener? Og så må det være praktisk, sier Aamlid.
Huset er en samling av gamle minner, nostalgi, lek og egne DIY-prosjekter.
– Jeg henter inspirasjon fra ting som gir meg en følelse, for eksempel ting jeg assosierer med gode minner fra barndommen.
Hun peker på de russiske babusjka-dukkene som står plassert på rekke og rad i stuehyllen.
– Jeg tror bestemor hadde en slik dukke hjemme, og mange vi var på besøk hos i barndommen, hadde slike. Det er noe tidløst og lekent over dem.
Gir gamle møbler nytt liv
Både dukkene og mesteparten av møblene og interiøret hos familien, er kjøpt brukt eller laget selv. I tillegg til babusjkadukker, har Aamlid dilla på stoler. Mannen pleier å riste oppgitt på hodet hver gang hun kommer hjem med nye.
– Men så pusser han stolene, og vi legger nytt trekk på dem. Og resultatet blir så fint til slutt, sier Aamlid som har omtrukkede stoler i kjøkken og begge stuer.
Samarbeider om møblene
Aamlid følger få trender, men er opptatt av farger.
– Vi maler ofte om rom, men det siste vi gjorde var å male de fleste veggene hvite igjen. Det ble rett og slett for mange farger. Vi har beholdt fargen på litt av kjøkkenet og i den ene stuen, sier hun og nikker mot den rosakledde stuen som vender ut mot verandaen.
Foruten skapet og speilet er alt i stuen kjøpt på diverse bruktbutikker eller laget selv.
– Jeg kjøpte stolene for 50 kroner stykket. Lasse har pusset dem ned, og jeg har trukket dem om. Bordet har han snekret selv.
Da paret feiret treårsbryllupsdag, såkalt lærbryllup, fikk mannen Lasse et lærbelte i gave fra Wainy. Da beltespennen røk, ble beltet kuttet opp og omgjort til håndtak på kommoden i stuen.
– Samme metode har jeg brukt flere steder i huset. Både gamle belter og hanker på skinnvesker funker supert.
Pusset opp på budsjett: Slik totalforvandlet Karoline og Espen hytta for 25.000 kroner
«Alt» kjøpes brukt
Hvis familien skal ha noe nytt, sjekker Aamlid som regel om det er mulig å få det brukt. Dette gjelder ikke bare interiør, men også klær og andre forbruksvarer.
– Mange tenker at gjenbruk skal være så «kult» og i tiden, men jeg kjøper også så kjedelige ting som skohyller, håndklær, knagger, plastkasser, telt, soveposer og så videre, brukt.
– Det er gøy med skatter, men også gøy når man sparer penger på noe som egentlig koster mye mer.
Trendy
Sosialantropolog og trendekspert Gunn-Helen Øye mener trenden med å gi møbler nytt liv, er kommet for å bli.
– Vi har lenge vært i en prosess hvor DIY har stått sterkere og sterkere i norsk kultur. Når vi knytter sammen alle de verdiene som har skapt denne trenden så langt, ser vi at dette ønsker flere av oss i livene våre. En ting vi anskaffer oss, får en dobbel betydning: Vi overtar noe som fortsatt har sin livsrett og gjenskaper det slik at det får leve videre.
En trend hun har sett, er kjærligheten for det håndfaste.
– Vi trenger å bruke hendene våre, kreativiteten vår, i selve skapelsen av for eksempel et møbel som vi finner på Finn.no. Mestring og glede i slike skapelsesprosesser gjør noe godt med oss.
I dag er det stor aksept for å kjøpe brukt, fortsetter Øye.
– Da viser du at du har verdier som er utenfor selve gjenstanden. Du er med i «ta-vare på jorden»-familien og er ikke en storforbruker av kun de materielle tingene. Vi får ros – ikke bare for selve måten vi skaffer oss «nye» ting på, men også hvordan vi har omskapt dem.
Wainy Camillas tips
– Det beste med å gå i bruktbutikker og loppemarked er at du aldri vet hva du finner, og det er fullt av overraskelser, sier Aamlid.
Her er hennes beste tips for å finne skatter og innrede med dem:
Miks et gammelt møbel med noe nytt: – Da føler jeg det gamle eller spesielle kommer ekstra godt frem. På kjøkkenet har jeg et nytt «Norden»-bord fra Ikea som jeg kjøpte etter at jeg fant de gamle stolene. Hadde bordet vært gammelt, ville ikke stolene fått det uttrykket jeg ønsker. Og i stuen passer de gamle putene godt inn i sofaen vi kjøpte i 2013.
For å unngå for mye blanding som til slutt blir rot, kan det være lurt å ha egne fargekombinasjoner: – På kjøkkenet har jeg teak, blått, og nyanser i hvitt, sort og grått. For mye blir kaos.
Ting jeg stadig jakter på: – Møbler i heltre, fin porselen, lampeføtter og lamper i messing, gamle bilder av blomster, klær fra forskjellige tidsepoker.
Tenk praktisk: – Én ting er at noe ser fint ut, og stil kan endre seg hele tiden. Men er ikke løsningene praktiske, må det ut med en gang.