– Når man først ser at noe spirer og gror, og at fingrene er grønnere enn man først trodde, da spirer det også noe i en selv, sier Heidi Kopperud smilende og viser frem en kraftig georgine som strekker seg mot solen.
– Det som startet med et lite bed, er bare blitt til flere, og nå har vi alltid en spade stående i jorden, forteller hun.
Kopperud begynte å legge planer for hagen for ca. ti år siden. Det tok ikke lang tid før hun også fikk med seg moren på alle prosjektene.
Sammen har de skapt en nydelig hage med mange rom og forskjellige soner.
Til de større prosjektene, som drivhus og utestuer, får de god hjelp av Erik Sedin, Heidis mann.
Store og små deltar
Den frodige hagen som består av to koselige utestuer, et stort drivhus, en dam og flere flotte bed, vekker oppsikt. Hagelag tar stadig kontakt for å komme på besøk.
Hver sommer, den andre helgen i juni, arrangerer de hagemarked i regi av Ullensaker hagelag.
– Det er så lærerikt og hyggelig å være med i et hagelag, sier Heidi.
Moren nikker samtykkende.
– Vi bytter til oss stauder og får mange gode tips av andre hageglade, eller hagegale, ler hun.
Espen har karpedam i hagen: – De er mye mer enn bare til pynt. Etter mange år blir de «familiemedlemmer».
Men det er ikke bare de voksne i familien på Kjos som arbeider i hagen. Også de tre barna, Andreas, Sigrid og Herman, viser interesse for det moren og bestemoren bruker det meste av fritiden på.
Utenfor det store drivhuset står tre opphøyde bed bugnende av urter, salat og grønnsaker. Det startet som et 4H-prosjekt. Nå er Andreas stadig borte og luker litt og ser om noe er klart til å høstes.
Han er også familiens baker, og de samles ofte i en av hagestuene med noe godt på bordet.
Samlingspunkt
Heidi finner inspirasjon i hage- og interiørblader, fra de andre i hagelaget og på Instagram. Det blir mange prosjekter.
– Det starter som regel i det små, og så bare bygger det seg på. Men jeg har flaks som har en så handy mann. Han bygger, og jeg planter, smiler hun og viser frem hagestuen som ligger bak huset.
Grethe og Jan har gjort alt selv: – Det var en ganske omfattende operasjon, men vi har ikke angret et øyeblikk
– Her er vi aller mest. Når vi først har tid til å sette oss ned, ler hun.
– Sommer som vinter slår vi oss ned rundt bålplassen her og griller pølser. Da hører vi på sildringen fra vannet i dammen og bare nyter stillheten her ute, legger moren Grethe til.
Dammen er noe Heidi har lagt mye jobb i. Hun skrubber steiner og skifter vann ofte for at vannet skulle være helt klart og rent.
Nå har hun senket kravene noe og slått seg til ro med at det blir litt grønske.
Rundt den flotte dammen er det stadig nye planter som blir puttet i jorden, og en av favorittene hennes er hostaer.
– De skal få dekke enda mer av bunnen bort mot hagestuen, forteller hun ivrig.
– Og så har jeg nettopp spadd opp til et nytt bed på den andre siden her, sier hun og peker mot låvebygningen.
Lidenskap for pelargonier
Den største lidenskapen mor og datter har, er pelargonier. Blomstene er å se overalt i hagen. Forskjellige farger blomstrer side om side, og kvinnene er alltid på jakt etter noe nytt.
– De jeg er mest redd for, står inne i drivhuset, forteller Grethe.
– Det kan blåse veldig her. Vi hadde to mindre drivhus før, og begge blåste bort. Men nå har Erik bygget et ordentlig solid et, som tåler vær og vind, smiler hun og ser bort på svigersønnen.
De største har hun hatt i mange år. De plasseres i kjelleren med lys og varme på om vinteren. Hun klipper dem ikke ned, men vanner dem jevnt slik at de blir frodige og sterke.
– Man plukker med seg noen tips underveis, smiler hun lurt, og så bommer vi litt innimellom, vi også. Da er det bare å prøve igjen.
– Størrelsen på balkongen trenger ikke være noe problem
–Tomatplantene jeg har i år, er de største jeg har hatt noen gang, og det etter et tips jeg fikk fra en hageglad venninne. Jeg tok bare en vanlig tomat og delte den i fire. Deretter plantet jeg den og satte det hele ut i drivhuset. Nå bærer den mange tomater, og vi gleder oss til å høste inn, sier Grethe og setter seg sammen med de andre utenfor drivhuset.
Det er jo lov å ta seg fem minutter innimellom ...