Etter flere år med økning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) en nedgang i BSU-sparingen. Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea er ikke sikker på hva årsaken kan være, men har noen teorier.

– Jeg tror en årsak kan være at man belager seg på at foreldrene skal hjelpe. Dermed minsker motivasjonen for å spare selv.

Foreldrene lar barna slippe for lett unna sparingen, mener Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank.

– Det er viktig at foreldre stiller krav til unge de skal hjelpe inn i boligmarkedet. Barna må forstå viktigheten av å spare selv, sier han.

Han mener også at prisveksten kan ha gjort at flere unge gir opp boligdrømmen.

Men det er det ingen grunn til, mener Reite.

– Rommet for sparing har økt i alle aldersgrupper de siste årene. Derfor er det ikke dårligere råd som forklarer den reduserte sparingen.

Selv om sparingen faller, er det gjennomsnittlige fradraget større.

– Det skyldes nok at de som forstår ordningen utnytter den fullt ut. Et gjennomsnittlig sparebeløp på 17.500 kroner er imponerende, mener Reite.

– Forhåpentligvis har ikke de unge gitt opp

En representativ undersøkelse viser også at stadig færre unge mellom 18 og 29 år prioriterer å spare i BSU. På spørsmål om man sparte i BSU, falt andelen fra 84 prosent til 47 prosent fra 2014 til 2017. Undersøkelsen ble gjennomført i juni 2018 av YouGov for Nordea.

– Det er på mange måter overraskende at stadig flere unge velger bort BSU-sparing. Terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er fortsatt høy. Det samme er kravet til egenkapital. Dette kombinert med de skattemessige fordelene med å eie bolig burde bidra til sparemotivasjon, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

OVERRASKET: Forbrukerøkonom Elin Reitan mener det er flere fordeler med å eie en bolig. Foto: Nordea

Hun påpeker også at flere unge planlegger å leie fremfor å eie. Hun håper likevel at de fleste kjøper til slutt.

– Forhåpentligvis har ikke de unge gitt opp boligprosjektet sitt. Flere har kanskje utsatt det, og derfor er det ikke en umiddelbar motivasjon for å legge av midler nå, sier forbrukerøkonomen.

Treffer BSU målgruppen?

Det er dumt om færre unge sparer til bolig, mener Trond M. Døskeland, siviløkonom og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han tror en av årsakene til nedgangen kan være den nye boliglånsforskriften.

– Etter innføringen av boliglånforskriften i 2014 måtte man egentlig avslutte BSU når man kjøpte leilighet. Dermed kan nedgangen i antall unge som sparer være et resultat av suksessen til BSU, sier han.

Nå trenger man ikke lenger avslutte BSU når man kjøper bolig.

UNDRES: Døskeland er usikker på om BSU treffer de som trenger boligsparing mest. Foto: Norges Handelshøyskole

Døskeland lurer på om BSU brukes av dem som faktisk trenger boligsparing.

– Det viser seg at de fleste som sparer i BSU har god råd. I tillegg eier over 40 prosent av dem som sparer i BSU allerede en bolig, sier han.

Han er usikker på hva som kan gjøre BSU til en bedre ordning.

– Det er ikke enkelt å lage slike generelle ordninger med skattefordel. En måte kunne kanskje være å øke skattefradrag og finansiert det ved at man ikke kan spare i BSU etter kjøp av første bolig.