På det meste satt nærmere 900.000 nordmenn og fulgte med på TV2-serien «Frikjent» med Nicolai Cleve Broch i hovedrollen. Selv om handlingen var lagt til den fiktive vestlandsbygden Lifjord, var mye av opptakene gjort i Årdal og Lærdal i Sogn og Fjordane.
Noe av handlingen utspilte seg også rett ved det idylliske Tyinvatnet, på hytta til rollefigurene Eva og William, spilt av Lena Endre og Ingar Helge Gimle. Til vanlig eies hytta av Siv Havro og Frank Robert Simon, opprinnelig fra Årdal, men bosatt i Bergen.
– Det startet med at noen fra produksjonsselskapet Miso film ringte og spurte om de fikk bruke hytta i serien. De hadde vært rundt i området og hadde kommet over vår. De var på jakt etter en moderne hytte, og da passet vel vår hytte, sier Frank Robert Simon.
Og moderne må den kunne sies å være, i alle fall sammenlignet med nabohyttene, både i valg av farger, materialer og arkitektonisk utforming.
– Vi har fått en del kommentarer, ikke minst etter at folk så hytta i «Frikjent». Men det er bare stas, det, sier Siv Havro.
Da Aina og Leif Næss ble spurt om å leie hytta på Myking, fikk de frie tøyler til oppussing
Familiested
Familiehytta ligger på 1000 meters høyde, drøye tre kilometer fra Tyinstølen, på veien mot Årdal, nærmere bestemt på Reikesteinodden. Her har familien til Siv Havro holdt hus siden begynnelsen av 1960-tallet.
– Jeg har vært her mye om sommeren, helt siden jeg var liten. Det var et samlingspunkt for hele familien. Her sto farmor ved komfyren og stekte kjøttkaker. Om sommeren kom slekten fra Sandefjord og Trondheim, da kunne vi være opptil 16 stykker samlet her, med hunder og undulater og alt mulig. Derfor var det viktig for meg å beholde plassen, sier hun.
Da hun overtok hytta etter sin bestemor, var meningen å bruke skallet på den gamle hytta og heller fikse den innvending. Da det viste seg at hytta hadde store setningsskader valgte de til slutt å rive og bygge nytt.
– Det var mange i familien som syntes akkurat det var litt ille. Men det har endret seg nå etter at den ble ferdig. Det er blitt en familiehytte, hvor vi alle samles. Bestemor, som gikk bort for halvannet år siden, trivdes godt i den nye hytta, sier Siv Havro.
Hytta sto ferdig i 2008, den gang uten innlagt vann. Det kom på plass først for fire år siden. Jobben med å tegne hytta gikk til familievennen og arkitekten Odd Arne Prestegård. Forutsetningen var å bygge den nye hytta på grunnmuren av den gamle.
– Arkitekten fikk i grunnen frie tøyler, samtidig som vi likte det han hadde gjort tidligere. Det eneste vi var opptatt av var å få ei praktisk hytte, og at vi ønsket å fange utsikten mot disse fantastiske omgivelsene, sier ekteparet.
Kjøpte hytte for tre år siden. Nå betaler den seg selv.
Lang periode
Men som så mange ganger før, arkitekter og kommuner deler ikke alltid synet på hva som passer seg når det skal reises en ny hytte som skal matche eksisterende hyttebebyggelse.
– Vi hadde en lang søknadsperiode, vi slet med å få den godkjent i kommunen, sier Frank Robert Simon.
Det første utkastet til arkitekten bød på en funkisinspirert hytte med pulttak.
Det ble ikke møtt med stormende jubel og serpentiner hos de kommunale beslutningstagerne.
– Vi hadde veldig lyst på en spesiell hytte, og vi likte funkisstilen. Det første forslaget hadde blant annet et tårn forbundet med en vindeltrapp. Det fikk vi ikke godkjent, selv om det ikke lå noe i reguleringsplanen som egentlig kunne hindret oss i en slik løsning. Sett i ettertid var den nok likevel kanskje litt for sprek, innrømmer paret.
Men etter nye runder, med nye utkast, sa både kommune og fylkeskommune ja til bygging.
– De tilbakemeldingene vi har fått fra folk går på at enten så liker de hytta, eller så synes de den ligner på en garasje. Det er helt greit det, humrer Siv.
Det viktigste er at familien på fem liker seg der oppe, selv marsvinet Lucky på seks år, synes å ha slått seg til ro.
– Jeg synes det er veldig kjekt at familien samles her oppe, sier Siv.
Hytta ble reist av ektemannen og hans bror, mens lokale snekkere sto for det innvendige arbeidet. Det hele endte på 1,6 millioner kroner.
– Jeg var til fjells nesten hver eneste helg en periode da vi drev med byggingen. Det var en kort periode etter at den var ferdig at vi ikke orket å tenke på hytta. Men det gikk fort over, sier Frank Robert.
Værhardt område
Nå tar de den fire timer lange turen fra Bergen så ofte de kan. Etter at det ble lagt inn vann og strøm brukes hytta året rundt.
– Vi er nok mer hyttefolk enn vi er friluftsfolk. Vi sitter ofte ute og griller om vinteren, gjerne mens vi fyrer opp stampen. Om sommeren går vi mye i fjellet. De som er aller ivrigst er Sivs foreldre. De er begge over 70 år, de flyr i fjellet hver dag, sier han.
Fra godværsdager ser du over vannet til veien som snirkler seg inn til Eidsbugarden, eller bort til Falketind og Uranostind, begge majestetiske 2000-meters topper. Men på ekstra vindfulle dager er det knapt en meter å se.
Er du en ivrig lytter av trafikkmeldingene fra veitrafikksentralen, er «Fjellovergangen Årdal–Tyin på fylkesvei 53 er stengt grunnet uvær» en slager på vinterstid. Uten at akkurat det ødelegger hytteidyllen for ekteparet fra Bergen.
– Det er et ganske vilt område, det blåser nesten alltid her oppe. Så, ja det er værhardt, vi kan egentlig ha fire årstider på én dag. Men samtidig er det utrolig flott å være her, bare denne utsikten er verdt alt slitet, sier ekteparet.
Glemte hytteboken
Trolig var også de ville omgivelsene grunnen til at Miso Film valgte seg nettopp Tyin som innspillingssted for hyttescenene. For selv om interiørbildene ble gjort i en hytte på Østlandet, var det utendørsbildene mange bet seg merke i.
Det eneste irritasjonsmomentet for familien sett i ettertid er at de glemte å legge frem hytteboken slik at skuespillerne fikk skrevet seg inn.
– De var jo her hele gjengen. Selv om de bare filmet utenfor veggene her, fikk de bruke hytta som varmestue. Hadde vi visst de skulle filme så mye fra hytta skulle vi absolutt ha lagt frem hytteboken, sier ekteparet.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hyttemagasinet.