En ny hagesesong står på trappene, og det er mye som kan gjøres allerede nå.
Begynn med å rake vekk løv og kvist. Men ikke sleng det i komposten, gjem rusket under hekker og planter. Ha litt jord på løvet om det er forblåst der du bor. Det gir god mat til jorden, ifølge gartner Morten Bragdø ved Randesund planteskole.
Er plenen fortsatt islagt kan man strø over grov støpesand eller rake over blad- og gressrester fra plenarealer som er tint, anbefaler tidligere slottsgartner ved Det kongelige hoff og nåværende daglig leder i Små Landskap AS, anleggsgartner Tor Smaaland.
Derfor er disse plantene svartelistet
Plenen:
Det viktigste du gjør med plenen er å unngå gjødsel, mener Bragdø. Han ga ut «Hageboka, enklere blir det ikke» i fjor, der han blant annet tar avstand til gjødsel og foreslår nye metoder.
Hver høst bør man rake løvet utover og klippe gresset ned i plenen. Dét kan sikre deg en fin plen.
Er plenen isbrannskadet (svidd) kan den repareres ved å rufse til de døde plenrestene med rive, tipser Smaaland om. Så nye frø eller skjær og tilpass ferdigplenbiter.
På denne tiden av året kan man fjerne mose med jernrive, tipser Bragdø om. Når det begynner å bli litt varmere, kan man ha en halvkilo plenfrø der mosen tidligere trivdes. Rak frøene ned i jorden og tråkk over. Pass på at jorden er fuktig.
– Kalk fungerer ikke. Det er totalt bortkastet. Hvis du vil ha en Oxford-plen, en superplen à la golfbane, kan du gjødsle med kalk iblandet kunstgjødsel, sier Bragdø.
– Problemet for mange er dårlig jord. Når vi lager nye plener, bruker vi 40 centimeter kompostjord blandet med 70 prosent natursand. Gress er en prærieplante som ønsker å ha røttene dypt nede i jorden, sier Bragdø.
Hageeiere vil ikke kvitte seg med planter regjeringen har svartelistet
Blomster og planter:
Tøm innholdet fra store sommerblomsterpotter i komposten eller bland jorden i kjøkkenhagen, anbefaler Smaaland. Deretter bør man børste og skylle ut gamle jordrester fra potten før man fyller med nytt. Ev. sprit opp den gamle jorden med noen never kompostert husdyrmøkk. Fyll opp med fersk jord.
Smaalands pottetriks: Fyll én sjettedel av pottehøyden med grus, løs Leca, gamle legoklosser, isoporbiter eller lignende. Dekk dreneringen med tekstil. Fire sjettedeler av potten fylles så med god blomsterjord. Den siste delen gir plass til å vanne uten å søle.
Han understreker at sommerblomster bør tas inn om natten på denne tiden.
Man kan begynne å plante når jorden er tørrere og det ikke er tel i bakken, erfarer Bragdø. Vurder om du vil bruke noe av plenen til grønnsaker.
Det er ikke nødvendig å luke, man bør heller plante så tett at plantene nærmest tar på hverandre. Åpen jord er sår i naturen og vil raskt bli et godt vekstområde for ugresset, ifølge Bragdø.
– Luking setter bedet tilbake til katastrofetilstand. Og når du planter bør du ikke gjødsle, det er ekstremt viktig.
Når lusene kommer, gjør norske hageeiere vondt verre
Bragdøs nye metode beskriver han selv som «revolusjonerende»:
Lag et bredt hull i bedet. Potten eller klumpen du skal plante skal stå på bunnen.
Ha brunt løv, løvetannblader, kløverblader og råtne kvister i hullet sammen med flere råtne epler, kvister, fersk fisk i terninger blandet i jord, og tang om man har. (Redd for rotter? Fisk er ikke favorittmaten, mener Bragdø. Og små biter med fisk iblandet jord oppdages neppe.)
Fyll hullet med vann og dryss jord i «suppen». Rør litt med en pinne og dryss jord i blandingen. Ha på mer vann og jord. Vannet tar med seg jordpartikler ned mot plantens røtter og planten får enormt god kontakt med jorden, ifølge Bragdø.
Ikke tråkk ned jorden rundt planten, nå skal den sitte som den er sugd fast.
Smaaland anbefaler at man planter ulike planter hvert år. For hvert år med samme planter i samme jord øker sjansene for sykdommer med det dobbelte.
Luksus med 35 kvadrat: Dei fekk både hav, hage, peis og gode hyttenaboer
Beskjæring:
Man kan børste vekk lav og mose fra trærne på denne tiden. Der kan det gjemme seg sopp og insektsegg, ifølge Bragdø. Man kan også skjære vekk tørre og døde kvister, men ikke friskt vev.
Han advarer mot å beskjære trær, planter og busker om våren eller vinteren.
– Du etterlater et sår som står åpent for sopp og bakterier. Planten er ikke i stand til å danne sårvev. Det gjelder også for frukttrær, sier Bragdø.
Frukttrær: Når kartene har begynt å sette seg, et stykke ut i juni, kan man beskjære, mener Bragdø. Beskjær gjerne grenene som skygger for frukten. Det gir bedre smak. Frukttrær kan danne «heksekoster» med nye skudd om de beskjæres for tidlig. Fjern «heksekostene» i juni.
Bærbusker: Beskjæres etter bæring.
Roser: Ikke beskjær om våren. Nesten samtlige røde, gule og oransje klaseroser er så svake at man burde kaste dem, mener Bragdø. De er de eneste rosene som må beskjæres om våren og gjødsles for å holde seg. De andre rosene kan du beskjære i høyden april/mai og så faglig beskjære i slutten av juni mot begynnelsen av juli.
Smaaland mener alle former for beskjæring kan utføres før knoppene har svellet. Når de har kommet seg ut av vinterskallet og begynt å danne blader.
Når det gjelder roser anbefaler Smaaland å skjære vekk alt svart, det er dødt og frossent. Legg snittet like over den nest øverste, svulmende knoppen. Grenstumpene som står igjen bør ikke være særlig mye lenger enn 20–30 cm. Knoppene som står igjen bør vende i ulike kanter. Dekk podestedet med jord og torv om det er kommet til syne.