Neste uke starter en ny serie av programmet Arkitektens hjem – denne gang handler det om hytter. Selv har programleder Charlotte Thiis-Evensen bygget hytte på Skåtøy rett utenfor Kragerø. Hytta skiller seg ut i Kragerø-skjærgården.
– Noen kaller hytta for en ribbevegg, ler hun og ser seg rundt i allrommet.
Her er åpen kjøkkenløsning, spiseplass og en sofakrok, hems og peisovn. Hytta inneholder dessuten soverom, gjesterom, arbeidsværelse, bad og et anneks primært til lagringsplass.
Hytta er bygget i betong, glass og tre og har et ultramoderne uttrykk. Den er kledd med Kebony, vil bli grå etter hvert og gå mer i ett med landskapet. Skap, hyller og møbler er bygget i gran, det er også gran i veggene og trekonstruksjonen i taket. Betong er ellers hovedelementet.
Kontraster
Takhøyden varierer fra rom til rom, fra 2,40 til 2,75 meter. Boarealet er på 69 kvadratmeter, tomten er på 700m2 og hytta ligger bare 20 meter fra vannskorpen.
Horisonten ser vi klart og bølgeskvulpet fra bryggekanten er innbydende. Et gammelt, hvitt skipperhus er nærmeste nabo, så her snakker vi om kontraster.
– Det er som å bo i en skulptur. Lyset faller ulikt hver dag. Jeg oppdager hele tiden noe nytt her. Det er dristig arkitektur – det er som et smykkeskrin, sier Thiis-Evensen entusiastisk.
Arkitekten fikk to dager på å bestemme seg for om han ville kjøpe tomten. Ett år senere sto hytta ferdig.
Fikk omgjort boplikten
Da tomten ble kjøpt var den regulert til helårsbolig med boplikt, og eierne måtte søke kommunen om unntak fra boplikten.
– Totalprisen ble mye dyrere enn vi hadde regnet med, og det er jeg glad for at vi ikke visste. Det er dyrt å bygge på en øy, alt av materialer måtte fraktes med lektere, så det var et veldig fordyrende element i byggeprosessen, sier Thiis-Evensen.
– Vi tok en stor risiko da vi kjøpte en tomt med boplikt. Hadde vi ikke fått fritak fra boplikten, måtte vi ha solgt tomten. Det sto et bolighus her som opprinnelig hadde vært et hønsehus, men som hadde stått ubebodd i ti år.
En helårshytte
Thiis-Evensen spiller på mange strenger; hun er utdannet litteraturviter fra Blindern, jobber som journalist og programleder i NRK og driver med egne kunstprosjekter. Kunstneridentiteten er sterk. Sammen med komponist- og forfattermannen Eivind Buene har hun satset på en helårshytte, der begge kan jobbe i lengre strekk av gangen.
– Hva var viktig da du skulle bygge din egen hytte?
– Det var viktig med mange overnattingsplasser, så vi kan ha gjester. Også ville vi ha en hytte som vi kan bruke hele året. Dette er en hytte som vi aldri kommer til å lukke for vinteren, sier hun.
Det er værhardt på Skåtøy, så derfor er det laget flere sitteplasser hvor man kan plassere seg etter vind- og solforhold.
– Har du en visjon om hva hytta skal være for familien?
– Det er fint hvis hytta kan bli et samlingssted for venner og familie. Men dette er også et sted vi ønsker å arbeide med kunsten og det er et kjærlighetssted. Det er stille her, det er få forstyrrelser og det er fint for oss begge. Eivind har fått et eget arbeidsrom å komponere i.
– Jeg har inntrykk av at stadig flere søker seg mot roen, mot det kontemplative. Det behøver ikke være en hytte, det kan like gjerne være et telt i skogen eller en campingvogn som ligger i strandsonen. Eller yoga og meditasjon. Jeg tror vi trenger mer stillhet og fravær av stress i denne flermediale tiden.
Full frihet til arkitekten
Eierne ga ikke mange føringer til arkitekt Nils Ole Bae Brandtzæg og kollegene i Atelier Oslo.
– Det handler kanskje om at vi er kunstnere selv, vi ville gi arkitektene stor frihet. Og er det en ting jeg har lært mens jeg har jobbet med arkitekt-programmene, så er det at man ikke bør forstyrre arkitekten i prosessen, sier hun.
– Selv om vi ga minst mulig føringer, så har vi hatt tett dialog med arkitektene. De er veldig grundig og går helt ned i alle detaljene.
– Hva la dere vekt på da dere valgte arkitekt?
– Vi ville ha en litt modig arkitekt og gjerne en fra den yngre generasjonen. Firmaet Atelier Oslo tegner nye Deichmanske hovedbibliotek og står for en estetikk vi liker godt.
Samspillet mellom natur og arkitektur er viktig, og hytta er forsiktig plassert i terrenget.
– Med så mye glass og betong, var du ikke redd for at det skulle bli et kaldt uttrykk?
– Jo, selvfølgelig, men det synes jeg ikke det er blitt. Det er en blanding av glassveranda og lune rom. Det er varmekabler i gulvet, vi kan ha lune gardiner og treverket gjør det varmere. Det lille badet gir virkelig en hyttefølelse.
På ferieøya har de sin egen «Mummidal»
– Har du drømt om hytte lenge?
– Jeg har drømt om hytte siden mormor solgte det som var familiehytta på Fluer rett i nærheten her. Den ble solgt da jeg var 16 år gammel, og helt siden den gang har jeg drømt om hytte. Det er noe med minnene fra barndommen.
– Det handler om lyden av vann som slår mot brygga. Barndomshytta var også på en øy. Det handler om å være frakoblet og ikke høre billyder. Hytteminnene sitter i kroppen, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg her og nå – etter så mange år, kan gjenoppleve det.
– Når jeg legger meg ned på brygga kommer barndomsminnene. Det er veldig norsk, dette med hyttekultur. Det har jeg tenkt mye på mens jeg laget hytteprogrammene.
– Har dere innført noen hytteritualer?
– Ja, jeg tar morgenbad, selvfølgelig. Så ligger jeg gjerne på svabergene, det er helt fantastisk. Ser på utsikten og tar morgenkaffen ute. Jeg har en dragning mot horisonten, enten det er sen kveld eller tidlig morgen.
– Hvordan er dere blitt mottatt her?
– Veldig bra og med stor nysgjerrighet. Folk synes hytta er litt rar og noen kaller den for en ribbevegg og tror vi må like at folk ser inn på oss. For meg er hytta som en skulptur, som et kunstverk.
Interiør fra 70-tallet
Interiøret inneholder mange elementer fra 70-tallet.
– Jeg har mye Porsgrunn Porselen som jeg fikk da mamma døde for 1 ½ år siden. Jeg har til og med oransje kreppdynetrekk etter henne. En hytte bør inneholde en historie og noe personlig. Alle jær-stolene er også etter mamma.
– Hva har du lagt mest vekt på med innredningen?
– Det skal være godt og solid. Estetikk er viktig. Det er 70-tallsstil her og mye som minner om min egen oppvekst i Porsgrunn. Møbler fra denne tiden har en slags varme i seg. Jeg er veldig opptatt av farger, liker turkis, oransje og rødt. Det er veldig få møbler vi har valgt selv, i og med at nesten alt er skreddersydd.
Gjenbruk og brukte møbler
Familien liker gjenbruk og har bare brukte møbler, bortsett fra taklampen som er ny. Den er laget av designeren Heidi Buene. På arbeidsværelset er sofatrekket fra farmors gamle gardiner.
– Det må være koselig. Alle hopper opp i sofaen og sønnen min på 17 år elsker å være her. Han er så stolt av stedet.
– Viktig å tilpasse seg landskapet
Arkitekt Nils Ole Bae Brandtzæg og kolleger i Atelier Oslo står bak den originale og nyskapende hytta på Skåtøy.
– Det er en utrolig flott tomt, så vi var opptatt av å tilpasse oss landskapet, topografien og naturen for å utnytte stedets kvaliteter.
Brandtzæg sier det ble først gjort en detaljert oppmåling så man kunne tilpasse seg de ulike nivåene på tomten uten å ødelegge noe.
Betonggulvene blir nesten som en forlengelse av svabergene, og gjør at hytta knytter seg til flere uteplasser i ulike nivåer.
– Dette bidrar til en unik opplevelse av stedet når man beveger seg rundt i hytta og løser opp skillet mellom inne og ute, sier han.
– Betongen tilpasser seg landskapet på en detaljert måte. Trekonstruksjonen i tak og vegger filtrerer lyset og skaper solavskjerming.
– Har det vært spesielle utfordringer underveis?
– Det er mange utfordringer knyttet til det å bygge på en øy. Vi har for eksempel ikke hatt noen lastebil eller gravemaskin tilgjengelig, så alt arbeidet er gjort manuelt. Men det har vært en veldig spennende prosess, sier Brandtzæg.