— God morgen! Det ble sent i går. Vil dere ikke ha litt mat?
I frokostsalen til Brundby Hotel er Turid Hanevold Nielsen solen selv, til tross for seks timers søvn.
Et halvt rugbrød med ost og en hel kopp kaffe senere er hun klar for en ny dag på hotellet sitt.
Brundby er Danmarks eneste «rockehotell», og toppsuiten heter selvsagt Stairway to heaven.
Foruten turister, sjekker også musikere inn hele året for rekreasjon, inspirasjon og øving, gjerne med en konsert i enden.
Lavalampen og dorulldukken er to av dem:
Retro: Du har ikke glemt disse gamle tingene...?
Tre generasjonerMusikken har alltid vært i livet til 66 år unge Turid Hanevold Nielsen.
Fra hun flyttet fra Asker og Norge for 45 år siden og drev hotell og restaurant med sin daværende ektemann, til hun var med å starte Skanderborgs Smuk-festival på 80-tallet og lage mat til artistene – til hun overtok det falleferdige badehotellet på øya Samsø på Jylland i 1994.
Hun restaurerte det selv hver dag i åtte måneder.Hotellet er ikke med i en kjede, men lever godt takket vært hardt arbeid fra tre generasjoner.
Sønnen Rasmus er med i det daglige, og barnebarnet Magnus på 15 står i oppvasken.Nielsen møter alle slags musikere. Historiene er mange, og noen av de hyggelige kan deles.
Fergemannen på Svinesund: - Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig
Stort å møte Ringo Starr— Kona til James Brown fikk dilla på kakaomelk, og fikk med en kasse hjem. Prince fikk et rom dekket i lilla og lavendel, og han spiste som de andre artistene av buffeten. Det største var å møte Ringo Starr, som jeg alltid har likt best fra Beatles. En veldig vennlig mann, som ønsket å spise mye grønt og var oppriktig interessert i Danmark.
Drivkraften til å stå på døgnet rundt for musikerne, er respekten og kjærlighet til musikk og musikerne som skaper noe fra hjertet.
Funkishus i betong: Folk spør fremdeles om de skal sparkle og pusse betongveggene, men det skjer ikke
12 mål hage
Turid Hanevold Nielsen er klar for å vise oss det vi kom for.
Nemlig å se hva hun bruker den bitte lite fritiden til.
Rett bak hotellet har hun selv tegnet sitt norskinspirerte trehus og den 12 mål store hagen.66-åringen har tegnet, spikret, hamret, sådd, spadd, klipt og luket det meste selv.
— Som hotelleier og konsertarrangør slapper jeg av når jeg kan tenke ut nye kreative ting og være i hagen. Jeg bruker å si at jeg har 4-timers ferier der, sier hun og ler godt mens vi går de få minuttene opp det som i Danmark må kalles en bakke.
Trangen til å skape noe har hun og søsteren Ingjerd Hanevold felles.Hun er en norsk kunsthåndverker, smykkekunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og mens vi er inne på familie, ja – skiskytter Halvard Hanevold er også i slekten.
Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt
Måtte ha et trehus
Vi lukker opp en liten grind, og ser rett på et mylder av en hage.
Det er krukker i alle fasonger, størrelser, farger og materialer.Blomster, roser, potteplanter, frukttrær, mandeltre, ferskentre, store steiner bygget opp som kanter og fisk.
Smijernstoler og bord, trebenker på hagens mange nivåer. Hundrevis av koriander.
Agapanthus-liljer blomstrer blått. For 12 år siden så det ikke slik ut.— Jeg ville ha hus øverst på bakketoppen og hage på resten. Huset måtte være i tre som i Norge, ikke mur som er vanlig i Danmark. Jeg tegnet det selv, og alt ble litt sånn på slump. Ikke helt gjennomtenkt, ville nok min søster sagt, sier Turid og ler godt.
Landskapsarkitektens frodige hage: Mye på liten plass
Lite budsjett
Huset er hun godt fornøyd med, og fra kjøkkenet ser hun det viktigste.
— Det kjekkeste var skapelsen av hagen. Jeg visste at jeg ville ha et redskapsrom, en hagestue, et planterom og mange små hyggekroker. For meg er det selve prosessen som er en glede, det å skape. Men det har tatt tid. Her var det skråninger, mye jord og ingen sjø. Jeg hadde heller ikke et stort budsjett. Alle steinene jeg har bygd kanter og rammet inn hagen med, har jeg for eksempel fått fra bøndene på øya.
På en 12 mål hage er det plass til litt av hvert, skråning eller ei.
Det var én ting som raskt kom på plass, og som var en nødvendighet for Turid.— Jeg måtte ha en egen dam med koikarper. Jeg elsker å fiske, helt fra barndommen i Asker. Jeg har 12 karper, som har fått 500 barn. Det er fiskehegrer her, men jeg beskytter dem mot fuglene ved å grave dypt slik at hegren ikke har noen steder å sitte. Den er her, men kan bare spankulere rundt. Den typiske feilen folk flest gjør, er at de lager dammen for slakk fremfor rakt ned.
Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus
Målet er at alt skal spises
Urte— og grønnsakshagen ligger også hjertet nært.
Et stort område er dedikert til dette, og nylig kom også urteskiltet opp.
Selvlaget det også, med plankerester fra husbyggingen.
— Jeg er vokst opp med en stor urtehage, og vi spiste alltid daglig tre typer grønnsaker. Målet er en hage hvor alt kan spises. Jeg nyter å gå en tur i den, spise en tomat, solbær, asparges, gulrot, brønnkarse og snart også kiwi. Jeg bygger et espalier nå så de kan få klatre i vei.Hun får ikke mye tid til å drikke vin, men det er kjekt å være sin egen vinprodusent.
— Rondo er egnet for dansk klima. I år har de jeg plantet ved husveggen vokst fint, men på selve marken blir det ikke et godt år. I fjor fikk jeg 75 kilo druer, og av det ble det 60 halvflasker med portvin. Jeg har enda noen igjen!
Bygget anneks i hagen: Som et avansert telt veldig nært hjemmet
Ugresset har sitt liv
Hagen er en lidenskap. Stikksagen er favorittverktøyet, og det er stadig prosjekter på gang.
— Jeg har en helhetsplan, men det er et stykke igjen før jeg er ferdig altså. Jeg elsker å bygge små hus, og jeg kaster aldri materialer.
Den største utfordringen for henne, foruten snegler, er en gjenkjennelig størrelse.— Ugress. Når du bygger hus på en gammel bakketopp som har vært mark til en gård, kommer det frem en milliard merkelig frø.
Når tiden ikke strekker til, slik som i de travle sommermånedene, har hun uansett akseptert at ugresset lever sitt eget liv.
— Jeg stresset veldig med det før, men det går bedre nå. Jeg har lært å slappe av og må akseptere at ugresset gror fortere enn jeg klarer å ta det. Hotellet kommer i første rekke!